Vi lever stadig lengre og ønsker å nyte pensjonsttilværelsen tidligere. Det betyr at pensjonsinntekten må spres over flere år. En total oversikt over hva du faktisk får i samlet pensjon blir derfor mer og mer viktig.

"Jeg har jo en god ordning på jobben..."
Vår pensjon består av folketrygd, det vi får gjennom arbeidsgivers pensjonsordning og det vi eventuelt har spart opp selv. Størrelsen på pensjonen fra folketrygden er avhengig av inntekten som yrkesaktiv, men alle er sikret pensjon på et visst minstenivå.

Pensjonsordningen via arbeidsgiver vil enten være en ytelsespensjon eller en innskuddspensjon. De aller fleste har en innskuddspensjonsordning hvor arbeidsgiveren sparer en fastsatt prosent av lønnen til alderspensjon. Pensjonens størrelse vil blant annet avhenge av hvor mye som er innbetalt og avkastningen på innskuddet. Dersom vi ikke selv sjekker hvor mye arbeidsgiver sparer for oss, hvordan innskuddene investeres, og har et bevisst forhold til tidsperspektivet frem til pensjonsalder, kan vi stå igjen med mindre i pensjonisttilværelsen enn forventet.

Ansvaret for egen pensjon har i større grad blitt overført til arbeidstakeren selv. Vi kan påvirke vår pensjon på forskjellige måter:

  • Justere aksjeandelen på innskuddspensjonen.
  • Sjekke pensjonskapitalbevisene. Pensjonskapitalbevis er en pensjonsrettighet fra en innskuddsordning som du tidligere har vært medlem i.
  • Fripoliser fra tidligere arbeidsgivere.
  • Egen sparing. De fleste av oss må bidra med egen sparing for å kunne leve slik vi ønsker som pensjonist. 


Hvordan velge riktig investeringsprofil?
Det er viktig å velge riktig investeringsprofil på sparingen, både på vår private sparing og det vi får via arbeidsgiver dersom det er en innskuddspensjonsordning. Riktig investeringsprofil kan gi betraktelig mer i pensjon, men avhenger selvfølgelig av hvor risikovillig vi er. Jo lenger det er igjen til pensjonisttilværelsen, jo mer sannsynlig er det at sparing i aksjer gir høyere avkastning enn rentebasert sparing. Er det derimot få år til pensjonsalderen, anbefales det ofte å nedjustere risikoen ved å redusere aksjeandelen.

Om du sparer til ferie, drømmeboligen, barnas fremtid eller glade pensjonsår, så handler sparing om en ting - å få pengene til å vokse. Da er det viktig å velge riktig spareavtale og investeringsprofil.

Tar vi utgangspunkt i pensjonsspareavtaler som er opprettet det siste året i Danica Pensjon, så ser vi at flere og flere tar hensyn til tidshorisonten på sparingen sin. Forhåpentligvis er dette også et tegn på at flere har begynt å bli mer bevisst på hvordan de ønsker å leve som pensjonist. Er du en av dem som ennå ikke vet hva du får i pensjon? Gå inn på NAV sine nettsider og logg inn på Din pensjon. Her får du en god oversikt over egen pensjon, du kan se din opptjening og beregne din fremtidige alderspensjon.

Sparing til egen pensjon lønner seg

Sparing på høyrentekonto har vært en vanlig spareform i mange år. Med det historisk lave rentenivået som vi har hatt de siste tre årene, er ikke høyrentekonto et reelt alternativ for langsiktig pensjonssparing. Verdien av penger spart på høyrentekonto er lavere enn prisstigningen. Mange velger derfor tilleggsparing gjennom aksje- og rentefond eller en investeringskonto (unit link produkter).

Investeringskonto er en kombinasjon av fondssparing og forsikring. Her kombineres de gunstige skattereglene knyttet til sparing i forsikring, og de gode avkastningsmulighetene som er knyttet til fondssparing. En annen fordel, sammenlignet med andre fondsløsninger, er at beskatningen av utbytte skjer først når penger flyttes ut av kontoen. Du kan også fritt bytte fond og profil uten at det utløser gevinstbeskatning. Det gir muligheten til å justere risikoprofilen underveis. I tillegg til skattefordelene, kan sparingen avsluttes når du vil – pengene blir ikke låst til du blir pensjonist. 

Kilde: Norsk Finansbarometer - en undersøkelse gjennomført av TNS Gallup i samarbeid med Finans Norge innenfor markedene bank, skadeforsikring og pensjon.