Pass opp for digitale svindlere - slik kan du bli lurt

Shoppinghysteriet herjer med julestria som ett av årets høydepunkt. Dette betyr også at svindlerne er svært aktive. 

En direkte følge av pandemien og nedstengingen er at nordmenn handler mye mer på nett. I andre kvartal av 2021 brukte nordmenn 60 milliarder kroner på netthandel, en økning på 41 prosent i forhold til samme periode i 2020 (SSB). Nå står årets travleste shoppingsesong for døren. Svindlere vil være svært aktive og benytte seg av at vi i jakten på gode tilbud blir mer ukritiske og lett overser detaljer ved en nettbutikk, som vi normalt ville ha avslørt som falsk.

Danske Bank opplevde i november og desember i fjor en økning på hele 37% i antall kunder som rapporterte at de ikke fikk varene sine levert fra nettshopping sammenlignet med resten av året.

- En svindel begynner ofte med at en vare blir annonsert til en ekstremt god pris med kort frist - for eksempel, «kun 10 stk igjen,» eller «tilbudet gjelder bare i 10 minutter.» Derfor er det viktig å ikke ha det for travelt når man handler. Hvis et tilbud virker for godt til å være sant, er det ofte det, sier Erik Karlsson sikkerhetsekspert hos Tenerity.

Svindlerne utnytter fraktkrisen

Koronanedstengingen har gitt en økt etterspørsel etter varer globalt. Plutselig skulle «alle» fylle hverdagen med aktiviteter som kunne gjøres hjemme, og nå venter hele verden på mobiltelefoner, spillkonsoller, joggesko og pasta. Vi har en fraktkrise. Dette vet svindlerne og de vet også hvordan de skal utnytte det. Kommer du over en annonse med f.eks et lokketilbud på en PlayStation 5 er det lurt å sjekke ekstra nøye. Det kan være svindel. De mest populære elektroniske varer er truet av fraktkrisen og kan bli en mangelvare når årets største shoppingsesong setter inn.

Tryggere handel på nettet

Å bli lurt av et godt tilbud er en vond følelse. Selv om det ikke nødvendigvis dreier seg om store beløp kjenner man allikevel på ergrelsen og den litt flaue smaken i munnen når man innser at varen aldri vil bli levert og pengene er tapt. I ytterste konsekvens kan du også bli lurt til å oppgi personopplysninger som kredittkortinformasjon og BankID. Får svindlere tak i slik informasjon om deg er det kort vei til å bli utsatt for et identitetstyveri. 




- Sperr kortet og ta kontakt med banken om du mistenker at du har blitt svindlet


Ingrid Grav
Svindeljeger
Danske Bank Norge

Svindeljeger i Danske Bank, Ingrid Grav, oppfordrer alle til å være ekstra på vakt i perioder med mye nettshopping, som for eksempel julestria. Dersom du tror du har blitt svindlet, er det viktigste rådet å reagere raskt.

- Vi oppfordrer alle til å sperre kortet sitt umiddelbart og ta kontakt med banken med en gang dersom du mistenker at du har blitt svindlet eller om du oppdager ukjente transaksjoner på din konto, sier Grav.

Her er noen kjennetegn på hvordan svindlerne kan lure deg – og hva du bør gjøre for å unngå å gå i fella.

Slik kan du unngå å bli svindlet

  • Høres tilbudet for godt ut til å være sant, er det dessverre nok det.
  • På prisjakt.no kan du sjekke og sammenligne priser før du handler.
  • Sjekk adressen til nettsiden. Er den troverdig? Inneholder den en kombinasjon av merkevarenavn og ord som gratis eller billig bør du handle et annet sted.
  • Nettbutikken bør ha «https» i nettadressen, det indikerer at det er en sikker nettside.
  • Før du handler, bør du «Google» nettbutikken og sjekk anmeldelser og omtaler.
  • Sjekk at nettstedet opplyser fysisk adresse, organisasjonsnummer, kontaktinformasjon, returrett osv.
  • Ikke klikke på lenker i du mottar på epost eller SMS mail – besøk heller nettsiden ved å skrive webadressen i din nettleser.
  • Hos Forbrukertilsynet kan du få oversikt over falske nettsteder. Merk at denne listen ikke er fullstendig.

Svindel kommer i mange former

Falske annonser / nettsteder
Spesielt under shoppingbonanza som Black Friday er det viktig å være oppmerksom på falske reklamekampanjer på sosiale medier, epost og SMS. Med uimotståelige tilbud som «Black Friday KUPP! iPhone12 for 3800 kr til de første 100 kunder! Bestill HER» blir du lokket til falske nettsteder. Der kan du enten bli lurt til å betale for varer som ikke eksisterer eller frastjålet personopplysninger som påloggings- og kredittkortinformasjon. Dette kan brukes til identitetstyveri eller selges videre i kriminelle miljøer.

Phishing
Phishing eller nettfiske betyr at noen prøver å lure personopplysninger ut av deg. Det starter ofte med en e-post som ser ut til å komme fra et kjent selskap. E-posten oppfordrer deg til å utføre en eller annen handling. Dette kan være alt fra veldig gode tilbud på varer og tjenester til oppfordring om å bekrefte personopplysninger som brukernavn, passord, kredittkortnummer eller kontonummer.

Det gis inntrykk av at det haster og vil medføre store konsekvenser dersom du ikke følger oppfordringen, f.eks. at kontoen din blir stengt eller bankkortet ditt sperret. 

Hvis du følger lenken kommer du ofte til en sofistikert kopi av nettstedet til selskapet du er kunde hos. Fyller du inn informasjonen de etterspør er det stor risiko for at du kan bli utsatt for et identitetstyveri med økonomiske konsekvenser som et resultat.

Smishing (SMS-svindel)
Smishing ligner Phishing, men her skjer svindelen via SMS. Det kan være en melding som ser ut til å komme fra banken din om mistenkelige transaksjoner på ditt kort eller din konto og en oppfordring om å ringe kundeservicenummeret, som vises i meldingen. Hvis du ringer, er det en svindler som svarer og vedkommende hevder å være fra banken. Du blir bedt om å identifisere deg eller logge deg inn med BankID på en falsk nettside, slik at banken kan løse problemet som har oppstått. Når du logger deg inn stjeler svindleren informasjon om din BankID for tilgang til dine bankkonti. 

Banken din vil aldri kontakte deg og be deg om å logge inn med din BankID. Ring alltid til din rådgiver eller bankens kundeservice dersom du blir kontaktet om mistenkelige transaksjoner.

Sosial manipulering
Fellesnevneren for de fleste svindelmetoder er sosial manipulering. Det er verktøyet svindlerne bruker for å få oss til å handle irrasjonelt. Ved å spille på følelser som fristelse, frykt, tillit og opplevelsen av å ha dårlig tid, kommer de tett inn på oss og får oss til å handle i affekt. Vi gjør ting vi normalt ikke ville ha gjort hvis vi bare hadde fått tid til å tenke oss om. Og vi blir lurt selv om vi har tenkt mange ganger at «de lurer ikke meg, så dum er ikke jeg». 

Hjelp ved ID-tyveri

Husk at du via ditt kundeprogram i Danske Bank har tjenesten «Hjelp ved ID-tyveri». Her får du kontakt med eksperter som hjelper deg å forebygge, oppdage og begrense et ID-tyveri. 

Les mer om Hjelp ved ID-tyveri