Med økningen i mai, ble dette den andre økningen i år. Ifølge årets tredje pengepolitiske rapport skal renten holdes høyere lenger enn sentralbanken så for seg i juni, og rentebanen peker mot første kutt rundt sommeren 2028.
Jullum utelukker ikke at det første kuttet kommer senere enn Danske Bank tidligere har lagt til grunn.
– Det kan hende at det ikke blir rentekutt neste år, selv om vi har trodd på det før, sa Jullum på Danske Banks webinar om den pengepolitiske rapporten.
Energiprisene er nøkkelen
Jullum ser samtidig forhold som kan trekke rentekuttet nærmere. Terminprisene tilsier en oljepris rundt 80 dollar fatet og gasspriser rundt 50 euro per megawattime til sommeren. Faller energiprisene dit, venter han lavere renter i landene rundt Norge og svakere inflasjonspress hjemme. Et moderat lønnsoppgjør kan trekke i samme retning.
– Den viktigste forutsetningen nå er hva du tror om olje- og gassprisene om 9 til 12 måneder, sa Jullum.
Delte forventninger før rentemøtet
Danske Bank hadde ventet uendret rente. Analytikerne fordelte seg likt mellom uendret rente og en økning, og markedet priset inn omtrent 50/50 fram mot rentemøtet.
Siden juni har inflasjonen vært lavere enn Norges Bank ventet. Samtidig har energiprisene steget, og sentralbankene i Europa og USA ventes å svare med høyere renter.
– Det er vanskelig for Norge å holde renten i ro hvis alle andre setter opp renten. Da kan vi få for svak krone, sa Jullum.
Han forklarte Danske Banks vurdering med et bilde fra trafikken:– Hvis fartsgrensen er 80 og vi kjører i 60, er det ikke nødvendig å senke farten til 50 fordi det begynner å fryse på. Det er nok å holde 60.
Forventningene betyr mye
Prisveksten utenom energi har ligget rundt 3 prosent i snart to år. Norges Bank venter ikke å nå inflasjonsmålet på 2 prosent før i 2029. Ifølge Norges Banks forventningsundersøkelse regner bedriftsledere med en prisvekst på 3 til 4 prosent de neste to årene.
Jullum forklarte at Norges Bank vil unngå at slike forventninger fester seg, fordi bedriftene da setter prisene ut fra dem.
Kjerneinflasjonen steg igjen i august fordi barnehageprisene ble kuttet i fjor, men ikke i år. Med en registrert ledighet på 2,1 prosent har Norges Bank handlingsrom til å prioritere inflasjonen, ifølge Jullum.
Offentlig etterspørsel bærer veksten
Fastlands-BNP vokste 1,7 prosent i fjor. Norges Bank venter 0,9 prosent i år, Danske Bank rundt 1 prosent. I andre kvartal var veksten 0,7 prosent sammenlignet med samme kvartal i fjor, og ifølge Jullum kom veksten fra offentlig etterspørsel.
Investeringene i forsvar, datasentre og energiforsyning vokser, og eksportnæringene har klart seg godt. Bygg og anlegg og kapitaltunge deler av varehandelen merker renten mest.
– Nivået vi har i dag, virker litt for innstrammende, sa Jullum.
Han pekte på boligbyggingen og anslo at det er bygget rundt 20.000 boliger for lite de siste to årene. Over tid kan det gi press i både leie- og eiermarkedet.
Kronen følger energiprisene
Oljeprisen ligger over 100 dollar fatet, og gassprisen i Europa er på over 70 euro per megawattime. Jullum anslår sannsynligheten for at de høye energiprisene varer langt ut i neste år, til under 50 prosent. Når prisene når et nivå som demper veksten, faller etterspørselen, og prisene følger etter.
Kronen har fulgt energiprisene tett siden USA angrep Iran. Siden rentemøtet i juni har kronen styrket seg fra 11,15 til 10,80 mot euro, mens renteforskjellen mot Europa har krympet med 0,4 prosentpoeng på toårsrenten.
Norges Bank sier den står klar til å heve renten ytterligere. Ifølge Jullums beregning tilsier rentebanen rundt 30 prosent sannsynlighet for én økning til i år. Neste rentemøte er 5. november, og der venter Jullum ingen endring.
– Det skal utrolig mye til, sa Jullum.
