1. Vi slutter å snakke om inflasjon

Inflasjon har vært et stort tema blant økonomer, investorer, og folk flest de siste årene. Men i løpet av 2024 gidder vi ikke snakke om inflasjon mer. Inflasjonen blir nemlig like liten og ubetydelig som den var før koronapandemien, da dette var et begrep som ikke betød noe i hverdagen. Blant noen økonomer vil det nok kunne komme en diskusjon. Der den ene siden, som har insistert på at inflasjonen er midlertidig, vil mene at de fikk rett til slutt. Og den andre siden, som nok vil mene at inflasjonen var langvarig og kun kom ned på grunn av sentralbankenes inngripen med kraftige renteforhøyelser. Ikke forvent at de blir enige.

2. Vi får høy reallønnsvekst

Det er lagt opp til en god lønnsutvikling i 2024 både i USA, Europa og her. Det skyldes ikke minst at mange tariffavtaler er forhandlet på plass i det nåværende økonomiske klimaet, med fullt trykk og mangel på arbeidskraft. Kombinasjonen av høye lønnsstigninger og lav inflasjon kan føre til usedvanlig høye reallønnsøkninger. Etter et par år der inflasjonen svekket kjøpekraften og gjorde mange husholdninger fattigere, er det nå utsikter for å gjenopprette kjøpekraften. Baksiden er selvsagt at bedriftene i stigende grad kan merke at lønnskosten tynger budsjettet på et tidspunkt hvor det samtidig kan bli et press på salgsprisene.

3. Gode muligheter for den magiske myke landingen

Det er vanskelig å designe en myk landing. Likevel er det nettopp dette verdens sentralbanker er ute etter. Inntil videre har det også lykkes i å unngå en hard landing, selv om deler av økonomien har hatt det tøft. Mens den globale industrien har vært på randen av resesjon, har servicesektoren vært sterk. Arbeidsmarkedet i både USA og Europa har vært overraskende robust, og de stigende rentene har inntil videre kun hatt en begrenset effekt på økonomien. Det skyldes blant annet at forbrukerne har kunnet tære på midler de sparte opp under pandemien. Renteøkningene får større effekt i 2024, når det er flere bedrifter som skal refinansiere lånene sine. Men siden effekten av høye renter kommer mer gradvis enn under tidligere perioder med kraftige renteøkninger, ser vi nå gode muligheter for at vi får den magiske myke landingen. Godt hjulpet av at husholdningene nå begynner å gjenoppta sin kjøpekraft.

4. Det kommer en rekke rentenedsettelser

Det kommer en rekke rentenedsettelser i 2024. Den Europeiske sentralbanken, ECB, setter renten ned tre ganger. Og den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve, setter ned renten fire ganger i 2024.

Sentralbankene hever rentene massivt for å få inflasjonen ned på et normalt nivå. Det lykkes, og i 2024 ser de høye realrentene for restriktive ut. For å lykkes med den myke landingen begynner verdens sentralbanker derfor å sette ned renten en rekke ganger, noe som fortsetter inn i 2025.

5. Det blir et bra år for både aksjer og obligasjoner

Det blir et godt år for både aksjer og obligasjoner. Lavere renter og en myk landing er oppskriften på et godt aksjeår. Aksjer er ikke billige på de nåværende nivåene, men rentenedsettelser og utsikter for fortsatt vekst vil få prisingen til å se mer attraktiv ut, og vil kunne sende aksjekursene ytterligere opp. Samtidig nyter obligasjonene godt av det høye rentenivået, som skaper en fornuftig løpende avkastning. Og det kan bli bra hvis rentene faller litt og gir kursgevinster.

6. Trump vinner det amerikanske presidentvalget – og investorene tar det fint

Det er valgår i USA, og presidentvalget blir en omkamp mellom Donald Trump og Joe Biden. Trump bli president, selv om han får mindre enn halvparten av stemmene. Det skyldes det amerikanske valgsystemet, og uavhengige kandidater som «tar» mange stemmer fra Biden. Trump vil være bedre til å få gjennomført sine planer denne gangen, fordi staben hans nå kjenner systemet og er bedre forberedt enn de var i 2016. Det er dårlig nytt for klimaet, forholdet mellom USA og Kina, samt NATO-samarbeidet – som Trump vil prøve å motarbeide og få USA helt ut av. Det amerikanske aksjemarkedet velger derimot å ta godt imot presidenten, som blant annet måler sin suksess på hvor mye S&P500-indeksen stiger – og som setter amerikanske interesser foran alt annet.

7. USA mister beste kredittvurdering

USA mister sin siste AAA-kredittvurderinger (fra Mody’s), fordi statsgjelden forsetter med å stige, amerikansk politikk til tider er nær dysfunksjonell, og det ikke virker som det er en tilfredsstillende plan for hvordan det offentlige underskuddet skal reduseres. De to andre store kredittvurderingsbyråene, Fitch og S&P, har allerede nedjustert deres vurdering av USAs kredittverdighet, og nå vil de også miste deres tredje og siste AAA-vurdering. Selv om amerikanske statsobligasjoner mister den høyeste kredittvurderingen fortsetter investorene med å betrakte dem som en meget sikker aktiva. Statsobligasjonsrentene stiger derfor bare litt, og den amerikanske dollaren svekkes bare litt.

8. Norske aksjer mot nok et godt år

Oslo børs steg 10 % i 2023, som er omtrent den gjennomsnittlige avkastning på aksjer historisk. Internasjonale børser steg en del mer enn dette, spesielt omregnet til norske kroner. De sektorene som gjorde det best, var shipping og oljeservice, mens bærekrafts- og råvarerelaterte aksjer slet i et år preget av stadig høyere styringsrenter. Også oljeselskapene hadde et relativt svakt år etter at oljeprisen falt med rundt 10 dollar. Nå er trolig rentetoppen nådd, og mye ligger til rette for en myk landing for økonomien i 2024. Dermed vil trolig børsen ha nok et godt år.

Det vil i stigende grad være fokus på hvordan kunstig intelligens kan brukes til å løfte produktiviteten på tvers av sektorer og aksjer generelt et løft. Selv om vi venter et godt aksjeår, er det viktig å ikke legge alle eggene i en kurv. Alt for mange nordmenn eier en uproporsjonalt stor andel norske aksjer, og det øker risikoen i porteføljen uten å øke forventet avkastning. Vær også forsiktig med å jakte de aksjene som steg mest i fjor ettersom aksjer som har steget veldig mye på kort tid fort kan korrigere en del tilbake.

9. Kunstig intelligens går galt av sted

Bruk av kunstig intelligens er i rask utvikling og vil være med på å øke produktiviteten vår de kommende årene. Men i 2024 opplever teknologien også et par tilbakeslag, når det blir tydelig at når kunstig intelligens blir brukt feil så kan det få store betydninger. Det kan ende i kriminelle handlinger, men kan også skyldes at kunstig intelligens gjør ting det er vanskelig å forklare. Det kan tydeliggjøre de potensielle risikoene for noe av infrastrukturen vi er avhengige av, hvis kunstig intelligens en dag løper løpsk. Reaksjonen i aksjemarkedet blir kortvarig, men det kan også få en mer permanent effekt i form av at lovgivningen for kunstig intelligens strammes betydelig til.

10. Det vil bli større svingninger i finansmarkedene

Usikkerhet om når og hvor mye sentralbankene vil sette ned rentene, og om det blir en myk eller hard landing i økonomien, er grobunn for store dag-til-dag svingninger i 2024. Etter en periode hvor gode nyheter (sterke data på vekst, arbeidsmarked mm.) var dårlige nyheter, kommer vi tilbake til et investeringsmiljø hvor gode nyheter er gode nyheter. Men også et miljø der markedet kan stige kraftig på et sterkt nøkkeltall for så å falle tilsvarende kraftig på et svakt. En økende bruk av nulldagsopsjoner (opsjoner med utløp samme dag) for å spekulere i hendelser og nøkkeltall forsteker tendensen til store svingninger dag-til-dag og intradag.