Inflasjon uttrykker hvor raskt prisene i samfunnet stiger. Når prisen stiger raskt, blir pengene dine mindre verdt, og du får mindre kjøpekraft. Du får rett og slett mindre igjen for pengene, noe som betyr at flere må kutte i eget forbruket og får et strammere budsjett.

Høy inflasjon kan også bety høyere renter, noe som gjør det dyrere å låne penger – for eksempel å kjøpe bolig. Til slutt kan inflasjon også tære på sparepengene dine, da renten på en sparekonto typisk vil være lavere enn inflasjonen. Dermed taper sparepengene raskere i verdi enn renteinntektene kan kompensere for. Det er derfor lurt å se på andre sparemuligheter som for eksempel sparing i fond. Å spare i fond gir historisk sett mer igjen for pengene enn å ha pengene på sparekonto.

Les mer om sparing i fond

Dette skyldes både uroligheter i verden, sånn som krigen i Ukraina, og at det generelt har blitt dyrere å produsere varene vi kjøper. Koronakrisen er også en årsak, der global produksjon led av nedleggelser, mangel på arbeidskraft og forsyningsproblemer. Samtidig ble det sendt ut mye penger til forbrukere fra stater og sentralbanker – både i Norge og i store deler av verden. Til sammen har disse faktorene presset prisene, inkludert mat, kraftig opp.

I tillegg til generell høy etterspørsel, spiller usikkerheten om Europas fremtidige olje- og gassforsyning, som har fulgt i kjølvannet av Russlands invasjon av Ukraina, en avgjørende rolle for prisøkningene.

Før Russlands invasjon av Ukraina var Europa avhengig av billig russisk gass for å holde energiprisene nede. Russisk gass er nå stengt, og det driver energiprisene opp. Stigende gasspriser bidrar til å øke prisen på elektrisitet, ettersom en betydelig del av Europas elektrisitet produseres ved gasskraftverk. Når det er problemer med produksjon av kjernekraft og vannkraft samtidig, kan prisen på strøm bli svært høy.

Det er selvsagt vanskelig å spå, og på kort sikt avhenger mye av hvor kald vinteren blir og hvor flinke vi er til å spare energi. I en situasjon hvor forholdet til Russland og deres gassproduksjon er usikkert i flere år fremover, er det etterspørselen som i stor grad bestemmer prisutviklingen.

Hvis det blir en kald vinter i Europa, er det god grunn til å frykte svært høye energipriser. Dersom det blir varmt vil prisene reduseres. Hvis vi kollektivt er flinke til å redusere energiforbruket, kan prisene godt bli lavere enn vi ser nå. Et mer dystert bakteppe for prisfall vil være dersom europeisk økonomi går inn i en resesjon, hvor det også trengs mindre energi i produksjonen.

Hver tredje nordmann vil gjerne bedre sin økonomiske situasjon og ønsker å rydde opp i privatøkonomien sin, men – en større undersøkelse gjort av Danske Bank viser at man ikke vet hvor man skal begynne. Én av fire synes privatøkonomi er komplisert, og hver femte nordmann kvier seg for å rydde opp i privatøkonomien. Dette er ofte relatert til at man ikke vet hvor man skal starte, og at mange synes det er overveldende.

Nå er det viktigere enn noen gang å få kontroll, og første steg er å lage seg et budsjett. Dette trenger ikke være komplisert.For å få en god oversikt over egen økonomi bør du starte med det helt grunnleggende. Du må vite hvor mye penger du får inn på konto hver måned, eksempelvis lønn/trygd/o.l, og du må vite hvor mye som går ut – altså utgiftene dine. Inntekter er som oftes greit å holde oversikt over, men utgifter kan derimot ta noe lengre tid å få kontroll over første gangen du gjør jobben. Eksempelvis – de aller fleste utgiftene dine er faste og kommer hver eneste måned. Men så har du de utgiftene som kommer kvartalsvis eller årlig. Dette kan fort være utgifter av betydelig størrelse og som man må være forberedt på. Kommunale avgifter og bilen er gode eksempler på dette. Logg inn i nett- eller mobilbanken og få oversikt over ditt forbruk. Her kan du for eksempel benytte tjenesten Mitt Forbruk for å få en visuell oversikt over hva du bruker pengene dine på. Du får detaljert informasjon om hvor mye penger som er brukt på mat, klær, bolig, bil osv. 

Nå har du full oversikt over eget forbruk og det vil være mye enklere å lage et budsjett basert på dette. Nå ser du hvilke poster du kan kutte i og det vil bli enklere  å lage et budsjett det er mulig å følge. Har du behov for tips til hva du bør ha med i budsjettet anbefaler vi deg å gå inn på SIFO sine hjemmesider og bruke deres referansebudsjett.

Nyutdannet og singel 26 åring, med maksimalt boliglån

Den høye inflasjonen rammer helt klart den unge forbrukeren også. Mange unge har lavere inntekt, lønnen deres går i hovedsak til mat, drikke, strøm, husleie og ikke minst boliglån.

Vårt regnestykke viser en ung, singel person med akademikeravtale i Danske Bank. Personen bor alene med 3 millioner kroner i lån og rente på 3,34 prosent.

Strømregningen er et litt mer komplisert regnestykke. Ifølge SSB var gjennomsnittlig kraft og nett i alt inkl. avgifter, samt fratrukket strømstøtte (i desember) i 2021 på: 135,9 øre på øre/kWh. Det samme tallet, var i de to første kvartalene i 2022 på 135,4 øre. Regjeringen har bestemt at strømstøtten skal dekke 80 % av gjennomsnittsprisen over 87 øre/kWh (etter nettleie), 90 prosent i siste kvartal av 2022. Det betyr at strømprisen sannsynligvis vil være omtrent det samme i 2022 som i 2021. For enkelthets skyld benytter vi derfor samme strømkostnader i 2021 som i 2022.

Med utgangspunkt i 8 000 kWt i året for små leiligheter (gjennomsnittlig forbruk i Norge er 16000) x 135,9 øre per kWt.

Matvareprisene har også steget mye det siste året. Ifølge tall fra SSB har matvareprisene, i løpet av ett år, steget med 12 prosent. Ifølge SIFO referansebudsjett hadde en mann i alderen 20-30 år et månedlig matbudsjett på 3890 kroner i 2021. Med 12 prosent økning tilsvarer dette en økning på 467 kroner i måneden. Det er derimot viktig å si at denne økningen har kommet gradvis, og at den reelle årlige kostnaden trolig er noe lavere.

*Med 1,75% som utgangspunkt for gjennomsnittlig boliglånsrente for 2021
**Med 3,34% rente som utgangspunkt for nåværende boliglånsrente
***SIFO referansebudsjett

Ikke siden 2008 har arbeidsledigheten i Norge vært lavere. Dette kan være en stor fordel for de unge. Unge mennesker er i en god posisjon til å utnytte den lave arbeidsledigheten på markedet. De har større fleksibilitet, og færre forpliktelser enn voksne og pensjonister. De er i stand til å kunne hive seg rundt og bytte jobb. Det er mange jobber tilgjengelige på grunn av den lave arbeidsledigheten. De har derfor et sterkt ess i erme. Ikke bare er de mer fleksible med å kunne endre arbeidssted, den lave arbeidsledigheten gir dem også muligheten til i større grad å kunne forhandle lønn. Sammenlign lønnen du får et enkelt sted, og vurder bytte av jobb dersom arbeidsgiver ikke kan «matche» lønnen.