Energisektoren står for rundt to tredjedeler av oppgangen og det er ikke rart når oljeprisen har steget over 80 dollar fatet og energisektoren utgjør 39% av markedsverdien i hovedindeksen. Utenfor vårt hjemland er det derimot mye som kan påvirke både aksjemarkedene og oljeprisen fremover. I dag serverer jeg derfor en oversikt over noen dagsaktuelle temaer som kan påvirke retningen videre. Før du vet ordet av det har du blitt skikkelig informert!

Kræsj – det store spørsmålet er hvor lenge vil aksjemarkedet stige og når neste krasj kommer. Ingen har fasitsvaret, men en av verdens mest innflytelsesrike banker, Goldman Sachs, mener sannsynligheten for en økonomisk krise i USA i overskuelig fremtid er lav, men også at vi må forberede oss på lavere avkastning de neste fem årene. Basert på historien mener likevel Goldman at så lenge BNP-veksten i USA er mellom 1 og 2,5 prosent, så er sannsynligheten for negativ aksjeavkastning 31 prosent. På dagens vekstnivå i USA, altså mellom 2,5 og 5 prosent, er sannsynligheten skarve 17 prosent for negativ aksjeavkastning i S&P 500. Hurra!

FED – den amerikanske sentralbanken er verdens viktigste. Dette fordi renten i verdens største økonomi og i verdens viktigste finansmarked har påvirkningskraft for hele verden. Sjefen, Jerome Powell, ser så lyst på utsiktene for amerikansk økonomi at han mener renten bør heves en gang til i år og tre ganger til neste år. Hensikten med renteøkningene er å sørge for at økonomien ikke overopphetes, noe som kan øke faren for en økonomisk krise frem i tid. Styringsrenten skal settes slik at arbeidsmarkedet er sunt og inflasjonen på 2 prosent. Nå er arbeidsledigheten nær laveste nivå siden 1969 og inflasjonen på nettopp 2 prosent. Det mange lurer på er likevel om FED har kontroll, fordi så lenge Trump-administrasjonen kutter i skattene og øker pengebruken over budsjettet (i en situasjon hvor økonomien allerede går veldig bra) kan dette føre til enda lavere arbeidsledighet og enda høyere inflasjon, hvor sistnevnte i tillegg vil trekkes opp av Trumps tariffer.

Trump – skaper mye usikkerhet. I løpet av et par uker har han lagt skylden på de høye oljeprisene på OPEC (selv om mye er selvforskyldt på grunn av hans sanksjoner mot Iran), han har truet Japan med tariffer på landets eksport av biler dersom de ikke åpner opp for handelsforhandlinger, han har uttalt at han ikke liker at FED hever renten (uskreven regel at amerikanske presidenter ikke blander seg inn i pengepolitikken), truet naboen Canada med bil-tariffer og sagt han har avslått en møteinvitasjon fra den kanadiske statsministeren, selv om statsministerens kontor hevder de ikke har bedt om et møte. Trumps uforutsigbarhet bidrar samtidig til lite fremgang i handelskonflikten med Kina. Trump har truet med å utvide tariffene til å omfatte all import fra Kina, mens kineserne er tydelige på at de ikke vil forhandle så lenge truslene består. Trump sa likevel under en pressekonferanse at Kina har stor respekt for Donald J. Trump og hans veldig, veldig store hjerne. 

Italia – den populistiske regjeringen legger frem budsjettet for 2019 denne uken. Rett etter den nye regjeringen ble innsatt i mai, var signalet at de ville føre en finanspolitikk som brøt med EUs krav til budsjettdisiplin. Hvorfor er dette viktig? Jo, fordi Italia har nest høyest statsgjeld som andel av BNP i EU (etter Hellas) og kombinert med en skjør banksektor (bankene eier 20 prosent av italienske statsobligasjoner), vil usikkerhet rundt de italienske statsfinansenes (og bankenes) bærekraft blant investorer kunne føre Italia inn i en krise. De siste ukene har det vært en dragkamp mellom finansminister Tria, som ønsker å holde seg til EUs krav, og andre medlemmer i regjeringen som ønsker en langt mer offensiv pengebruk. Så langt vet vi at budsjettforslaget tilsier et budsjettunderskudd på 2,4 prosent – innenfor EUs krav, men likevel høyere enn mange hadde forventet. Årsaken er selvsagt at pengebruken trolig vil øke når budsjettet skal diskuteres og bestemmes i parlamentet. Kursen på italienske statsobligasjoner falt 3 prosent i dag.

Brexit – en tilsynelatende positiv utvikling for noen uker siden er avløst av uforsonlige standpunkter fra EU og Storbritannia. Uenigheten oppsto ved et toppmøte i Salzburg, der EU konfronterte Theresa May med at hennes «Chequers Plan» var uakseptabel og at den ville undergrave EUs fundament. Den britiske statsministeren sa på sin side det er uakseptabelt at Nord-Irland skal skilles fra Irland (og dermed Storbritannia) som en del av Brexit-avtalen EU ser for seg. Begge sider sier nå de forbereder seg på en såkalt «no-deal Brexit», dvs. at Storbritannia forlater EU uten en formell avtale. Vi ser ikke for oss dette som et realistisk scenario fordi det vil bli et sjokk for britisk økonomi, og tror partene finner frem til en minnelig løsning. Risikoen har likevel økt for et kaotisk utfall. 

Oljeprisen – har nådd det høyeste nivået siden 2014 og noen forventer enda høyere priser. To av verdens største oljehandelsselskaper har spådd at mangel på olje i markedet kan føre oljeprisen tilbake over 100 USD/fat. Å spå oljeprisen er trolig vanskeligere enn å spå været frem i tid, men uansett er det flere drivere som har trukket prisnivået opp; robust verdensøkonomi som gir god etterspørselsvekst, kapasitetsproblemer i den amerikanske skiferindustrien (fulle rørledninger), fallende globale oljelagre, produksjonskutt fra OPEC og Russland og ikke minst Trumps varslede sanksjoner mot Iran. Sistnevnte er tredje største aktør i OPEC, som produserer rundt 40 prosent av verdens råolje. Siden april, da Trump varslet gjeninnføring av sanksjoner, har oljeeksporten fra Iran falt 40 prosent. Trump mener OPEC må øke produksjonen for å kompensere for bortfallet av iransk olje, noe OPEC og Russland til dels har gjort, men aktørene i oljemarkedet begynner å bli bekymret for at en slik økning vil tære på reservekapasiteten. Det som kan få oljeprisen til å stige mer, er nye produksjonsforstyrrelser som gir enda strammere oljemarkedsbalanse, mens største risikofaktor er en eskalering av handelskrigen, som igjen kan svekke verdensøkonomien og oljeetterspørselen. 


Dette dokumentet er utarbeidet av Wealth Management i Danske Bank. Det er Finanstilsynet som fører tilsyn med våre markedsaktiviteter i Norge. Dokumentet er et markedsførings-dokument. Det betyr at det ikke er utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Historisk avkastning er ingen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Produktinformasjonen i dokumentet er ikke ment som en personlig anbefaling til mottageren. Det foreligger ingen restriksjoner mot handel i forkant av utsendelse av markedsførings-materiale. Forfatteren av dette dokumentet kan motta bonus eller annen provisjonsbasert godtgjørelse knyttet til tilretteleggingen av-, utviklingen av- eller tegning/salg av finansielle produkter generelt eller til finansielle produkter omtalt i dette dokumentet. Dette dokumentet må ikke betraktes som et tilbud om kjøp eller salg av det finansielle produktet. For en fullverdig beskrivelse av produktet, henvises det til prospekt på de underliggende verdipapirfondene. Investor anbefales å sette seg grundig inn i disse dokumentene før en investering foretas.