Del

Hvem går seirende ut av høstens dragkamp?

Velkommen tilbake! En hendelsesrik uke går mot slutten og finansmarkedene preges stadig mer av en kamp mellom gode og onde krefter. En batalje som vil fortsette å prege den vakreste årstiden. På den ene siden står fortsatt sunn verdensøkonomi og sterk selskapsinntjening, på den andre et usikkert globalt handelsklima, usikkerhet rundt Kina og vekstmarkedsøkonomiene og ikke minst sentralbanker som nå er i ferd med å inndra sitt pengepolitiske redningsnett. Vi holder en knapp på at de sunne kreftene vil holde unna og støtte aksjemarkedet, men forventer ingen enkel seier.

Seniorstrateg Christian Lie,
Danske Bank Wealth Management

Ukesoppsummering:

  • Norske og europeiske aksjer ned 2 prosent. EM og USA ned hhv. 5 og 0,4 prosent.
  • Største ukentlige verdifall for vekstmarkedsvalutaer mot dollar siden 2016
  • Skuffende tall fra kinesisk økonomi – rekordlavt vekstnivå i kapitalinvesteringene
  • Sterk vekst i detaljhandelen i USA – sjeldent gunstig utgangspunkt for videre forbruksvekst
  • Norges Bank holdt styringsrenten uendret på 0,5 prosent med hever trolig i september
  • Kina skal sende en delegasjon til Washington – et mulig lyspunkt i handelskonflikten
  • Tyrkia får investeringsstøtte fra Qatar og har lovet å stramme inn i offentlig pengebruk

Hvor lenge får oksen leve?

22. august ligger den amerikanske aksjeindeksen S&P 500 an til å sette ny rekord for en sammenhengende opptursperiode. Den gamle rekorden er på 113 måneder eller mer eksakt 3543 dager. En periode hvor aksjemarkedet stiger uten å bli avbrutt av store kursfall kalles et «bull-marked». Oksen stanger som kjent oppover. Det alle lurer på er selvsagt om oksen, som i USA har regjert siden 2009, nærmer seg sin holdbarhetsdato, eller om den vil holde hodet hevet en stund til.

Glansbildet fra 2017, med bekymringsfri bedring i verdensøkonomien og uforstyrret opptur i aksjemarkedene, har for lengst blitt offer for makuleringsmaskinen. Unntaket har vært amerikansk økonomi og amerikanske aksjer. Til President Trumps forlystelse går det meste på skinner der borte.

Ser vi under overflaten har 2018 derimot vært blandet drops så langt (avkastning i lokal valuta):

  • Globale aksjer, utenfor USA, er ned 5,5 prosent målt i dollar
  • Globale obligasjoner på vei mot det svakeste avkastningsåret siden 1999
  • Selskapsobligasjoner med høy kredittrating (IG) er ned 3 prosent
  • 11 av 21 ulike råvaremarkeder har falt med enn 20 prosent fra forrige toppnivå
  • 12 av 45 regionale MSCI-aksjeindekser er nå i et «bear-marked» (ned >20 prosent fra topp)
  • 1254 av 2273 enkeltaksjene i MSCI World All-Countries indeksen er i et «bear-marked»

Et avgjørende spørsmål for utsiktene fremover, er i hvilken grad dette blandede bildet er et resultat av politiske forstyrrelser, eller om det er mer fundamentale tegn på at verdensøkonomien er i ferd med å miste noe av futten. Jeg tror det er en kombinasjon, at verdensøkonomien allerede ved inngangen til året var på vei mer mot rask gange, enn den spurten vi så gjennom 2017, og at Trumps handelspolitikk har bidratt til å dempe tempoet mer enn nødvendig. Dog ikke i sitt eget land, men i mer handelsorienterte regioner som Europa, Kina og resten av Emerging Markets. 

 

Fra vekst- til trøbbelmarkedsøkonomier?

Kapitalstrømmene i verdens finansmarkeder beveger seg i retning av høyest mulig avkastning til lavest mulig risiko. USA har i år tilbudt sterkest vekstmoment, høyest aksjeavkastning og i tillegg høyere renter enn andre vestlige økonomier – understøttet av en sentralbank som er enslig svane i jobben med å heve styringsrenten opp fra krisenivåer. Alt dette har bidratt til sterkere amerikansk dollar og tilsvarende svakere valutakursutvikling i Eurosonen, Kina og resten av Emerging Markets. 

I sistnevnte gruppe av økonomier utnyttet mange selskaper og myndigheter anledningen til å ta opp gjeld notert i amerikanske dollar når amerikanske renter var på rekordlave nivåer – anslag viser en dobling av selskapsgjeld notert i dollar (3.700mrd USD) siden 2010 for EM-selskaper. Dermed er det siste de ønsker at hjemlig valuta skal svekkes mot dollar og/eller at de amerikanske rentene stiger. Med den sterkeste dollar på over et år og med forventninger om ytterligere to rentehevinger fra den amerikanske sentralbanken før årsskiftet, har situasjonen blitt vanskeligere. MSCI Emerging Markets-indeksen har falt over 20 prosent siden toppen i januar – til et såkalt «bear-marked». 

Ved forrige krise i 2015/2016 ble Kina en reddende engel med massive stimulanser som dro opp etterspørsel og priser på blant annet råvarer, til stor glede for andre vekstmarkedsøkonomier. Selv om kinesiske myndigheter nå stimulerer egen økonomi, vil hensynet til finansiell stabilitet i Kina bety at omfanget av tiltakene ikke vil gi andre vekstmarkeder noen gratis lunsj denne gangen. 

«Det Gode»

  • Verdensøkonomien er fortsatt sterk – IMF opprettholdt sin vekstprognose på 3,9 prosent global BNP-vekst for 2018 og 2019 ved forrige rapport i juli
    Selv om skattereformen gradvis mister sin veksteffekt i USA, vil Trump-administrasjonens ekspansive finanspolitikk fortsette gi en positiv vekstimpuls de neste kvartalene
  • Europeisk økonomi viser tegn til stabilisering og vi tror kinesiske myndigheter har kontroll
  • Selskapsinntjeningen er sterk og forventes å gi god støtte til aksjemarkedet også neste år. Forventet inntjeningsvekst 2019 (%): USA 10,5 | Europa 9,2 | EM 11,4 | Norge 13,8
  • Aksjemarkedet er ikke utpreget dyrt – forutsatt at forventet inntjeningvekst realiseres
  • Fortsatt historisk lavt rentenivå, blant annet i Eurosonen og Japan

«Det Onde»

  • Endringstakten i mange ledende vekstindikatorer har vært negativ, underforstått at det økonomiske vekstmomentet har blitt noe svakere: Politiske beslutninger relatert til handel, trøbbel i EM-økonomier, Italia og Brexit kan forsterke (eller reversere) denne trenden
  • Trusselen om handelskrig kan dempe optimismen blant husholdninger og bedrifter, og vil ved ytterligere eskalering gi lavere investerings- og forbruksvilje
  • Trumps svært høye pengebruk over budsjettet i en tid hvor arbeidsmarkedet er svært stramt, risikerer å gi et uventet inflasjonshopp som føre til en mer aggressiv sentralbank.
  • Samlet netto likviditetstilførsel fra de 4 store sentralbankene (USA, EMU, Japan & UK) går fra 2.300mrd USD i 2017 til så vidt positiv i år og blir negativ fra 2019.
  • Forutsetter vi at disse tiltakene har bidratt til kursoppgangen i aksjer de siste årene, vil det være naivt å tro en reversering av stimulansene ikke vil gi en negativ impuls til finansmarkedene. 
  • De lave styringsrentene gir sentralbankene mindre tørt krutt å bekjempe neste krise med.



Dette dokumentet er utarbeidet av Wealth Management i Danske Bank. Det er Finanstilsynet som fører tilsyn med våre markedsaktiviteter i Norge. Dokumentet er et markedsførings-dokument. Det betyr at det ikke er utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Historisk avkastning er ingen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Produktin-formasjonen i dokumentet er ikke ment som en personlig anbefaling til mottageren. Det foreligger ingen restriksjoner mot handel i forkant av utsendelse av markedsførings-materiale. Forfatteren av dette dokumentet kan motta bonus eller annen provisjonsbasert godtgjørelse knyttet til tilretteleggingen av-, utviklingen av- eller tegning/salg av finansielle produkter generelt eller til finansielle produkter omtalt i dette dokumentet. Dette dokumentet må ikke betraktes som et tilbud om kjøp eller salg av det finansielle produktet. For en fullverdig beskrivelse av produktet, henvises det til prospekt på de underliggende verdipapirfondene. Investor anbefales å sette seg grundig inn i disse dokumentene før en investering foretas.

Andre har også lest