Ta vare på bølgene som kommer
En god surfer og en god investor har mer til felles enn man kanskje skulle tro. Den gode surfer vet nemlig at man må bli i vannet for å fange den neste store bølgen. Det er nytteløst å stå på strandkanten å holde utkikk. Innen du rekker å komme ut i vannet og opp på brettet, så har bølgen allerede kommet for langt og du vil trolig bare bli kastet rundt i dønningene.
Den gode surfer padler heller rundt i vannet og venter tålmodig, og når en ny bølge for alvor begynner å ta form, reiser surferen seg opp, og i takt med at bølgen øker farten endrer hun plasseringen på brettet for til slutt å komme seg ut av bølgen for å vente på den neste.
På samme måte vet en erfaren investor at det er for risikabelt å gå helt ut av aksjemarkedet. Gjør man det er sannsynligheten stor for å gå glipp av den neste bølgen med kursoppgang. Men, akkurat som surferen tilpasser seg bølgens bevegelser gjennom å endre sin plassering på brettet, kan investoren sørge for at porteføljen er tilpasset hvor man er i den økonomiske syklusen, enten ved egne valg eller gjennom å investere i løsninger hvor forvaltere gjør tilpasningene for deg.
Å legge seg til på stranden kan koste dyrt
Utfordringen som investor er selvsagt at det kan være forlokkende å gå ut av vannet når de gode bølgene uteblir, eller når vannet føles stadig kaldere. Biologisk sett er vi mennesker nemlig utrustet slik at smerten ved å tape penger er større enn gleden vi opplever ved gevinst i samme størrelsesorden. Derfor faller mange for fristelsen å legge seg til på stranden (selge seg ut) og vente til den neste fristende bølgen er godt synlig og vannet godt oppvarmet (oppturen i aksjemarkedet).
Det som i realiteten skjer når kursene faller er at de dårlige nyhetene som alle fokuserer på, er i ferd med å prises inn i aksjekursene. I prinsippet vil ytterligere kursfall derfor forutsette at det kommer enda flere dårlige nyheter og at ting blir verre enn først antatt. Selger man seg ut etter store kursfall, og det gjøres på grunnlag at alt det skumle man leser om, tar du egentlig en beslutning som mange andre investorer har tatt for lenge siden. Med andre ord er trolig mye av det negative allerede hensyntatt i kursene når du selger, og sannsynligheten for at stemningen vil snu i ferd med å stige. Skal man absolutt selge seg ut bør det derfor skje før de dårlige nyhetene kommer og kursene ikke har begynt å falle – en øvelse som i praksis sjelden er enklere da vi vil ha med oss så mye som mulig av kursoppgangen. Her er et eksempel som illustrerer prisen man kan komme til å betale ved å selge på ugunstige tidspunkter:
Hadde du for 15 år siden investert 100.000 norske kroner i globale aksjer (MSCI World, inkl. utbytter), holdt fast i investeringen uten å gjøre endringer, ville beholdningen i dag vokst til omlag 357.000 kroner – en gjennomsnittlig årlig avkastning på 8,8 prosent. Legg bak øret at avkastningen er oppnådd i en periode med den verste økonomiske nedturen siden depresjonen på 30-tallet (finanskrisen 2008/2009), en europeisk gjeldskrise (2010-2012), en råvarekrise (2014-2015) og ikke minst turbulensen gjennom 2018.
Hadde du derimot solgt investeringen hver gang verdien hadde falt 10 prosent fra forrige toppnivå, og ikke investert pengene tilbake før etter tre måneder, ville beholdningen vært på kun 288.000, eller 69.000 kroner mindre og med 1,5 prosent lavere årlig gjennomsnittlig avkastning.
Aksjemarkedets naturlige tidevann
Det er ingen garanti for at historiske mønstre vil gjenta seg i fremtiden, men så lenge vi beholder troen på at verden vil bestå og at børsnoterte selskaper vil produsere varer og tjenester det er etterspørsel etter på en lønnsom måte, bør vi også ha tro på stigende aksjekurser over tid.
Eksempelet over illustrerer likevel hvordan det kan bli en dyr fornøyelse å la følelsene ta overhånd i perioder med markedsturbulens, og forsøke seg på såkalt markedstiming. Som beskrevet i en tidligere versjon av denne ukekommentaren, er det også slik at mange av dagene med størst kursoppgang gjerne kommer tett på noen av de dårligste. Se bare på de siste månedenes utvikling i aksjemarkedet, med store kursfall gjennom fjerde kvartal generelt og i desember spesielt, men med en betydelig opptur siden årsskiftet. Målt i norske kroner har globale aksjer steget 13 prosent siden bunnpunktet første juledag i fjor og er faktisk bare om lag 4 prosent fra sin historiske toppnotering.
Ta en regelmessig sjekk av din surfeposisjon
Utviklingen den siste tiden understreker betydningen av å forbli i vannet mens man ser etter den neste bølgen. Likevel kan det være hensiktsmessig å forsikre seg om at man står riktig plassert på surfebrettet til enhver tid. Å ta en årlig gjennomgang av dine investeringer sammen med din rådgiver kan sikre at du har en portefølje som passer til din tidshorisont og risikovilje. Har aksjemarkedet steget mye, kan en rebalansering tilbake til opprinnelig profil være en god idé. I porteføljeløsninger hvor en forvalter gjør valgene for deg, skjer dette heldigvis automatisk.
Dette dokumentet er utarbeidet av Wealth Management i Danske Bank. Det er Finanstilsynet som fører tilsyn med våre markedsaktiviteter i Norge. Dokumentet er et markedsførings-dokument. Det betyr at det ikke er utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Historisk avkastning er ingen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Produktinformasjonen i dokumentet er ikke ment som en personlig anbefaling til mottageren. Det foreligger ingen restriksjoner mot handel i forkant av utsendelse av markedsførings-materiale. Forfatteren av dette dokumentet kan motta bonus eller annen provisjonsbasert godtgjørelse knyttet til tilretteleggingen av-, utviklingen av- eller tegning/salg av finansielle produkter generelt eller til finansielle produkter omtalt i dette dokumentet. Dette dokumentet må ikke betraktes som et tilbud om kjøp eller salg av det finansielle produktet. For en fullverdig beskrivelse av produktet, henvises det til prospekt på de underliggende verdipapirfondene. Investor anbefales å sette seg grundig inn i disse dokumentene før en investering foretas.
