Vi lever lenger og holder oss yngre lenger enn generasjonene før oss. Mange ønsker å pensjonere seg tidlig, men har du egentlig råd til det?

Paal Karstensen, leder for Danske Bank Wealth Management, forklarer hvorfor du ikke bør tro at noen andre sørger for pensjonen din for deg.

Dette består pensjonen din av

Din fremtidige årlige pensjonsutbetaling vil være en kombinasjon av primært tre pensjonsordninger:


1. Folketrygden

– Man bør være varsom med å tro at staten og Folketrygden hjelper deg langt på vei, sier Karstensen.

En av de viktigste endringene i pensjonsreformen fra 2011 er at pensjonen blir levealdersjustert. Det betyr at jo lenger vi er forventet å leve, jo mindre utbetales i pensjon per år.

– Med fremtidens levealder kan du forvente å få omtrent 200.000 kroner utbetalt i årlig pensjon fra Folketrygden, gitt en årslønn på omtrent 500.000 kroner målt i dagens verdi, sier Karstensen
– Mange tror de har bedre ordninger gjennom arbeidsgiver enn de faktisk har. I realiteten har en halv million nordmenn kun en obligatorisk tjenestepensjon. Det betyr at det bare blir spart rundt 8.000 kroner i året hvis du har en årslønn på 500 000 kroner.

2. Tjenestepensjon fra arbeidsgiver

Alle arbeidstakere har obligatorisk tjenestepensjon, noe som vil si at arbeidsgiver setter av en andel av lønnen i pensjonssparing for deg.

– Mange tror de har bedre ordninger gjennom arbeidsgiver enn de faktisk har. I realiteten har en halv million nordmenn kun en obligatorisk tjenestepensjon (OTP). Det betyr at det bare blir spart rundt 8.000 kroner i året hvis du har en årslønn på 500 000 kroner. Det er ikke veldig mye, selv om pengene skal forrente seg, sier Karstensen.

Du må også være oppmerksom på at de fleste utbetalingene fra tjenestepensjonsordningene bare går over ti eller 15 år.

– Hvis du pensjonerer deg som 67-årig, betyr det at du etter fylte 77 år kun får utbetalingene fra Folketrygden. Lever du til du er 100, blir det mange år med lav pensjon, sier Karstensen.

3. Det du selv har spart opp

Før var det slik at de som sparte selv plasserte pengene på sparekontoer med høy rente – som gjorde at pengene nærmest ynglet frem til pensjonistalderen. Nå går imidlertid renten mot null, så penger på konto er ikke nødvendigvis en god form for pensjonssparing.

– I tillegg sørget ofte pensjonen fra det offentlige for en økonomisk trygg alderdom for mange. I dag stilles det helt andre krav til egen sparing for å oppnå samme kjøpekraft, sier Karstensen.

– Heldigvis legger myndighetene i stadig større grad til rette for gode spareordninger, slik at dagens arbeidstakere lettere kan spare selv til pensjonstilværelsen.


Disse to grepene sikrer deg bedre pensjon

Blant tiltakene Karstensen anbefaler er fjorårets to nye spareordninger som myndighetene innførte – aksjesparekonto (ASK) og individuell pensjonssparing (IPS).

Fra og med 1. september 2017 kan privatpersoner opprette aksjesparekonto, som myndighetene etablerte for å gjøre det enklere og mer gunstig for privatpersoner å spare i aksjer og aksjefond.

– For å spare mest mulig frem mot pensjonsalder, bør du legge en del av sparepengene i aksjemarkedet. Der er det forventet at du får rundt fem prosent høyere avkastning enn du gjør på ordinære sparekontoer, sier Karstensen.

Individuell pensjonssparing (IPS) ble lansert 1. november.

– Ordningen er fornyet, og vil utgjøre en stor skattemessig fordel for de som velger å benytte seg av den, mener Karstensen.

Den nye pensjonsordningen for egen sparing tillater deg å spare inntil 40.000 kroner i året med fradrag på 24 prosent i skattemeldingen.

– Det vil si at hvis du oppretter IPS og setter inn 40.000 kroner før nyttår, vil du få 9.600 kroner mindre i skatt. Det er en god deal, avslutter Karstensen.