Del

En historie om hvitvin & lykke

Hurramegrundt for en uke. Store kursfall i aksjemarkedet og skrekk & gru–overskrifter i avisene. Spådommer om at aksjemarkedet skal ned 12 eller 15 prosent.

Utrolig hva folk vet. Jeg som trodde norsk tipping hørte hjemme på Hamar. At kursene kan falle videre er selvfølgelig ikke umulig. Men de kan like gjerne stige. Sannheten er at menneskenes evne, inkludert «eksperter» som meg selv og andre til å spå hvor markedene skal på kort sikt, er ekstremt lav. Dagens historie inkluderer tross dette en beskrivelse av hva jeg tror kan skje, men aller viktigst hvordan man som fondssparer bør forholde seg til urolighetene. Du har mitt løfte om at uttrykket «is i magen» ikke vil bli benyttet! 




Sjefstrateg Christian Lie,

Danske Bank Wealth Managment

 

Ukesoppsummering:

  • Svak uke for aksjer (%): Oslo Børs -4 | Europa -5 | USA -6 | Emerging Markets -5,5
  • Hittil i år (%): Oslo Børs +9,4 | Europa (EUR) -7,5 | USA (USD) +2 | Emerging Markets (USD) -17
  • Børsfall utløst av høyere renter i USA, samt signaler fra FED-sjef om at rentene skal mer opp
  • Trump uttalte at det er FED sin skyld at børsene faller og at FED har blitt «helt gale»
  • Kinesiske myndigheter økte bankenes mulighet til å øke utlånene for å stimulere økonomien
  • Bedre vekst enn forventet i kinesisk eksport og i industriproduksjonen i Eurosonen
  • IMF (Det Internasjonale Pengefondet) nedjusterte sitt vekstanslag for verdensøkonomien fra 3,9 prosent til 3,7 prosent for 2018 og 2019 – et fortsatt robust nivå for global BNP-vekst
  • Norske kroner har styrket seg rundt 1,5 prosent mot euro og dollar den siste måneden. En sterkere norsk krone bidrar til lavere avkastning i utenlandske fond (målt i kroner)

Ha litt kald hvitvin i magen

At aksjemarkedet svinger er helt normalt. Perioder med fallende aksjekurser kan sees på som prisen vi må betale for å oppnå god avkastning over tid. Som investoren Charles Ellis har sagt; «The average long-term experience in investing is never surprising, but the short-term experience is always surprising”. Selv om vi har vært skånet for de store børsrasene de siste årene, må vi ikke la utsikter til mer turbulente perioder forstyrre en robust og langsiktig investeringsplan. Faktisk har verdien av amerikanske aksjer i gjennomsnitt falt inntil 14 prosent i hvert eneste kalenderår siden 1980. Likevel har 29 av disse 38 årene endt med oppgang i aksjemarkedet, altså i 3 av 4 år. De som ikke lot følelsene ta overhånd når markedene var skumle og solgte seg ut, har de siste 38 årene blitt rikelig belønnet med en samlet avkastning på 5700 prosent, tilsvarende 11 prosent i gjennomsnitt per år.

Nå har ikke alle 38 års tidshorisont, men selv over kortere perioder viser historien at en litt kjedelig og uinteressert tilnærming til investeringer, hvor man sjekker verdiene mer sjeldent, er en langt bedre suksessformel enn å involvere seg i kortsiktige markedsbevegelser.

Følg med nå: Sammenhengen mellom din lykkeopplevelse og hvor ofte du sjekker utviklingen på Oslo Børs Hovedindeks (etablert 1983):

  • Daglig = om lag 50 prosent lykke (i gjennomsnitt +0,3 prosent avkastning)
  • En gang per år = om lag 70 prosent lykke (i gjennomsnitt +14,9 prosent avkastning)
  • Hvert 5. år = om lag 90 prosent lykke (i gjennomsnitt 75 prosent avkastning)
  • Hvert 10. år = ubesudlet lykke (i gjennomsnitt 167 prosent avkastning)

Forklaring: om lag halvparten av daglige endringer på Oslo Børs er opp eller ned, og i gjennomsnitt har daglig avkastning vært +0,3 prosent. Det har ikke vært tiårs-perioder på Oslo Børs med negativ avkasting, og i gjennomsnitt har tiårs-periodene gitt 167 prosent avkastning.

Frem med spåkula

Med min erkjennelse av begrensede evner til å spå kortsiktig markedsutvikling, drister jeg meg likevel til å spå tre ting: 1) Aksjemarkedet skal stige mer før neste store krise kommer 2) Aksjemarkedet vil gi lavere avkastning de neste 5-10 årene enn de foregående, og 3) Aksjemarkedet kommer til å bli mer «Shakin’ Stevens» enn en dans på roser.

  1. Hvorfor mer å gå på? Så lenge den globale vekstindikatoren for industrisektoren (PMI, eller «Purchasing Managers Index» / Innkjøpssjefsindeks), holder seg over 50 poeng, har dette historisk som regel sammenfalt med positiv utvikling i børsnoterte selskapers inntjening. Så lenge inntjeningsveksten er positiv har dette igjen normalt sammenfalt med positiv årlig avkastning i globale aksjer. I dag er PMI på 52,2 poeng og vi tror ikke den faller under 50 de neste 12 månedene. Forventet vekst i selskapsinntjening for globale aksjer i 2018 til 2020 er henholdsvis 16, 10 og 9 prosent. Disse forventningene kan være på den optimistiske siden, men verdensøkonomien må forverres betraktelig før inntjeningsveksten bortfaller.
  2. Hvorfor lavere avkastning? De foregående 5 årene har MSCI World All-Countries indeksen i gjennomsnitt gitt 8,5 prosent årlig avkastning, målt i dollar. Fordi den norske valutaen svekket seg etter oljeprisfallet har verdiutviklingen for globale aksjer målt i kroner vært 15 prosent årlig. Det er flere indikatorer som peker i retning av lavere aksjeavkastning de neste 5-10 årene. Vi er langt ute i den økonomiske syklusen og en økonomisk nedtur med påfølgende kursfall i aksjemarkedet i løpet av perioden er ikke usannsynlig. Markedsverdien av globale aksjer målt i forhold til global BNP er nær rekordnivåer. Historisk har avkastningen påfølgende år etter tilsvarende situasjon vært lavere enn når markedsverdi vs. BNP har vært mindre høy. En metode Bank of America Merrill Lynch benytter for å bestemme om aksjer er dyre eller billige, tilsier nå 5 prosent årlig avkastning for amerikanske aksjer neste 10 år. Amerikanske aksjer utgjør mer enn 50 prosent av markedsverdien av globale aksjer.
  3. Hvorfor «Shakin’ Stevens? Gjennom 2016 og 2017 hadde vi full medvind for aksjer. Akselererende vekst i verdensøkonomien og i selskapsinntjeningen, samt fortsatt rekordlave renter. Politisk usikkerhet var tilstede, men truet ikke den økonomiske oppblomstringen. Fremover vil veksten i verdensøkonomien være avtagende, vi har allerede sett toppen for selskapsinntjening og rentene er på vei opp. Sist, men ikke minst vil sentralbankene være mindre villige til å trå til som reddende engler ved uro i finansmarkedene. I hovedsak fordi de er redd for ikke å ha kapasitet til å stimulere økonomien ved neste resesjon. I tillegg har vi et anspent forhold mellom amerikanske og kinesiske myndigheter, trusselen om en eskalerende og økonomisk destruktiv handelskrig og muligheten for en duell mellom den italienske regjeringen på den ene siden, og EU, kredittratingbyråer og investorer på den andre. Alt annet likt peker dette i retning av at euforien vil glimre med sitt fravær fremover.


Dette dokumentet er utarbeidet av Wealth Management i Danske Bank. Det er Finanstilsynet som fører tilsyn med våre markedsaktiviteter i Norge. Dokumentet er et markedsførings-dokument. Det betyr at det ikke er utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Historisk avkastning er ingen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Produktin-formasjonen i dokumentet er ikke ment som en personlig anbefaling til mottageren. Det foreligger ingen restriksjoner mot handel i forkant av utsendelse av markedsførings-materiale. Forfatteren av dette dokumentet kan motta bonus eller annen provisjonsbasert godtgjørelse knyttet til tilretteleggingen av-, utviklingen av- eller tegning/salg av finansielle produkter generelt eller til finansielle produkter omtalt i dette dokumentet. Dette dokumentet må ikke betraktes som et tilbud om kjøp eller salg av det finansielle produktet. For en fullverdig beskrivelse av produktet, henvises det til prospekt på de underliggende verdipapirfondene. Investor anbefales å sette seg grundig inn i disse dokumentene før en investering foretas.

Andre har også lest: