Selv om den økonomiske himmelen er langt fra skyfri, tror vi sannsynligheten for en økonomisk krise i år er lav. Riktignok, og naturlig nok, har rakettfarten i aksjemarkedet dabbet litt av, og det må trolig flere positive politiske eller økonomiske overraskelser til for å drive kursene vesentlig høyere på kort sikt. I et åttepunkts-skribleri får du i dag en balansert oversikt over hva som taler for videre fremgang, men også hva som kan skape trøbbel i økonomien og finansmarkedene fremover.
Ting vi kan glede oss over
- Lyspunktene fra servicesektoren i Eurosonen og i USA er viktige og kan indikere at verdensøkonomien har godt fotfeste. Servicesektoren består av blant annet bank/finans, detaljhandel, reiseliv/turisme, utdanning, helse/trening, media og kommunikasjon, og utgjør som regel en langt større andel av økonomien enn industrien. Eksempelvis står servicesektoren for nær åtti prosent av amerikansk BNP, over sytti prosent i Eurosonen og mer enn femti prosent i Kina. Derfor er utviklingen i servicesektoren også nært knyttet til husholdningenes forbrukskapasitet, som nå styrkes gjennom sterke arbeidsmarkeder, stigende lønnsvekst og moderat inflasjon. Sistnevnte bidrar til at lønnsveksten ikke spises helt opp av prisvekst.
- Kinesisk økonomi har på enkelte områder opplevd de største økonomiske utfordringene siden finanskrisen gjennom de foregående kvartalene. Handelskrigen har ikke vært en utløsende, men mer en forsterkende faktor i oppbremsingen. Det siste året har myndighetene respondert med over seksti målrettede tiltak, i hovedsak gjennom finanspolitikken, for å unngå en oppbremsing utenfor komfortsonen. I tillegg til stigende priser på industrimetaller (normalt en god indikator på økende kinesisk industriaktivitet) og rekordvekst i kredittgivningen i januar, viste de såkalte PMI-indeksene fra industrien stigende ordreinngang i februar, noe som taler for at den til dels skadeskutte industrien er på bedringens vei. Kina driver rundt en tredjedel av global BNP-vekst – ergo er dette viktig!
- Det heter seg at «Bull markets don’t die of old age, but are killed by the Federal Reserve». Utrykket henviser til at perioder med kraftig pengepolitisk innstramming (Federal Reserve er den amerikanske sentralbanken) historisk har vært hyppigst utløsende årsak til at oppgangsperioder i aksjemarkedet tar slutt. I tillegg til å styre pengepolitikken slik at arbeidsmarkedet er sunt (som det allerede er i USA), styrer de fleste sentralbankene i den vestlige verden også etter et inflasjonsmål. Så lenge inflasjonen holder seg innenfor komfortsonen, vil sentralbankene normalt ha begrenset mulighet til å stramme inn for mye gjennom renteøkninger. I dag er inflasjonen under sentralbankenes målsetning både i USA, Eurosonen og Japan, og det er derfor lite sannsynlig at de alene vil utløse en alvorlig nedtur.
- Aksjemarkedet er ikke i en boble. Prisingen av aksjer, basert på forventet inntjening eller bokførte verdier, er om lag på historiske gjennomsnittsnivåer – altså verken spesielt dyre eller billige. Veldig mange investorer har trukket penger ut av aksjemarkedet de siste månedene, til tross for kursoppgang. Stabilisering i verdensøkonomien kan bidra til at disse pengene kommer tilbake i aksjemarkedet og gir oppdrift i aksjekursene.
Hva kan skape trøbbel?
- Industrisektoren utenfor USA viser store svakhetstegn, med en global PMI på laveste nivå på 33 måneder, 13 av 30 land i tilbakegang og to av tre land med fallende eksportordre. En aktivitetsmåler for tysk industri har falt til laveste nivå siden 2012, med tilsvarende nivå for ordreinngang og eksportordre. Viktige kinesiske handelspartnere som Taiwan og Sør-Korea viste svært skuffende industriaktivitet forrige måned, med laveste måling siden sommeren 2015. Også i USA har industri-trenden vært svakere, men nivået indikerer fortsatt god vekst. Utfordringen dersom industri-svekkelsen fortsetter kan bli at etterspørselen etter arbeidskraft svekkes og at dette fører til stigende arbeidsledighet. Dette kan igjen svekke kjøpekraften samlet sett og dermed gi en negativ impuls også til servicesektoren.
- I finansmarkedene prises det nå inn at verken sentralbanken i USA eller i Eurosonen skal heve styringsrenten i år. Fordi vi forventer at økonomiene vil holde seg rimelig sterke og at dette vil understøtte lønns- og prisvekst, tror derimot vi at markedsrentene vil løfte seg gjennom 2019. Får vi rett skal markedsforventningene endres, og normalt skal ikke moderat renteoppgang være negativt for finansmarkedene. Men, som vi så flere eksempler på i 2018, kan renteoppgang som skjer brått og uventet utløse markedsturbulens.
- Et velkjent Hamar-uttrykk er «priced for perfection». Oversatt til norsk betyr dette at et best tenkelig utfall allerede er priset inn. Selv om vi tror det er 75 prosent sannsynlighet for en handelsavtale mellom USA og Kina som fjerner nylig innførte tariffer, er det lite trolig at kineserne vil akseptere alle amerikanske krav. For verdensøkonomien og finansmarkedene kan det bli stor forskjell på en avtale som fjerner alle tariffer umiddelbart, og en avtale hvor tariffene først vil fjernes etter hvert som Kina beviselig lever opp til sine innrømmelser og lovnader. I det sistnevnte scenarioet, vil usikkerheten vedvare og med økt sannsynlighet for tilbakeslag i forholdet mellom partene. Basert på den sterke kursoppgangen i aksjemarkedet siden nyttår, kan det synes som førstnevnte utfall, fremfor sistnevnte, er priset inn.
- Mens globale aksjer fikk en inntjeningsvekst på femten prosent i 2018, forventes det nå kun 5 prosent i 2019. Vi tror faktisk inntjeningsvekst skal videre ned til mellom en og tre prosent, og at analytikerne fortsatt har for høye forventninger. Svak inntjeningsvekst er ikke ensbetydende med negativ avkastning i aksjemarkedet, men kan øke følsomheten for skuffelser relatert til økonomisk utvikling, politisk risiko og pengepolitiske signaler. Eksempelvis har vi siden 1930 hatt 59 kalenderår med positiv inntjeningsvekst (hvorav 14 hadde negativ aksjeavkastning) og 30 år med negativ inntjeningsvekst (hvorav 23 hadde positiv aksjeavkastning.
Dette dokumentet er utarbeidet av Wealth Management i Danske Bank. Det er Finanstilsynet som fører tilsyn med våre markedsaktiviteter i Norge. Dokumentet er et markedsførings-dokument. Det betyr at det ikke er utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Historisk avkastning er ingen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Produktinformasjonen i dokumentet er ikke ment som en personlig anbefaling til mottageren. Det foreligger ingen restriksjoner mot handel i forkant av utsendelse av markedsførings-materiale. Forfatteren av dette dokumentet kan motta bonus eller annen provisjonsbasert godtgjørelse knyttet til tilretteleggingen av-, utviklingen av- eller tegning/salg av finansielle produkter generelt eller til finansielle produkter omtalt i dette dokumentet. Dette dokumentet må ikke betraktes som et tilbud om kjøp eller salg av det finansielle produktet. For en fullverdig beskrivelse av produktet, henvises det til prospekt på de underliggende verdipapirfondene. Investor anbefales å sette seg grundig inn i disse dokumentene før en investering foretas.
