Del

Hvor gikk det galt for Tyrkia?

Tyrkisk økonomi og landets valuta er fanget i en perfekt storm som har sendt bølger gjennom globale finansmarkeder. Danske Banks strateg, Christian Lie, forklarer hva som har skjedd og hva dette betyr for investorene.

Seniorstrateg Christian Lie,
Danske Bank Wealth Management

”Amerikanerne har dollaren, men vi har vår Gud.”

Dette var uttalelsen fra den tyrkiske presidenten Recep Erdogan, da han forleden forsøkte å skape optimisme blandt sine medborgere. Men selv høyere makter kommer nok til kort ettersom Tyrkia nå synes å være rammet av en perfekt storm, et uvær som blant annet har sendt den tyrkiske valutaen i fritt fall og bidratt til negativ stemning i finansmarkedene.

Erdogan har i tillegg oppfordret alle tyrkere til å veksle om sine beholdninger av gull og amerikanske dollar til hjemlig valuta for å støtte opp under dens verdi. Et tiltak som dèt sier jo litt om tilstandens alvorlighetsgrad. 

Hvor stammer problemene fra?

Den tyrkiske valuaten har det siste året blitt omtrent halvert i verdi mot amerikanske dollar, og opplever nå store verdisvingninger fra dag til dag og fra time til time. Inntil nylig har landet forøvrig vært en av verdens hurtigst voksende økonomier og hadde i 2017 en BNP-vekst på hele 7,4%. Det høres jo fantastisk ut, så hva har egentlig skjedd? 

”Det er riktig at Tyrkia har hatt en imponerende vekstrate, men veksten har samtidig vært ledsaget av en uholdbar økonomisk politikk, som gradvis har gjort investorene mer nervøse. Økonomien er rett og slett overopphetet, drevet av en stimulerende finanspolitikk og altfor høye låneopptak utenfor landets grenser”, sier Christian Lie og fortsetter:

”Tyrkias gjeld i utenlandsk valuta er ifølge anslag fra Det Internasjonale Pengefondet (IMF) på over 50 prosent av landets BNP, noe som er et svært høyt nivå. Denne gjelden blir det dyrere å betale renter og avdrag på etterhvert som den tyrkiske valutaen faller i verdi, og dette utløser dermed en negativ spiral for økonomien”, sier strategen. 

 

Erdogans makt skaper utfordringer

Den fallende valutakursen fører til at prisveksten i landet stiger kraftig, i hovedsak fordi en svakere valuta gjør det dyrere å importere varer og tjenester fra utlandet. I juli var prisveksten på 16 prosent, noe som forøvrig er langt over den tyrkiske sentralbankens inflasjonsmål på 5 prosent. Normalt vil sentralbanker benytte renteøkninger som et virkemiddel for å begrense inflasjonen, men nettopp her oppstår en annen årsak til Tyrkias problemer;
”President Erdogan har fått stadig mer makt og omgir seg ikke nødvendigvis med de fremste økonomiske rådgiverne. Eksempelvis har han innsatt sin egen svigersønn som finansminister i stedet for Mehmet Simsek, som var respektert av aktørene i finansmarkedet. Ser vi på sentralbanken, har den nå ikke lenger tillatelse til å drive en uavhengig pengepolitikk, som i større grad ville beroliget investorene. Erdogan har tidligere sagt han foretrekker lave renter for å stimulere til fortsatt høy økonomisk vekst”, sier Lie. 

Som om det ikke var nok, har tyrkiske og amerikanske politikere røket i tottene på hverandre fordi Tyrkia tilbakeholder en amerikansk prest, Andrew Brunson. Ifølge Tyrkia skal han ha gitt støtte til noen av opprørerne bak det feilslåtte militærkuppet i landet i 2016. 
 
”Amerikanerne krever Brunson øyeblikkelig løslatt, noe tyrkerne avviser, og dermed har dette eskalert til en konflikt på høyeste nivå. Donald Trump truer med sanksjoner og straffetoll på tyrkiske varer og dèt er definitivt ikke det den tyrkiske økonomien har behov for nå”, sier strategen. 

 

Hvilke alternativer har Tyrkia?

Det finnes løsninger som om ikke annet kan berolige investorene, og mange avventer Erdogans neste trekk med spenning.
  
Blant alternativene har vi innføring av kapitalrestriksjoner, som kan kontrollere pengestrømmene inn og ut av landet, høyere styringsrente fra sentralbanken og en erklæring om økonomisk ryggdekning fra en partner som eksempelvis Russland, Kuwait eller Kina. Russerne har dog egne økonomiske problemer som må håndteres, også de rammet av amerikanske sanksjoner.
 
En annen mulighet er å søke om økonomisk hjelp fra IMF.
”Erdogan er imidlertid en typisk ”alfahanne”, som under ingen omstendigheter ønsker å vise svakhetstegn offentlig, og det vil være et hardt slag for hans stolthet å måtte underkaste seg krav om en restriktiv økonomisk politikk, som følger med på kjøpet dersom man får bistand fra IMF”, sier Lie. 

 

Slik har finansmarkedene reagert så langt

Blandt investorer er det stor bekymring for om den tyrkiske krisen kan smitte over til andre økonomier og markeder.  

Denne uken har vi sett at flere andre emerging markets-valutaer har vært under press, anført særlig av de landene med store underskudd på driftsbalansen, som India og Sør-Afrika, og vi har sett fallende aksjekurser og renter både i USA, Tyskland og Norge, ettersom mange investorer har søkt mot tryggere obligasjonsinvesteringer.  

Dollaren har styrket seg ytterligere sammen med japanske yen og sveitsiske franc. Motsatt har euroen falt i verdi, fordi den tyrkiske krisen i høyere grad utgjør en trussel mot europeisk økonomi enn f.eks. mot amerikansk eller japansk økonomi. Blant annet fordi flere franske, spanske og italienske banker har lånt ut en god del penger til tyrkiske bedrifter.  


Frykter ikke en omfattende nedtur

Selv om Tyrkia nå står i en vanskelig situasjon, som vi ennå har til gode å se løsningen på, frykter ikke Christian Lie at Tyrkia alene skal utløse en alvorlig nedtur i finansmarkedene.
 
”Isoleret sett vil situasjonen i Tyrkia neppe utvides til en større krise for verken Europa eller Emerging Markets. Overordnet sett har europeisk økonomi begrenset avhengighet av handel med Tyrkia, og ser vi på de fleste andre vekstmarkedsøkonomier, er de økonomiske forholdene langt sunnere. Tyrkia utgjør dessuten bare omlag 1 prosent av verdensøkonomien”, sier han.

Som Lie påpeker, sammenfaller krisen i Tyrkiet riktignok med en periode som allerede var preget av nervøsitet, relatert blant annet til Donald Trumps handelskrig. Dermed øker risikoen for at selv en mindre begivenhet, sett i et globalt perspektiv, kan utløse uro i finansmarkedene.
 
Tross den nåværende markedsturbulensen er verdensøkonomien fortsatt ved god helse og Danske Bank fastholder sin moderate overvekt i aksjer, inkludert i emerging markets. Danske Bank har en tilsvarende undervekt i obligasjoner.


Dette dokumentet er utarbeidet av Wealth Management i Danske Bank. Det er Finanstilsynet som fører tilsyn med våre markedsaktiviteter i Norge. Dokumentet er et markedsførings-dokument. Det betyr at det ikke er utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Historisk avkastning er ingen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Produktin-formasjonen i dokumentet er ikke ment som en personlig anbefaling til mottageren. Det foreligger ingen restriksjoner mot handel i forkant av utsendelse av markedsførings-materiale. Forfatteren av dette dokumentet kan motta bonus eller annen provisjonsbasert godtgjørelse knyttet til tilretteleggingen av-, utviklingen av- eller tegning/salg av finansielle produkter generelt eller til finansielle produkter omtalt i dette dokumentet. Dette dokumentet må ikke betraktes som et tilbud om kjøp eller salg av det finansielle produktet. For en fullverdig beskrivelse av produktet, henvises det til prospekt på de underliggende verdipapirfondene. Investor anbefales å sette seg grundig inn i disse dokumentene før en investering foretas.

Andre har også lest