Del

Britisk økonomi i politikkens skrustikke

Kjære leser! Det er nå to og et halvt år siden britene med knapp margin bestemte seg for å forlate EU. Etter en turbulent prosess kan vi nå være et steg nærmere slutten på begynnelsen av Brexit. 

Med et krystallklart flertall for Boris Johnson etter det tredje regjeringsvalget på fire år, vil den formelle uttredelsen med all sannsynlighet skje 31. januar 2020. Dette vil markere starten på en enda mer krevende prosess for å etablere nye lover og retningslinjer for samarbeid og handel mellom Storbritannia og EU.

I dag beskriver jeg først hvordan vi ser på utsiktene for britisk økonomi, men også hvorfor Brexit-dramaet med all sannsynlighet ikke er over enda.


Sjefstrateg Christian Lie,

Danske Bank Wealth Managment

 

Ukesoppsummering:

  • Børsutvikling (%): Oslo Børs +1,3 | Europa +2,7 | USA +1,6 | Emerging Markets +2,7
  • Klart konservativt flertall etter regjeringsvalget i Storbritannia. Labour-leder Corbyn trakk seg mens liberaldemokratenes leder mistet sitt sete i parlamentet.
  • Flere media-rapporter om oppnådd handelsavtale mellom USA og Kina som inkluderer tariff-reduksjon, men fortsatt uklarhet rundt innhold og eventuell signering.
  • Den amerikanske sentralbanken sa de trolig vil holde styringsrenten uendret ut 2020
  • Økonomiske nøkkeltall fra USA, Eurosonen og Kina er nå bedre enn analytikernes samlede forventninger samtidig for første gang siden tidlig i 2018.
  • Jobbveksten i USA overrasket positivt i november med 266.000 nye stillinger utenfor jordbruket. Ledighetsraten falt til 3,5 prosent som er laveste nivå siden 1969.
  • Amerikanske bedrifter har nå mer gjeld enn husholdningene for første gang siden 1991.
  • Norges Bank sin regionale nettverksundersøkelse – kanskje den beste indikatoren på utviklingen i norsk fastlandsøkonomi – indikerer noe svakere vekst fremover.

Noen fakta om britisk økonomi

  • Verdens femte største økonomi til tross for at kun har det åttiende største landområdet
  • Største eksportvarer i 2018 var maskiner/datamaskiner, kjøretøy, edle metaller og olje.
  • Det britiske helsesystemet (NHS) er verdens femte største arbeidsgiver (1,5 mill. ansatte)
  • Britisk økonomi opplevde sammenhengende vekst uten resesjon fra 1993 til 2007.
  • Industriens andel av BNP har falt fra 35 prosent i 1970 til 12 prosent i dag.
  • Servicesektoren, inkludert varehandel og bank/finans, utgjør om lag 80 prosent av BNP.
  • 48 prosent av eksporten går til andre EU-land og 53 prosent av importen er også fra EU.
  • Den britiske staten har et budsjettunderskudd på 1,9 prosent av BNP – laveste siden 2002.

Brexit - en hemsko for vekst

Usikkerhet knyttet til skilsmissen mellom Storbritannia og EU fortsetter å tynge britisk økonomi. Selv om vekstraten ikke har blitt negativ to kvartaler på rad, som er definisjonen på en teknisk resesjon, var det negativ BNP-vekst i august og september, samt nullvekst i oktober. Den årlige vekstraten er på laveste nivå siden den europeiske gjeldskrisen 2011-2013. Økonomiske varsel-lamper, som innkjøpssjefsindekser (PMI) tegner bilde av svak aktivitet inn mot årsskiftet.

Usikkerheten har først og fremst rammet næringslivet i større grad enn husholdningene. Privat forbruksvekst gjenstår som en avgjørende drivkraft i økonomien, samme situasjon som i blant annet USA og Tyskland. Privat forbruk utgjør 65 prosent av britisk BNP. Investeringsviljen i det britiske næringslivet har bremset opp og er på lavere nivå enn samme tid i fjor. 55 prosent av bedriftene oppgir Brexit som en av de tre største utfordringene, og flere sier Brexit alene er årsak til lavere investeringsaktivitet. Det hjelper heller ikke britisk økonomi at veksten ellers i verden har bremset opp som følge av blant annet handelskonflikten mellom USA og Kina. Eksport utgjør i underkant av 30 prosent av BNP.

Rimelig solid arbeidsmarked

Arbeidsledighetsraten i Storbritannia er på 3,8 prosent - tilnærmet laveste nivå siden 1974. Svekkelsen i britisk økonomi siste to år begynner likevel å tære på bedriftenes etterspørsel etter arbeidskraft, med tegn til fallende sysselsetting siden i sommer. Når bedriftene selv spørres hvordan de ser på behovet for arbeidskraft fremover, er svarene forenelige med videre svekkelse i arbeidsmarkedet. Skulle tendensen forsterkes kan nedturen i britisk økonomi bli mer alvorlig.

Ingen snarlig oppblomstring

Selv om Johnson får sin Brexit 31. oktober vil ikke dette gi økonomien en vesentlig positiv impuls, ettersom rammebetingelsene for fremtidig samarbeid med EU-land fortsatt vil være ukjent for næringslivet. Det er nemlig på dette tidspunktet forhandlingene med EU om hvordan fremtidens relasjon vil bli, og ser vi derfor ikke for oss at investeringsviljen løftes vesentlig før dette er avklart. Disse forhandlingene blir langt mer kompliserte og tidkrevende enn selve uttredelsesavtalen. Det er likevel en kjensgjerning at mange britiske bedrifter fryktet konsekvensene av en sosialistisk Labour-regjering, og at konservativt flertall om ikke annet gir noe større politisk forutsigbarhet.

I motsetning til årene før Brexit-avstemningen i 2016 opplevde Storbritannia en økonomisk vekst i området to til tre prosent per år. På grunn av de negative konsekvensene som usikkerheten rundt Brexit har skapt ser vi ikke for oss noen akselerasjon utover 1-1,5 prosent de neste årene. Vi venter 1,4 prosent BNP-vekst i 2019, 1 prosent i 2020 og 0,9 prosent i 2021.

Brexit-veien videre

Utfordringen for Johnson er at han har lovet å ikke forlenge overgangsfasen mellom 31. januar og 31. desember 2020. Fristen for eventuell forlengelse ytterligere et eller to år er allerede 1. juli. I overgangsfasen må Storbritannia fortsatt forholde seg til EU-baserte lover og regler. Det britiske parlamentet må samtidig i perioden utarbeide og godkjenne nye lover og reguleringer, eksempelvis for fiskeri, jordbruk, handel- og toll, innvandring og bank/finans.

Også Johnson vil utfordres når avtaler rundt fremtidig relasjon til EU skal forhandles på så kort tid som elleve måneder. Omfanget er betydelig og inkluderer handel, nasjonal sikkerhetspolitikk, datasikkerhet, forskning, studentutveksling og jordbruk. Avtalen må til slutt godkjennes i det britiske parlamentet samt av samtlige 27 medlemsland i EU. Tilsvarende handelsavtaler mellom EU og andre land har tidligere tatt mellom fire og ni år å forhandle og ratifisere.

Kommer avtalen på plass vil januar 2021 markere starten på det nye samarbeidet, der Storbritannia står utenfor EU, men har etablert forutsetningene for videre samarbeid og handel. Dersom en slik avtale ikke er på plass, vil britenes relasjon til EU baseres på standard retningslinjer satt av Verdens Handelsorganisasjon – som på mange måter vil bli en lite gunstig økonomisk avtaleløs Brexit.