Del

Norsk økonomi trosser globalt kladdeføre

Det er typisk norsk å være…litt annerledes? For tiden skiller vi oss i det minste ut i positiv økonomisk forstand, for mens verdensøkonomien preges av vekstbrems, skuffende industriaktivitet og halvskremte sentralbanker, går det meste i riktig retning her hjemme. 

Selv om norsk økonomi har begrenset innvirkning på globale og norske aksjemarkeder, kan utviklingen i arbeidsmarkedet, lønninger, inflasjon, renter og boligpriser ha minst like stor betydning for vår privatøkonomi. Vi tror Norge AS vil klare seg godt det neste året, med lavere ledighet og stigende lønnsvekst, men også flere rentehevinger fra Norges Bank og en sterkere norsk krone.



Sjefstrateg Christian Lie,

Danske Bank Wealth Managment

Ukesoppsummering: 

  • Børsutvikling (%): Oslo Børs -2 | Europa -0,5 | USA -0,7 | Emerging Markets -2,3
  • Økt vekstfrykt reflekteres i høy etterspørsel etter sikre statsobligasjoner, som gir stadig lavere markedsrenter i USA og Tyskland. Lange renter har falt også i Norge.
  • Brexit = Mayxit? Statsminister May har lovet å fratre dersom parlamentet stemmer for hennes avtale, samtidig som 8 alternative scenarioer ble nedstemt. Det er høyst usikkert om en tredje avstemning over Brexit-avtalen får flertall. Uten et flertall går Storbritannia mot en kaotisk Brexit 12. april, men vi ser høyest sannsynlighet for en langvarig utsettelse.
  • En spørreundersøkelse blant 7000 tyske bedriftsledere viste noe høyere optimisme i mars, men stemningen er fortsatt nær laveste nivå siden 2016. 
  • Kina skal ha kommet med overraskende positive innrømmelser i handelsforhandlingene, men vi tror det kan gå et par måneder før en avtale er i boks.
  • Til tross for sterke arbeidsmarkeder og økt lønnsvekst er optimismen blant amerikanske husholdninger avtagende, noe som gir mer usikkerhet rundt vekstutsiktene. 
  • Veksten i globale handelsvolumer fra november til januar var den svakeste siden 2009.

Olje-smurt fremgang

Selv om verdensøkonomien ser mer skjør ut enn på lenge, tror vi norsk økonomi vil fortsette å vokse over «normalen», at kapasitetsutnyttelsen stiger og at arbeidsledigheten fortsetter å falle de neste to årene. Færre ledige og høyere aktivitet har bidratt til at lønnsveksten og inflasjonen har løftet seg, en trend vil tror vil fortsette.  Dette betyr også at rentene skal videre opp, men fordi det skapes flere jobber og real-lønnsveksten er positiv, styrkes likevel husholdningenes kjøpekraft. Byggeaktiviteten løftes av offentlige investeringer i infrastruktur og økende boligbygging. Boligprisene har steget noe mer enn vi har forventet, ettersom et stigende antall boliger til salgs absorberes av sterk etterspørsel. Fremover tror vi likevel stigende renter vil dempe prispotensialet.

Vi forventer 2,6 prosent BNP-vekst i fastlandsøkonomien i år og 2,4 prosent neste år – drevet av offentlige investeringer, privat forbruk, eksport og ikke minst oljeinvesteringer. Norges Bank sin Regionale Nettverks-undersøkelse indikerte at oljesektoren forventer å investere 172,7mrd kroner på norsk sokkel i 2019 – en vekst i oljeinvesteringene på nesten fjorten prosent. Selv om forventningene for 2020 er beheftet med stor usikkerhet enda, er indikasjonen ti prosent høyere enn for 2019 på samme tid i fjor, noe som uansett demper faren for et brått fall i oljeinvesteringene og i norsk økonomi. 

Strammere arbeidsmarked

Vi tror ledighetsraten (NAV) vil falle til 2,3 prosent i år og 2,2 prosent i 2020. Selv om antallet utlyste stillinger viser tegn til å avta er forholdet mellom antall arbeidsledige og utlyste stillinger på 1,18 – på nivå med forrige boom i 2011 til 2013. Kun 20 prosent av bedriftene oppgir at tilgang på arbeidskraft er et problem for produksjonen, noe som indikerer at de fleste får dekket sine behov. Fordi vi tror kapasitetsutnyttelsen i fastlandsøkonomien vil fortsette å stige og at veksten vil være over trend, tror vi sysselsettingsveksten vil fortsette å være god. Men, ettersom antallet som deltar i arbeidsstyrken stiger og det er tegn til utfordringer med å skaffe kvalifisert arbeidskraft, tror vi ikke arbeidsledighetsraten vil falle like mye fremover. 

Høyere lønnsvekst og inflasjon

Lønnsveksten havnet trolig på 2,9 prosent i 2018, og med et stadig strammere arbeidsmarked og god inntjeningsvekst ser vi for oss 3,3 prosent lønnsvekst i år og 3,8 prosent i 2020. Skulle omfanget av kapasitetsutfordringer relatert til tilgang på arbeidskraft øke, vil dette isolert sett kunne presse nivået ytterligere opp. Lønnsvekst vil bidra til å løfte innenlandsk inflasjon, samtidig som en den svake kronen vil sørge for at impulsen fra importert inflasjon opprettholdes. Vi tror kjerneinflasjonen (prisvekst justert for energipriser og avgifter) vil ligge på mellom 2,2 og 2,5 prosent frem til høsten, men deretter svekkes i takt med at en sterkere krone demper den importerte prisveksten. 

Balansert boligmarked

Etter svakere prisutvikling i fjor høst har trenden snudd i 2019. Selv om det fortsatt er mange boliger til salgs, påvirket av blant annet høy boligbygging de siste 2-3 årene, har etterspørselen vært sterk nok til å absorbere tilbudsveksten. Fordi forholdstallet mellom boliger til salgs og omsetning nå er fallende, tror vi også risikoen for en kollaps i boligmarkedet, med tilhørende negative konsekvenser for norsk økonomi, har blitt betydelig redusert. Etter 0,7 prosent boligprisvekst i 2018, forventer vi fortsatt moderate to prosent vekst i år og tre prosent i 2020, noe som i hovedsak skyldes den høye boligbyggingen i 2016 og 2017, samt at boliglånsrenten økes to ganger til i år.

Norges Bank mot strømmen

Sentralbanken synes å ha et bilde av norsk økonomi som ligner på vårt eget, nemlig at fastlandsøkonomien vil vokse over trend de to neste årene, med stigende kapasitetsutnyttelse, fallende ledighet og høyere lønns- og prisvekst. Vi tror derfor styringsrenten vil heves ytterligere to ganger i år, i juni og desember, samt to ganger gjennom 2020 slik at styringsrenten når to prosent. De optimistiske signalene Norges Bank ga ved rentemøtet i mars var likevel noe overraskende, spesielt i lys av at oppbremsingen i verdensøkonomien har ført til at andre sentralbanker har varslet langt større tilbakeholdenhet. 

Comeback for NOK?

Kronen har vært langt svakere enn både vi og mange andre hadde forventet. De siste tolv månedene har norske kroner svekket seg med tolv prosent mot dollar, og 1,5 prosent mot euro - en utvikling som har trosset både høyere rentedifferanse mot utlandet og stigende oljepris. Fordi vi tror oljeprisen gradvis vil nærme seg åtti dollar fatet og Norges Bank vil være langt mer offensiv i rentesettingen enn i andre land, borger dette for kronestyrkelse fremover. Det store spørsmålet er om faktorene som har svekket kronen det siste året er midlertidige eller permanente, og vi tror svaret vil bli en kombinasjon slik at kronen styrker seg, men ikke like mye som renteforskjell og oljepris skulle tilsi. I løpet av tolv måneder forventer vi at en euro vil koste 9,3 kroner og en dollar i underkant av åtte kroner. 


Dette dokumentet er utarbeidet av Wealth Management i Danske Bank. Det er Finanstilsynet som fører tilsyn med våre markedsaktiviteter i Norge. Dokumentet er et markedsførings-dokument. Det betyr at det ikke er utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Historisk avkastning er ingen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Produktin-formasjonen i dokumentet er ikke ment som en personlig anbefaling til mottageren. Det foreligger ingen restriksjoner mot handel i forkant av utsendelse av markedsførings-materiale. Forfatteren av dette dokumentet kan motta bonus eller annen provisjonsbasert godtgjørelse knyttet til tilretteleggingen av-, utviklingen av- eller tegning/salg av finansielle produkter generelt eller til finansielle produkter omtalt i dette dokumentet. Dette dokumentet må ikke betraktes som et tilbud om kjøp eller salg av det finansielle produktet. For en fullverdig beskrivelse av produktet, henvises det til prospekt på de underliggende verdipapirfondene. Investor anbefales å sette seg grundig inn i disse dokumentene før en investering foretas.

Andre har også lest: