Del

Lavere aksjekurser = lavere risiko

Jeg har tidligere skrevet om at tiden fremover i større grad vil preges av Shakin’ Stevens enn en dans på roser. En spådom vi allerede ser konturen av med store utslag både opp og ned på børsene. At verdien av globale aksjer er ned 8 prosent i oktober og 5 prosent siden årsskiftet, indikerer at mye negativt allerede er priset inn i aksjekursene.

Faktisk har over 60 prosent av alle aksjer i verden falt mer enn 20 prosent siden toppnivåene i januar, noe som reflekterer frykt for en global økonomisk nedtur. Det er ingen tvil om at mange usikkerhetsmomenter påvirker børsene, men det er sjelden de risikofaktorene vi allerede er klar over som utløser store kriser. Vi erkjenner at det er svakhetstegn å spore i de økonomiske utsiktene, men forventer en stabilisering fremfor noe alvorlig og beholder vår overvekt aksjer, basert på forventet utvikling i aksjer og obligasjoner de neste 3 til 12 månedene. 



Sjefstrateg Christian Lie,

Danske Bank Wealth Managment

Ukesoppsummering

  • Aksjer (%): Oslo Børs -3,5 | Europa -3,4 | USA -2,3 | Emerging Markets -2,7
  • Frykt i finansmarkedene gir økt etterspørsel etter statsobligasjoner og amerikanske dollar, som denne uken førte til lavere markedsrenter og sterkere dollar.
  • Uroen forhindret ikke netto tegning i globale aksjefond, med største ukentlige tegning på 7 måneder i aksjefond som investerer i Emerging Markets
  • Oljeprisen ned til 76 USD/fat som følge av lavere risikovilje, usikkerhet rundt global økonomi og stigende aktivitet i den amerikanske oljeindustrien.
  • Svakeste kinesiske valuta mot dollar siden 2008. Positivt for kinesisk økonomi via eksportsektoren, men bidrar til økt spenning mellom USA og Kina i handelskonflikten.
  • En vekstindikator fra Eurosonen falt til laveste nivå på 2 år. Næringslivet sier de er bekymret for handelskrig, italiensk politikk og utfordringer for regionens bilindustri.
  • Norges Bank holdt styringsrenten på 0,75% og varslet ny renteheving i første kvartal

«Unknown unknowns»

Tidligere forsvarsminister i USA, Donald Rumsfeld, brukte i 2002 begrepet «unknown unknowns». Handelskrig, stigende renter, svakhetstegn i europeisk og kinesisk økonomi, trøbbel i italiensk politikk, kursfall for teknologiaksjer og utfordringer knyttet til en sterk dollar, er alle risikofaktorer vi er fullstendig klar over, og som aktørene i finansmarkedene dermed har hatt tid til å prise inn i aksjekursene. Slike risikofaktorer er «known knowns», altså risikofaktorer vi vet at vi vet om. At handelskrigen kan eskalere, eller den amerikanske sentralbanken heve renten mer enn forventet, er derimot «unknown knowns», eller noe vi ikke vet om faktisk vil skje, men som vi likevel vet at kan skje. Det som normalt utløser de store krisene er derimot Rumsfelds «unknown unknowns», altså risikofaktorer vi ennå ikke vet at vi ikke vet noe om. Poenget er at alt det vi bekymrer for oss nå, i stor grad allerede er tatt hensyn til i aksjekursene. For at ting skal bli verre, må vi trolig få ny og negativ informasjon som vi ennå ikke har eller forventer. Det som dog kan utfordre min hypotese er at uro i finansmarkedene kan utløse usikkerhet hos bedrifter og husholdninger, som igjen reagerer med å dempe investeringer, sysselsetting og forbruk og dermed vekstutsiktene ytterligere. 

Hvordan oppfatter du risiko?

Når er risikoen for kursfall størst for deg som investor? Er det når alle piler har pekt oppover lenge, alle investorer er positive til utsiktene og prisingen av aksjer er høy (januar 2018)? Eller er det når kursene allerede har falt, stemningen er dyster, avisenes overskrifter er blodrøde og aksjene har blitt billigere (oktober 2018)? Et ledende spørsmål kanskje, men fordi vi har to hjernehalvdeler, hvorav den ene er logisk og kvantitativ, og den andre et sammensurium av følelser, vil vi intuitivt oppfatte dagens situasjon som mer risikabel. I finansmarkedene er sannheten derimot ofte motsatt. 

Over 60 prosent av alle børsnoterte aksjer i verden har som nevnt allerede falt over 20 prosent siden forrige topp. Forholdet mellom aksjekurser og forventet inntjening (P/E) for globale aksjer er på laveste nivå siden 2016 og globale fondsforvaltere har en høyere kontantandel enn normalt. Man kan si at dette skyldes usikkerhet og frykt, men det viktige for deg og meg er at mye trøbbel nå er reflektert i aksjekursene og i investorenes posisjonering. Jeg tror at så lenge risikofaktorene vi er klar over («known knowns») ikke blir vesentlig verre, så vil disse tingene trolig ikke forårsake veldig mye større kursfall på kort sikt. Motsatt vil fremgang i handelskonflikten, en ryddig Brexit, bekymrede signaler fra FED eller et kompromiss mellom EU og Italia kunne bidra til stabilisering og aksjerekyl. 

Verdens mest anerkjente investor, amerikanske Warren Buffett, har blitt en av verdens rikeste fordi han har turt å gå mot strømmen. «It is wise to be fearful when others are greedy and greedy when others are fearful”, sier han. Buffett investerte blant annet 5mrd dollar i banken Goldman Sachs midt under finanskrisen i 2008 når kursene var i fritt fall, noe han tjente 3,1mrd dollar på frem til 2013.

Innimellom kommer det en krise som gir enda større kursfall enn vi har sett så langt. Slike kriser har historisk ofte blitt utløst av et eller annet sjokk («unknown unknowns»), og siden andre verdenskrig har den hyppigste årsaken til resesjoner i USA vært at sentralbanken har strammet inn mer enn det økonomien har tålt. Kriger, naturkatastrofer og kraftig oppgang i energipriser har vært andre triggere. Gjennom slike turbulente perioder har likevel økonomien og aksjemarkedene gradvis overvunnet frykten, med tilhørende avkastningsgevinster for de som våget å sitte gjennom eller som investerte når ting var som verst. Aksjemarkedet stiger normalt i 3 av 4 år. Utfordringen er at ingen vet når det dårlige året kommer, og forsøk på timing er som sjelden lønnsomt.

Økonomien betyr alt

I lys av alle usikkerhetsmomentene vi omgir oss med nå; noe lavere global vekst, utsikter til litt svakere selskapsinntjening, stigende renter og høy politisk risiko, er økonomisk vekst og selskapsinntjening to bærebjelker vi tror vil fortsette å holde en hånd under aksjemarkedet. Vi tror riktignok BNP-veksten i verden blir svakere i 2019 enn i år, men likevel såpass sterk at det vil videreføre høy nok selskapsinntjening til å forsvare høyere aksjekurser enn vi ser i dag. 

Faren for en økonomisk kollaps mener vi er liten i løpet av de neste 3 til 12 månedene. USA holder koken i hvert fall frem til 2020 og stimulansene fra kinesiske myndigheter vil gradvis bidra til stabilisering. Europeisk økonomi har skuffet, men vi forventer vekst noe over «normalen» også i 2019. Den amerikanske sentralbanken har to ulike modeller for å spå resesjonsfare i økonomien. Den ene tilsier 10,6 prosent sannsynlighet (stabil) og den andre 14,5 prosent (stigende) – begge ennå på veldig lave nivåer og reflekterer en fortsatt veldig sterk amerikansk økonomi, som også dermed gir en positiv impuls til resten av verden.

Svakere selskapsinntjening betyr ikke negativ avkastning

Spesielt i USA vil inneværende kvartal trolig markere toppen for vekst i selskapsinntjeningen i denne omgang. Men, ser vi på tidligere perioder der inntjeningsveksten har avtatt fra toppnivåer, har ikke avkastningen de påfølgende månedene vært noe å gremmes over; 

Gjennomsnittlige avkastningstall siden 1960 etter toppen for inntjeningsvekst i S&P 500, sammenlignet med gjennomsnittlig avkastning for alle måneder i samme periode: 
6 måneder etter topp: 4 prosent avkastning vs. 5 prosent for alle måneder
12 måneder etter topp: 5 prosent avkastning vs. 9 prosent for alle måneder
24 måneder etter topp: 12 prosent avkastning vs. 14 prosent for alle måneder


Dette dokumentet er utarbeidet av Wealth Management i Danske Bank. Det er Finanstilsynet som fører tilsyn med våre markedsaktiviteter i Norge. Dokumentet er et markedsførings-dokument. Det betyr at det ikke er utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Historisk avkastning er ingen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Produktin-formasjonen i dokumentet er ikke ment som en personlig anbefaling til mottageren. Det foreligger ingen restriksjoner mot handel i forkant av utsendelse av markedsførings-materiale. Forfatteren av dette dokumentet kan motta bonus eller annen provisjonsbasert godtgjørelse knyttet til tilretteleggingen av-, utviklingen av- eller tegning/salg av finansielle produkter generelt eller til finansielle produkter omtalt i dette dokumentet. Dette dokumentet må ikke betraktes som et tilbud om kjøp eller salg av det finansielle produktet. For en fullverdig beskrivelse av produktet, henvises det til prospekt på de underliggende verdipapirfondene. Investor anbefales å sette seg grundig inn i disse dokumentene før en investering foretas.

Andre har også lest: