Anders Johansen | Sjefstrateg Danske Bank Norge

Samtidig har året som er gått vist at Putin hadde undervurdert Ukraina akkurat slik vi sa. Det ga en viktig læring - vestlig rasjonalitet passet dårlig med tankesettet i mange andre kulturer.

Etter ett år med krig går våre tanker først og fremst til befolkningen i Ukraina som har lidd, og fortsetter å lide enormt under denne krigen. Ukraina ødelegges i stadig økende grad av krigshandlinger. Russerne har systematisk angrepet både infrastruktur og sivile. Tapene er store, og ifølge amerikanske kilder var over en million Ukrainere deportert til nord-østlige deler av Russland i midten av 2022. Ord blir fattige i en slik sammenheng.

Hva har vi lært av krigen?

For oss i Norge, Europa og USA, har krigen medført varige endringer av en del forhold. For det første er det blitt åpenbart at Europa har en energiutfordring. Europa, med Tyskland i førersetet, hadde i økende grad basert seg på billig russisk gass. På NHOs årskonferanse innrømmet de at det var en feil. Om noen år vil de trolig ha bygget opp nok LNG eksportkapasitet i andre deler av verden og nok importkapasitet i Europa til at den akutte mangelen blir løst. Men prisen er betydelig høyere enn den var.

Krigen markerte også et viktig geopolitisk vendepunkt. Fra Sovjetunionen falt i 1991, og Kina ble en del av WTO i 2001, var verden blitt stadig mer globalisert. Stadig ble forsyningskjedene mer spesialisert, globale og basert på «just in time» prinsipper. Den æraen er nå definitivt over. Målt ved hvor raskt etter invasjonen vestlige ledere igangsatte kraftige sanksjoner som å fryse sentralbankreservene til Russland, var det ingen tvil om at de var ganske godt forberedt på dette. I ettertid har også forholdet mellom Kina og USA surnet til, og er nå på sitt mest spente siden Jimmy Carter etablere «one China Policy» i 1979.

Det siste året er Russland blitt en pariastat. Det kommer de høyst sannsynlig til å forbli i overskuelig fremtid. Vestlige selskaper har trukket seg ut, og mange unge menn og intellektuelle har forlatt landet i et forsøk på å unngå verneplikt og «brain drain». Før 2022 var Russland en viktig del av mange av våre forsyningskjeder, det er nå langt på vei gjort om. Det samme gjelder til en viss grad Kina.

Krigen i Ukraina har forsterket de globale inflasjonsproblemene. Spesielt gjelder dette i Europa der LNGprisene (gass) er blitt betydelig høyere. Dette vil også smitte over på alle andre globale importører av LNG. Russlands viktige posisjon som verdens tredje største oljeprodusent drar også i den retningen. Det samme gjelder Russland og Ukraina som store produsenter av matvarer som korn.

Tre ulike scenarier for fremtiden

Det er i utgangspunktet tre mulige veier fremover. Vårt hovedscenario er en langvarig låst konflikt. Det vil si at konflikten gradvis trappes ned, men at man ikke får noen endelig avklaring på situasjonen. Alternativt kan krigen eskaleres av en av partene. Mange eksperter tror på nye voldsbølger når det nærmer seg sommeren og det blir lettere å flytte tropper rundt i Ukraina, ettersom telen har gitt seg. NATO-land har fortsatt å forsyne Ukraina med våpen, og det er nå flere titalls tusen Ukrainske soldater til trening i ulike NATO-land. Om ikke Ukraina angriper vil nok Russland ta et slikt initiativ. Vi kan dessverre heller ikke utelukke at Russland i en presset situasjon kan ty til atomvåpen.

En fredelig utgang på krigen vil være det beste utfallet for både Ukraina og Europa. Så lenge Putin sitter ved makten er ikke utsiktene for dette særlig gode, med mindre han kan komme ut av krigen med æren i behold på et vis. Da kan han ikke bli presset så mye lenger bakover enn det han er nå.

En fredsavtale vil trolig være avhengig av at NATO / Vesten blir så presset økonomisk at de er villig til å overtale Ukraina til å gå til forhandlingsbordet med et alternativ som Putin kan formidle som en seier i Russland. For at NATO / Vesten skal presses dit må trolig Russland påføre vestlige nasjoner mye større kostnader i form av høyere energipriser enn det de har lyktes med nå. For Putin har vinteren vært skuffende mild og således gjort situasjonen mye bedre for Europas gasspriser. Men Putin har allerede varslet at han vil redusere eksporten av olje til land som støtter embargoen.

Før konflikten startet produserte Russland i overkant av 10 millioner fat olje om dagen. 4 av disse ble eksportert som råolje og ytterligere 1-2 som ferdige produkter. Dersom Russland stopper eksport på hele, eller betydelige deler av dette, vil det medføre betydelig høyere oljepriser. Enn så lenge har all russisk olje funnet veien ut til global etterspørsel via andre veier enn tidligere.

Etter ett år med krig er det derfor få tegn til en avklaring, og konsekvensene for matpriser og matproduksjon er fortsatt en risiko som ikke bør undervurderes. Samtidig vet vi i hvert fall at vestlige land har stilt opp på en måte jeg er positivt overrasket over, og i forrige uke var det bred politisk enighet om støtte fra Norge til Ukraina i flere år fremover.

Jeg krysser fingrene for at jeg slipper å ta en ny oppsummering om ett år.