Del

Lysglimt gjennom mørke skyer

For at 2020 skal bli et bra aksjeår trenger vi en verdensøkonomi som kommer til hektene. For bare da kan næringslivets omsetning og inntjening styrkes, som igjen kan forsvare enda høyere aksjekurser.

Selvsagt kan aksjemarkedet trekkes videre opp av stigende optimisme alene – via høyere P/E-multipler. Men, fordi dette har vært eneste drivkraft i 2019 er det grenser for hvor mye dyrere aksjene kan bli uten at inntjeningsveksten akselererer.

Fortsatt forventes nær ti prosent vekst i inntjening per aksje for globale aksjer i 2020, men dette forutsetter glansbilde-kombinasjonen av handelsavtale mellom USA og Kina som fjerne tariffer, sterkere vekst i verdensøkonomien og ikke minst fortsatt ekstremt lave renter.

Vi ser femti prosent sannsynlighet for det første og høy sannsynlighet for det siste, men gir et forsiktig «nja» til den i midten. Dagens skribleri oppsummerer hva vi tror om global, amerikansk, kinesisk, europeisk økonomi i 2020. Norge vil gå bra også neste år, men har med all respekt liten betydning for globale finansmarkeder. 


Sjefstrateg Christian Lie,

Danske Bank Wealth Managment

 

Ukesoppsummering: 

  • Børsutvikling (%): Oslo Børs -1,2 | Europa -1,3 | USA -1,1 | Emerging Markets -0,7
  • Nok en uke ble blandede signaler på handelsfronten. Trump ila Brasil og Argentina import-tariffer på stål og aluminium, Frankrike på blant annet vin og champagne og truer med heving av tariffer mot Kina 15. desember. Dette parallelt med positive utsagn om fremdrift i forhandlingene med Kina som kan munne ut i en etterlengtet fase 1-avtale.
  • Flere tegn til bedring i industrien, med global PMI opp for fjerde måned på rad til 51,5 indekspoeng. Kinesiske tall overrasket mest positivt, mens tysk PMI steg fra lavere nivåer.
  • Også PMI-tall fra servicesektoren steg mest i Kina, men økte også i Eurosonen. I USA viser innkjøpssjefsindekser et blandet bilde, men servicesektoren ser sterkere ut enn industrien. 
  • Arbeidsledighetsraten i eurosonen falt til 7,5 prosent. Selv om dette tangerer laveste nivå siden 2008, har fallet i ledighetsraten fra 12 prosent i 2013 nå bremset opp. 
  • Tysk industriproduksjon falt mer enn ventet i oktober og har nå negativ årsvekst 12 måneder på rad. Også ordreinngangen var svak, noe som borger for fortsatt svak utvikling på kort sikt.
  • I forbindelse med OPEC-møtet er det forventet at Saudi Arabia vil presse på for forlengelse og utvidelse av produksjonskuttene - i hovedsak pga. økende produksjon blant annet i USA.

Verdensøkonomien

Flere faktorer bidro til oppbremsingen som begynte i 2018; kinesiske myndigheters innstramming i kredittveksten for å unngå finansiell ustabilitet, en dagen derpå-reaksjon etter den kraftige globale industriekspansjonen som begynte sommeren 2016 (til dels som følge av kraftige kinesiske stimulanser) og som ble forsterket av Trumps skattelettelser i 2017, samt konsekvensene av handelskrigen mellom USA og Kina. 

Selv om motvinden fra Kina er i ferd med å avta gjenstår handelskonfliktens mørke skygge, noe som bidrar til vi nå nedjusterer vårt globale vekstanslag ytterligere; fra 3 til 2,9 prosent for 2019, og fra 3,2 til 3 prosent for 2020. Dette innebærer fortsatt en forventning om en moderat bedring i aktiviteten til neste år, noe vi allerede ser tegn til i økonomiske nøkkeltall.

Den høyere BNP-veksten i 2020 stammer i hovedsak fra økende aktivitet i fremvoksende økonomier som India, Russland, Brasil og Tyrkia. Bedringen understøttes av betydelige pengepolitiske lettelser, samt ekspansiv finanspolitikk i Kina. Vi mener sannsynligheten for resesjon de neste to årene har falt fra 30 prosent til 25 prosent, blant annet fordi vi tror risikoen for en eskalerende handelskrig og avtaleløs Brexit har minsket.

Utfallet av konflikten mellom USA og Kina blir likevel avgjørende for utviklingen i 2020, da en avtale med fjerning av tariffer vil kunne utløse en vekstløftende investeringsrekyl, mens vedvarende konflikt risikerer å utløse langvarig stagnasjon. En såkalt fase 1-avtale bør være innenfor rekkevidde, mens en mer omfattende fase 2-avtale ser langt vanskeligere ut. 

USA

Amerikansk økonomi har bremset opp etter vekstrater rundt 3 prosent i 2018 og vi forventer en BNP-vekst på 2,3 prosent i år og 1,7 prosent i 2020. Også i USA har industrien blitt rammet av usikkerhet rundt handelskrigen og oppbremsingen i verdensøkonomien, men indikatorer tyder på at det verste er bak oss. Bærebjelken i amerikansk økonomi er det private forbruket, som utgjør om 68 prosent av BNP.

Kapitalinvesteringene har derimot svekket seg betydelig og har gitt negativt vekstbidrag.  Husholdningenes økonomi støttes av lav arbeidsledighet, positiv real-lønnsvekst, stigende boligpriser og lavere boliglånsrenter. Forbrukertillitsundersøkelser er på høye nivåer. 

Selv om vekstperioden i amerikansk økonomi er rekordlang, dør ekspansjoner ikke av alderdom alene, men i større grad av sykdom. Fordi vi ikke forventer resesjon, men tror veksten vil fortsette, tror vi også arbeidsmarkedet vil stramme seg til ytterligere. Fra dagens arbeidsledighetsrate på 3,6 prosent venter vi videre fall til 3,4 prosent i 2020 og 3,3 prosent i 2021.

Men, finanspolitikken er ikke lenger like stimulerende som de to foregående årene og dette vil trolig ikke endre seg i tiden før presidentvalget i november neste år. Får vi derimot en klar valgseier for enten demokratene eller republikanerne kan finanspolitikken igjen bli ekspansiv. 

Til tross for grei lønnsvekst tror vi ikke inflasjonen i USA vil overstige sentralbankens (FED) komfortsone de neste årene, noe som taler for at de ikke vil gjenoppta rentehevinger med det første. Selv om FED har kuttet styringsrenten tre ganger i år, forventer vi ytterligere ett kutt i løpet av de neste tre til seks månedene – i hovedsak fordi vi mener økonomien er mer skjør enn sentralbanken legger til grunn og fordi vi tror næringslivets investeringsvilje vil holde seg lav lenge.

Eurosonen

Verdens mest handelsorienterte region er fanget i et økonomisk klima preget av lav vekst og lav inflasjon – noe vi tror kommer til å fortsette de neste årene. Som i USA, er det husholdningene og det private forbruket som redder økonomien fra en brattere nedtur eller resesjon. Arbeidsmarkedene er gjennomgående sterke, lønnsveksten har vært på høyeste nivå på ti år og det har vært rimelig god forbruksvekst.

Både husholdninger og bedrifter nyter godt av ekstremt lave lånekostnader i kjølvannet av den europeiske sentralbankens stimulanser, samt moderate finanspolitiske tiltak eksempelvis i Tyskland. 

Handelskrigen fortsetter likevel og risikerer å bre seg til regionen, som vi har sett ved amerikanske tariffer på import av franske varer og trusler om tariffer på bil-import. Selv om risikoen for en avtaleløs Brexit er redusert gjenstår usikkerhet rundt fremtidige handelsrelasjoner mellom Eurosonen og Storbritannia.

I tillegg er bilindustrien, spesielt i Tyskland, utfordret av fallende globalt bilsalg og en strukturelt og kostbart skifte fra produksjon av bensin- og dieselbiler, til biler med elektriske drivlinjer. Bilsektoren ansetter 830.000 i Tyskland alene og store oppsigelser er varslet. 

Vi forventer 1,2 prosent BNP-vekst i Eurosonen i 2019 og 0,9 prosent i 2020. Selv om vi altså forventer lave, men fortsatt positive vekstrater, fremstår utviklingen som sårbar for nye negative overraskelser. Blant annet er sannsynligheten for stigende arbeidsledighet økende i takt med at lønnsveksten er høyere enn produktivitetsveksten, samtidig som kapasitetsutnyttelsen avtar.

Det er også andre strukturelle utfordringer, som at antall mennesker i arbeidsdyktig alder vil falle med 35 millioner innen år 2050, og at det allerede nå er tegn til at sparebehovet øker samtidig som investeringsbehovet faller – noe som vil bidra til å dempe vekstpotensialet fremover. 

Vi tror ECB vil holde pengepolitikken uendret på historisk stimulerende nivåer i overskuelig fremtid, med mindre økonomien svekkes mer enn antatt. Fordi styringsrenten allerede er negativ og sentralbankens balanse rimelig oppblåst, er vi usikre på hvilke tiltak sentralbanken vil lansere ved en resesjon. Det synes å være stadig større uenighet internt i ECB om effekten av negative renter.
 

Kina

Verdens nest største økonomi har hatt et utfordrende 2019, med handelskrigen som har dempet eksporten, samt forbruks- og investeringsviljen. Husholdningene har blitt mer forsiktige med kjøp av de mest kostbare varene og bilsalget har falt kraftig. Som i Tyskland har nye utslippskrav skapt utfordringer for bilindustrien. Selv om myndighetene har stimulert via penge- og finanspolitikken, har omfanget vært moderat i historisk målestokk og det er tydelig at de prioriterer langsiktige mål om en mer bærekraftig økonomisk modell, fremfor kortsiktig vekstakselerasjon for enhver pris. 

Myndighetenes innstramminger i kredittgivningen, spesielt utenfor banksektoren, har ført til at stadig flere selskaper misligholder sine gjeldsforpliktelser. Selv om dette høres skummelt ut, kan det også være en positiv utvikling som bidrar til reduksjon av økonomisk overkapasitet. 

Det er flere tegn på bedring i den kinesiske industrien spesielt og økonomien generelt. Innkjøpssjefsindeksene indikerer igjen ekspansjon, strømproduksjonen er stigende og eksporten til nærliggende asiatiske økonomier viser bedringstegn. Utviklingen skyldes en kombinasjon av myndighetenes stimulanser og lave lagernivåer som igjen må bygges opp. 

Vi forventer en moderat bedring i økonomien inn i 2020, men også her vil utviklingen i konflikten med USA spille en avgjørende rolle. Selv om vi tror innhentingen vil komme først til syne i industrisektoren, tror vi samtidig den offisielle BNP-veksten vil avta fra 6,2 prosent i år til 6 prosent i 2020.Dette er dog statistikk vi ikke tillegger stor verdi fordi myndighetene glatter ut statistikken.
 
Vi vil fortsette å se nyhetsoppslag om «laveste vekst i Kina på 30 år». Dette er til dels misledende, fordi det er vekstraten som avtar, ikke den absolutte BNP-veksten. Faktisk vil en forventet oppbremsing i vekstraten til 5,5 prosent de neste seks årene likevel innebære en økning på 7.000 milliarder dollar i brutto nasjonalprodukt – like mye som økningen i BNP samlet sett i perioden 1980 til 2010 da vekstraten i gjennomsnitt var 10 prosent per år! Dette fordi økonomien har blitt mye større. 


Dette dokumentet er utarbeidet av Wealth Management i Danske Bank. Det er Finanstilsynet som fører tilsyn med våre markedsaktiviteter i Norge. Dokumentet er et markedsførings-dokument. Det betyr at det ikke er utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Historisk avkastning er ingen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Produktin-formasjonen i dokumentet er ikke ment som en personlig anbefaling til mottageren. Det foreligger ingen restriksjoner mot handel i forkant av utsendelse av markedsførings-materiale. Forfatteren av dette dokumentet kan motta bonus eller annen provisjonsbasert godtgjørelse knyttet til tilretteleggingen av-, utviklingen av- eller tegning/salg av finansielle produkter generelt eller til finansielle produkter omtalt i dette dokumentet. Dette dokumentet må ikke betraktes som et tilbud om kjøp eller salg av det finansielle produktet. For en fullverdig beskrivelse av produktet, henvises det til prospekt på de underliggende verdipapirfondene. Investor anbefales å sette seg grundig inn i disse dokumentene før en investering foretas.

Andre har også lest: