Som nevnt forrige uke tror vi flere urolige perioder kan komme, ettersom verdensøkonomien nok blir litt skjevere før den retter opp ryggen igjen, men at 2019 likevel ender med aksjeoppgang. I dag skriver jeg om betente temaer i handelsforhandlingene, samt gir våre beste Brexit-prognoser! 


Anders Johansen
Sjefstrateg i Danske Bank Norge

 Bilde ChristianLie

Ukesoppsummering

  • Børsutvikling (%): Oslo Børs: +2 | USA: +2,6 | Europa: 2,2 | Emerging Markets: +3
  • Oljeprisen opp ni prosent: OPEC-kutt, positivt nytt rundt handelskrigen og økt risikovilje
  • Signaler om fremgang i handelsforhandlingene mellom USA og Kina. Kinesisk visestatsminister skal besøke Washington i slutten av januar for videre dialog.
  • Tredje største månedlige fall i ISM-indeksen siden 2008 for servicesektoren i USA i desember
  • Største årlige fall i tysk industriproduksjon siden finanskrisen indikerer vekstsvekkelse
  • Den delvise nedstengningen av offentlige etater i USA fortsetter på uenighet rundt Trumps krav om finansiering av mur mot Mexico. Rekorden på 21 dager slås lørdag denne uken.
  • Det britiske parlamentet stemmer over Brexit-avtalen tirsdag 15. januar, med nedstemming som sannsynlig utfall. Statsminister May har deretter tre dager på seg for en «plan B».

Begynnelsen på slutten av handelskrigen

Etter tre dager med forhandlinger mellom USA og Kina her det fremkommet lite konkret, men tonen er positiv og nye møter planlegges. At den kinesiske visestatsministeren reiser til USA i slutten av måneden gir håp om progresjon, noe som blir en nødvendighet siden fristen for å unngå eskalering av tariffer fra amerikansk side er 2. mars. Selv om vi tror prosessen mot en endelig avtale er påbegynt, kan det ikke utelukkes fartsdumper da flere betente problemstillinger må løses.  

Avgjørende temaer: 

1) Beskyttelse av immaterielle eiendeler: USA beskylder Kina for å tvinge utenlandske selskaper i landet til å dele informasjon om blant annet egen teknologi, og temaet er sannsynligvis det viktigste og mest avgjørende for å lande en avtale. Kina på sin side har lansert straffetiltak til selskaper som blir tatt i å motta slik informasjon uten godkjenning. 

2) «Made in China 2025» er den kinesiske ambisjonen om innen år 2025 å bli en ledende verdensmakt innen områder som kunstig intelligens, robotteknologi, bioteknologi og elektrifiserte- og selvkjørende biler. Planen har skapt irritasjon i Det Hvite Hus fordi dette betyr at Kina vil bli en truende konkurrent, men også fordi de mener kineserne bryter WTO-retningslinjer for rettferdig konkurranse siden mange av selskapene som skal utvikle teknologien får statlig støtte. 

3) Kina har innført tariffer på import av flere amerikanske jordbruksråvarer, som soyabønner, mais, bomull og svin, som svar på de amerikanske tariffene, noe som har gitt store negative konsekvenser for mange amerikanske bønder. Trump vil trolig ha et sterkt ønske om at disse tariffene fjernes for å gjenoppbygge tillit blant noen av hans viktigste velgere. 

4) Det kinesiske selskapet Huawei er et annet følsomt tema, ettersom selskapets CFO fortsatt holdes fengslet på beskyldninger om banksvindel. I tillegg mener USA at selskapet har drevet med statsfinansiert industrispionasje. Huawei eier en tiendedel av viktige patenter knyttet til 5G-teknologi, men USA har stanset alle offentlige innkjøp fra selskapet og oppfordret andre land til å gjøre det samme. 

5) Energihandel er i utgangspunktet en vinn-vinn situasjon for USA og Kina, ettersom førstnevnte er en dominerende eksportør av olje og gass, mens Kina er verdens største importør. Forhandlingene vil ikke bare handle om å fjerne kinesiske tariffer på gassimport, men også hvorvidt kinesiske selskaper vil få tilgang til, og bli motivert til, å investere i fremtidige amerikanske LNG-eksportprosjekter. 

Brexit, eller hva?

Statsminister May sin Brexit-avtale har i våre øyne 85 prosent sannsynlighet for å bli nedstemt i parlamentet neste tirsdag. May sin strategi med utsettelsen i desember var å få flere «bekreftelser» knyttet til avtalen fra EU, men basert på signaler fra britiske politikere, har forsøket ikke bidratt til økt støtte i parlamentet. EU har på sin side vært tydelige på at de ikke er villige til å reforhandle, og selv om de likevel ønsker å bistå May i å finne en løsning, blir dette vrient når May selv ikke har formidlet hva hun trenger for å oppnå tilstrekkelig oppslutning rundt avtalen. 

Hva skjer om avtalen blir nedstemt?

Fordi dette er forventet gir det trolig små utslag i finansmarkedene. Viser avstemningen at tapet er marginalt, øker muligheten for at May kan gjøre justeringer slik at det aksepteres i en runde nummer to, tre dager senere. Et stort flertall mot avtalen kan føre til at May velger å gi seg som statsminister. Utfordringen er at det ikke finnes en alternativ plan som kan få støtte i parlamentet, noe som øker sannsynligheten for en uheldig «no-deal» - selv om heller dette har flertall blant politikerne. Vi ser følgende alternative utfall dersom May sitt forslag blir nedstemt: 

  • 15 prosent sannsynlighet for en «no-deal» - Brexit, som vil gjøre at Storbritannia forlater EU 29. mars uten en avtale om fremtidig forhold til EU. 
  • 10 prosent sannsynlighet for en «Norway-style» Brexit, hvor UK fortsatt styres av EU-lovgivning, inkludert økonomiske bidrag til EU og fri bevegelse av arbeidskraft, og uten rettighet til å representeres i EUs viktigste organer og institusjoner. 
  • 5 prosent sannsynlighet for nyvalg initiert av regjeringen, ettersom dette vil øke muligheten for at regjeringsmedlemmer mister sine seter i parlamentet. Statsministeren vil kun be om nyvalg dersom det stilles mistillitsforslag mot regjeringen, og ingen ny regjering blir etablert etter to uker, eller om parlamentet oppløser seg selv med to tredjedels flertall.
  • 40 prosent sannsynlighet for at May får sitt avtaleforslag, eller en revidert versjon av dette, gjennom parlamentet på et senere tidspunkt. Argumentet er at jo nærmere vi kommer 29. mars, desto flere politikere vil frykte en «no-deal» og støtte det eneste avtaleforslaget. 
  • 30 prosent sannsynlighet for en ny folkeavstemming, noe som vil kreve en forlengelse av Artikkel 50-fristen 29.mars, ettersom en gjennomføring trolig ikke vil kunne skje før i september. Dette alternativet vil bli aktuelt dersom britiske politikere erkjenner at de selv ikke lykkes med å stake ut kursen videre, eller om flere parlamentsmedlemmer ytrer ønske om å forbli i EU. Spørreundersøkelser viser at andelen briter som angrer på sin stemme om å forlate EU er stigende, og EU-tilhengerne leder i meningsmålingene med 53 vs. 47 prosent.  


Dette dokumentet er utarbeidet av Wealth Management i Danske Bank. Det er Finanstilsynet som fører tilsyn med våre markedsaktiviteter i Norge. Dokumentet er et markedsførings-dokument. Det betyr at det ikke er utarbeidet i samsvar med regelverket for investeringsanalyser. Historisk avkastning er ingen pålitelig indikator for fremtidig avkastning. Produktinformasjonen i dokumentet er ikke ment som en personlig anbefaling til mottageren. Det foreligger ingen restriksjoner mot handel i forkant av utsendelse av markedsførings-materiale. Forfatteren av dette dokumentet kan motta bonus eller annen provisjonsbasert godtgjørelse knyttet til tilretteleggingen av-, utviklingen av- eller tegning/salg av finansielle produkter generelt eller til finansielle produkter omtalt i dette dokumentet. Dette dokumentet må ikke betraktes som et tilbud om kjøp eller salg av det finansielle produktet. For en fullverdig beskrivelse av produktet, henvises det til prospekt på de underliggende verdipapirfondene. Investor anbefales å sette seg grundig inn i disse dokumentene før en investering foretas.