Det er vanskelig å spå – især om fremtiden. Dette er et humoristisk uttrykk som første gang skal ha blitt uttalt i det danske Folketinget på 30-tallet.

For oss økonomer som ofte kikker inn i krystallkula for å spå fremtiden, må vi av og til erkjenne at overraskelser dukker opp. Denne vinteren ble overraskelsen at rentetoppen ikke var nådd likevel. Vi i Danske Bank trodde opprinnelig at rentetoppen fra Norges Bank skulle nås i desember i fjor med 2,75 prosent (boliglånsrenta ligger én til to prosentpoeng over dette). Vi ble overrasket. Spesielt var det nordmenns villighet til å bruke oppsparte midler, og bedriftenes villighet til å holde på ansatte selv om det buttet litt, som overrasket oss mest.

La meg forklare nærmere.

Den største utfordringen er prisene

Den største utfordringen i økonomien nå er prisene som har steget betydelig både i Norge, men også i resten av den vestlige verden etter pandemien. For å motvirke den sterke inflasjonen settes rentene opp, både her hjemme men også hos våre største handelspartnere.

"Normalt så vil da aktiviteten gå ned når rentene stiger. Og når aktiviteten går ned, så faller som regel også prisene. Det er altså her vi har bommet. Til tross for renteøkningene går norsk økonomi fortsatt veldig bra."

Under pandemien holdt nordmenn seg i ro, renten var lav og vi bygde opp en stor bufferkapital. Derfor har vi fortsatt å kjøpe varer og tjenester selv om renten har steget og energikostnaden har gått i taket. Men – nå har det virkelig begynt å tære nordmenns sparepenger. Tall fra SSB viser at husholdningenes sparerate var negativ for første gang siden finanskrisen.

Motstandsdyktige bedrifter i Drammen

Bedriftene har også vist seg veldig motstandsdyktige. En ting er dem som faktisk går bra, til tross for nedturen. Bare i vårt nærområde i drammensregionen er det mange eksempler å ta av. Kongsberg Gruppen, som betyr mye for hele vår region, vinner stadig nye kontrakter i forsvarsindustrien og maritim sektor. Tess, med hovedkontor i Lier, er en annen hjørnestensbedrift med fortsatt meget god vind i seilene. Vipo AS, gode gamle Trelleborg, har fått en ny renessanse og leverer fantastiske resultater gjennom sin store eksportandel.

Også de bedriftene som faktisk går litt dårligere har vært villige til å holde på arbeidskraften lenger enn normalt i nedgangstider. Ser vi på den siste statistikken fra Nav, i februar, var 2,3 prosent av arbeidsstyrken enten helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak. Det er historisk en svært lav arbeidsledighet.

Et annet marked som har vært overraskende sterkt, er boligmarkedet. På landsbasis har prisene steget 4,5 prosent så langt i år. Det er også mer enn de normale sesongmessige variasjonene.

Hva er årsaken til den sterke boligprisveksten?

Vi tror at alt snakket om at rentetoppen var nådd i desember kan ha ført til at folk endret forventningene sine og dermed tok sjansen på boligkjøp. Dessuten ble boliglånsforskriften endret. Kundene må ikke lenger ta høyde for fem prosent renteøkning i lånekalkylene, men tre prosent. Slik at flere kunne få innvilget lån. I tillegg ble kravet om 40 prosent egenkapitalandel ved kjøp av sekundærbolig i Oslo opphevet. Til tross for dette positive løftet er vi ganske sikre på at toppen er nådd for boligprisene sin del, og vi spår en moderat nedgang ut året.

Men tilbake til der vi startet. Spådommene om fremtiden er vanskelig. Samtidig som jeg skriver denne kronikken har det plutselig oppstått utfordringer hos noen av de store bankene. Først Silicon Valley Bank i USA, og deretter sveitsiske Credit Suisse. Urolighet i bankverden slår direkte inn på aktiviteten i markedene og økonomien. Det igjen vil påvirke rentesettingen.

Ting skjer fort om dagen. Etter renteøkning 23. mars tror vi det kommer enda en renteøkning i mai og juni, som tilsier en rente på 3,50 prosent. Deretter tror vi rentetoppen er nådd og vi forventer en rentenedgang fra desember 2023.