Jeg skal ikke gjenta til det kjedsommelige at kriser kommer og går, men at den tålmodige og langsiktige aksjeinvestoren som regel består. Eller at å selge seg ut i dårlige perioder normalt medfører at man også går glipp av de avgjørende beste dagene. Men da er det snik-nevnt likevel. 

I dag forsøker jeg å hjelpe til med å rydde litt opp i den kaotiske informasjonsjungelen som rammer oss når overskriftene stiger i størrelse og endrer farge til rødt. Hva er det som egentlig påvirker markedsutviklingen, finnes det lyspunkter og hva tenker vi om det som skjer?

Hva er lyspunktene?

Basert på markedsutviklingen i år skulle man to verden er på full fart inn i en økonomisk krise. Dette er ikke et syn vi deler og selv om vi tror markedene vil fortsette å bevege seg to skritt frem og ett tilbake, ser vi et bedre potensial i aksjer enn i obligasjoner de neste tolv månedene.

• Verdensøkonomien mister litt fart, men vil holde seg sterk også i 2019. Vi mener faren for en økonomisk krise de neste tolv månedene er veldig liten. Kraftig renteoppgang har gjerne vært bidragsyter til historiske nedturer, men det er få tegn til at inflasjonen skal akselerere og gi sentralbankene grunnlag for noe annet enn en forsiktig normalisering av rentene.
• Veksten i selskapenes inntjening vil avta noe sammenlignet med i 2018, men vil likevel være sterk nok neste år til å understøtte en positiv utvikling i aksjemarkedet. Det forventes rundt 9 prosent vekst i inntjening per aksje globalt både i 2019 og 2020.
• Usikkerhet rundt vekstutsiktene bidrar til at markedsrentene har falt tilbake. Den tiårige statsrenten i USA er på 3,07 prosent, ned fra 3,25 prosent tidlig i oktober. Dette demper noe av rentefrykten i finansmarkedene samtidig som det er positivt for obligasjonskursene.
• Trump har gitt uttrykk for at han ønsker og håper på en avtale i handelskonflikten. Kina skal ha sendt en liste over ting de er villige til å endre på. Begge parter ønsker en sunn økonomi. En løsning kan gi en markant positiv impuls til økonomien og til finansmarkedene.
• 2018 går mot å bli det verste året for aksjer og obligasjoner samlet sett siden 2008. For aksjer betyr dette at mye negativt allerede er priset inn i kursene og at gode økonomiske eller politiske nyheter kan bli en katalysator for oppgang. For selskapsobligasjoner betyr det at de har blitt mindre dyre og at forventet renteavkastning har økt.
  
  

Hva skaper bekymring?

• Selv om amerikansk økonomi har vist styrketegn i 2018 er investorene mer opptatt av hva som skal skje, enn hva som har skjedd. Kombinasjonen av lavere sannsynlighet for mer finanspolitisk smøring etter mellomvalget, en sentralbank som virker bestemt på å heve renten videre, samt fallende aksje- og obligasjonskurser, gir frykt svakere vekst i 2019.
• Det er ingen krise i europeisk økonomi, men oppblomstringen fra 2017 har visnet. En vekstindikator fra industrisektoren har falt i ni av ti måneder i år. Selv om arbeidsledigheten er den laveste siden før finanskrisen, skaper Brexit, Italia og handelskonflikten usikkerhet.
• Kina og Emerging Markets bekymrer ettersom en sterk dollar og stigende renter øker presset på låntagere med gjeld i dollar. Kinesisk økonomi har i tillegg vært preget både av innstrammende politikk fra myndighetene og handelskonflikten med USA. Myndighetene har igangsatt stimulerende tiltak for å stabilisere økonomien. Valutasvekkelse er positivt for eksportsektoren og gir en positiv impuls til statsfinansene, selv i Tyrkia og Argentina.
• Hva tenker vi? Med mindre turbulensen i finansmarkedene utløser en negativ spiral som demper vekstratene ytterligere, forventer vi en fortsatt sunn verdensøkonomi i 2019. Vi tror faren for en økonomisk krise er liten det neste året, og at USA, Europa og Kina vil få en «myk økonomisk landing». I USA vil finanspolitikken fortsette å gi støtte, privat forbruk forblir en bærebjelke i europeisk økonomi og tiltakene i Kina vil etter hvert begynne å virke.

2018 er det første året etter finanskrisen hvor sentralbankene og rentenivået går fra å være en støtte for finansmarkedene, til å bli et uromoment. At rentene er på vei opp skyldes at arbeidsmarkedene vestlige økonomier er strammere, noe som forventes å føre til høyere lønnsvekst og inflasjon. At styringsrentene er på vei opp samtidig som vekstutsiktene svekkes, er en bidragsyter til urolighetene i finansmarkedene.

• I USA er arbeidsledighetsnivået det laveste siden 1969 og lønnsveksten den høyeste siden 2009, noe som gir FED grunnlag for å heve styringsrenten videre. Amerikanske renter har stor påvirkning på rentenivået i resten av verden. Selv om styringsrenten er på rekordlavt nivå i Eurosonen og Japan, forventes det at stimulansene gradvis vil reduseres.
• Investorene er også bekymret for sentralbankenes manglende kapasitet til å stimulere økonomien ved neste økonomisk krise. Ved historiske resesjoner i USA har sentralbanken i gjennomsnitt kuttet styringsrenten med 5 prosentpoeng. Nå er renten 2 prosent og vil trolig være på 3 prosent i juni neste år. I Eurosonen og Japan er styringsrenten nær null prosent.
• Hva tenker vi? Stigende renter trenger ikke være negativt for aksjemarkedet så lenge dette sammenfaller med gode utsikter for vekst og selskapsinntjening. Vi tror «verdens viktigste rente», den på amerikanske statsobligasjoner med ti-års løpetid vil stige til 3,5 prosent innen seks måneder, men deretter ikke stige mer. Så fremt amerikansk økonomi vokser med 2.5 prosent, som er vårt anslag for 2019, bør ikke dette være til hinder for positiv aksjeavkastning. Det er likevel en utfordring at usikkerhet blant investorene kombinert med høyere rente på sikre renteplasseringer, kan gjøre aksjer mindre attraktive.

Selv om politisk risiko normalt er å anse som støy for finansmarkedene, mister denne regelen sin gyldighet når politiske beslutninger får direkte økonomiske konsekvenser.

• Handelskrig gjør lite for å endre handelsbalanser, noe Trump har et sterkt ønske om, men bidrar derimot til svakere økonomisk vekst, i hovedsak via stigende priser som demper kjøpekraften for husholdninger eller trekker ned fortjenestemarginene i næringslivet. Handelskonflikter kan i tillegg føre til at bedrifter og husholdninger blir mer forsiktige med investeringer og forbruk, som også demper veksten i økonomien. Når Trump fremtrer som uforutsigbar blir det vanskelig å beregne utfallet av konflikten, noe som er uheldig ettersom konsekvensene av en eventuell eskalering vil avvike betydelig fra en konstruktiv løsning.
• Brexit har begrenset økonomisk betydning utover Europa, men situasjonen preges likevel av uforutsigbarhet og potensielle negative konsekvenser for britisk økonomi ved en «hard Brexit». Brexit faller også inn under en den nasjonalistiske og proteksjonistiske retningen i det politiske landskapet. Dette er bekymringsverdig ikke bare med hensyn til potensialet for geopolitiske spenninger, men også viljen til å koordinere innsats ved økonomiske kriser. 
• Italiensk politikk er normalt ganske kaotisk, men nå står forholdet mellom Italia og EU på spill. Skulle den italienske regjeringen nekte å føye seg etter kravet om finanspolitisk ansvarlighet, kan Italia straffes hardt av investorer og kredittratingselskaper. Blir resultatet en økonomisk krise kan dette gjenopplive eksistensielle spørsmål rundt euro-samarbeidet.
• Hva tenker vi? Både Trump og Xi Jinping har insentiver til å unngå en økonomisk nedtur utløst av en eskalerende handelskrig. For Trump vil fremgang i økonomien og i aksjemarkedet kunne være en forutsetning for gjenvalg i 2020. Mellomvalget i november viste den kinesiske presidenten at det ikke er utenkelig at Trump kan bli sittende ved makten i ytterligere seks år, noe som burde være motivasjon til å finne en snarlig løsning. De to herrene møtes ved G-20 møtet 30. november, og vi tror det er 60 prosent sannsynlighet for en avtale som markerer begynnelsen på slutten av handelskonflikten. Når det gjelder Italia og Brexit, er vi mer bekymret for førstnevnte enn sistnevnte, og tror signaler fra regjeringen om økt vilje til å justere budsjettet kan være et steg i riktig retning.

Oljeprisen er nesten alltid en bekymringskilde, avhengig av om det er de som selger eller kjøper man snakker om. Fra 86 dollar fatet tidlig i oktober har oljeprisen nå falt til 63 dollar. Det er flere årsaker til fallet, men oppsummert er dette mer positivt enn negativt for de økonomiske utsiktene.

• Mange trodde Trump ville være streng i innføringen av sanksjonene mot Iran og at oljeeksporten derfra ville falle betydelig. I mellomtiden maste Trump på OPEC om at de måtte øke oljeproduksjonen for å kompensere for mindre olje fra Iran. Når da oljeproduksjonen ikke bare i OPEC, men også i Russland og USA steg mer enn forventet, samtidig som Trump overraskende ga åtte land tillatelse til å fortsette å kjøpe iransk olje, gikk fra vi fra frykt for oljeunderskudd til frykt for oljeoverskudd i løpet av en drøy måned. Når finansmarkedene i tillegg er turbulente og mange er redd for svakere vekst i verdensøkonomien neste år, faller både viljen til å ta risiko og ikke minst forventningene til vekst i oljeetterspørselen. På sett og vis en perfekt storm for olje de siste ukene.
• Hva tenker vi? Med utsikter til at Saudi-Arabia og OPEC kan reversere noe av den økningen de har hatt i oljeproduksjon de siste månedene etter møtet 6.desember, samt at lavere oljepriser i seg selv stimulerer til økt etterspørsel, ser vi ikke for oss videre fall i oljeprisen. Lavere oljepriser er positivt for importavhengige økonomier, som land i Emerging Markets som i år har lidd under sterkere dollar, høyere renter og oljepris. Vi tror dollaren vil svekkes mot flere andre valutaer det neste året, noe som vil understøtte både oljeetterspørselen og bidra til en mer balansert kapitalflyt i den globale økonomien. Lavere oljepris gir også et negativt bidrag til inflasjonen i USA, og i kombinasjon med fortsatt sterk dollar, kan det føre til at FED hever renten mindre enn fryktet og at fremgangen i økonomien fortsetter lenger.

Svakhetstegn i kredittmarkedene er ansett som et faresignal for aksjemarkedet. Tendensen er nå at investorene krever høyere rente for å låne penger til selskaper som utsteder obligasjoner. Rentekravet stiger fordi usikkerheten rundt selskapenes evne til å betjene gjelden øker, noe som bidrar til at verdien av eksisterende obligasjoner faller, fordi disse har en «for lav» løpende rente.

• Både for selskapsobligasjoner med høy og lav kredittverdighet har rentekravet (risikopremien) steget. Nivåene løftes fra til dels ekstremt lave nivåer. På den ene siden betyr dette høyere finansieringskostnader for selskapene, som igjen kan presse lønnsomheten. På den andre siden betyr det mer attraktive muligheter for investorene. Eksempelvis gir globale obligasjoner med lav kredittrating (high yield) en løpende renteavkastning på 7 prosent, mens amerikanske obligasjoner med høy kredittrating gir 4,5 prosent.
• Hva tenker vi? Stigende risikopremier i markedet for selskapsobligasjoner er en naturlig reaksjon når finansmarkedene blir mer turbulente og de økonomiske utsiktene mindre sikre. Vi er likevel langt unna et nivå for kredittmarkedet gir et krisevarsel, og får vi rett i fortsatt robust verdensøkonomi fremover, tror vi det høyere avkastningsnivået etterhvert vil friste investorene og bidra til en stabilisering i kursene.

Dette dokumentet er utarbeidet av Wealth Management i Danske Bank. Det er Finanstilsynet som fører tilsyn med våre markedsaktiviteter i Norge. Dokumentet er et markedsførings-dokument. Det betyr at det ikke er utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Historisk avkastning er ingen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Produktinformasjonen i dokumentet er ikke ment som en personlig anbefaling til mottageren. Det foreligger ingen restriksjoner mot handel i forkant av utsendelse av markedsførings-materiale. Forfatteren av dette dokumentet kan motta bonus eller annen provisjonsbasert godtgjørelse knyttet til tilretteleggingen av-, utviklingen av- eller tegning/salg av finansielle produkter generelt eller til finansielle produkter omtalt i dette dokumentet. Dette dokumentet må ikke betraktes som et tilbud om kjøp eller salg av det finansielle produktet. For en fullverdig beskrivelse av produktet, henvises det til prospekt på de underliggende verdipapirfondene. Investor anbefales å sette seg grundig inn i disse dokumentene før en investering foretas.