Viktige kinesiske lyspunkter
Kina driver en tredjedel av global BNP-vekst og at PMI-indikatorene (innkjøpssjefsindekser) vendte markant opp fra februar til mars demper vekstfrykt. Men, før jubelen slippes løs er det verdt å merke at den offisielle industri-PMI’en aldri har falt i mars måned siden etableringen i 2005, i stor grad fordi aktiviteten løftes i kjølvannet av den kinesiske nyttårsfeiringen. I gjennomsnitt har kinesisk PMI vært 1,7 prosent høyere i mars enn i februar de månedene nyttårsfeiringen har vært på samme tid som i år. Over seksti målrettede tiltak fra myndighetene gjennom det siste året vil etter vårt syn likevel føre til flere positive nøkkeltall fremover, og at dette gradvis gir en positiv impuls til en skadeskutt europeisk økonomi. Men, fordi stimulansene har vært svært målrettede, samt at de igjen vil reverseres når stabiliseringstegnene blir tydeligere, vil de positive ringvirkningene til verdensøkonomien også bli mindre enn i 2015/2016. Vi derfor for oss kun en moderat global vekstrekyl og at toppen på denne globale økonomiske syklusen fortsatt vil være bak oss.
Mye positivt allerede priset inn
I finansmarkedene synes et positivt utfall på handelskrigen, Brexit og den globale vekstoppbremsingen til dels å være priset inn. At globale aksjer i første kvartal steg tolv prosent til sitt beste kvartal siden 2010 til tross for svakere makro, barberte inntjeningsestimater og svakere marginutvikling, indikerer at investorene har forventet at vekstoppbremsingen kun er midlertidig.
Vi ser derfor asymmetrisk risiko for aksjer fremover; at skuffelser rundt handelsavtalen, en hard-Brexit, en inntjeningsresesjon eller vedvarende skuffende makrosignaler kan gi større nedside, enn tilsvarende positive (og forventede) utfall kan trekke markedet kraftig opp. På tolv måneders sikt tror vi likevel aksjer vil gi bedre avkastning enn obligasjoner og beholder en forsiktig overvekt.
Høy gjeld kan forsterke neste nedtur
Sannsynligheten for en global resesjon i løpet av de neste årene bør ikke undervurderes. Gjennom de siste femti årene har vi hatt seks slike kriser; 1974-1975, 1980-1983, 1990-1993, 2002-2002 og 2008-2009. Bortsett fra den kortvarige resesjonen i 1998, som var drevet av asiatiske økonomier og russisk mislighold, har globale kriser gjennomgående blitt utløst av nedturer i USA og Europa, ofte kjennetegnet av høy kredittvekst og bobler i finansmarkedene. I de situasjonene hvor selskaper og husholdninger har hatt høy gjeldsgrad har resesjonen blitt forsterket og forlenget. Av den grunn er det ikke overraskende at innstrammende pengepolitikk i USA og Europa har vært hyppigst utløsende årsak til resesjoner i verdensøkonomien etter andre verdenskrig.
I dag er selskapsgjelden i USA som andel av økonomien høyere enn før forrige topp før finanskrisen. Samtidig har veksten i markedet for såkalte «leveraged loans» (lån til selskaper som allerede har høy gjeld) økt kraftig til 6,4 prosent av BNP – tilsvarende nivå som i 2007. Selv om gjeldsbetjeningsevnen er god for de fleste låntagere, har mange av lånene begrenset investorbeskyttelse, noe som kan utløse store tap dersom økonomien svekkes nok til gjelden blir misligholdt. Høy selskapsgjeld i Kina har vært en risikofaktor i mange år. Selv om myndighetene i det siste har redusert restriksjoner på kredittveksten for å stimulere økonomien, er det det ingen tvil om at politikerne er innstilt på at oppgaven med å redusere gjeldsbelastning og finansielle ubalanser vil gjenopptas når økonomien stabiliseres. Selv om vi ikke forventer en krise i Kina, tror vi nedbygging av gjeld og tiltak for å dempe risiko i finanssektoren, vil bli en begrensende faktor for veksten i verdensøkonomien de neste årene.
Verken krise eller fest?
Fordi sentralbankene har signalisert forsiktighet og inflasjonen er dempet, er sannsynligheten lavere for at pengepolitiske innstramminger utløser resesjon på kort sikt. Dette er likevel ikke ensbetydende med at vi står foran en oppblomstring i verdensøkonomien, noe obligasjonsmarkedet tydelig signaliserer gjennom svært lave markedsrenter. Dermed er det ikke usannsynlig at vi de neste årene får en reprise av perioden 2012-2016 hvor veksten i verdensøkonomien er verken spesielt svak eller sterk, hvor prispresset er dempet og hvor selskapsinntjeningen utfordres av marginpress ettersom arbeidsmarkedene allerede er relativt stramme både i USA og Europa.
Hva kan utløse en krise i år?
Tar vi feil og en alvorlig økonomisk krise blir en realitet i 2019, vil dette trolig forutsette at:
- At kinesisk økonomi får en hard landing, at myndighetenes stimulanser ikke virker og/eller at handelskrigen og omfanget av tariffer eskalerer
- At amerikansk økonomi bremser mer enn forventet, påvirket av et markant stemningsskifte blant husholdningene og ikke minst videre tilbakegang i bedriftenes investeringsvilje.
- At industrisvekkelsen i Eurosonen vedvarer og at dette går utover sysselsettingsvekst og husholdningenes kjøpekraft, som igjen smitter over på en inntil videre sterk servicesektor.
Dette dokumentet er utarbeidet av Wealth Management i Danske Bank. Det er Finanstilsynet som fører tilsyn med våre markedsaktiviteter i Norge. Dokumentet er et markedsførings-dokument. Det betyr at det ikke er utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Historisk avkastning er ingen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Produktinformasjonen i dokumentet er ikke ment som en personlig anbefaling til mottageren. Det foreligger ingen restriksjoner mot handel i forkant av utsendelse av markedsførings-materiale. Forfatteren av dette dokumentet kan motta bonus eller annen provisjonsbasert godtgjørelse knyttet til tilretteleggingen av-, utviklingen av- eller tegning/salg av finansielle produkter generelt eller til finansielle produkter omtalt i dette dokumentet. Dette dokumentet må ikke betraktes som et tilbud om kjøp eller salg av det finansielle produktet. For en fullverdig beskrivelse av produktet, henvises det til prospekt på de underliggende verdipapirfondene. Investor anbefales å sette seg grundig inn i disse dokumentene før en investering foretas.