Arv og skifte

Á jour oktober 2020

Har du tenkt gjennom hvordan du best kan sikre dine nærmeste økonomisk etter din død? Tradisjonelt anser mange uskifte som en tilstrekkelig sikring når en ektefelle dør, men vår oppfatning er at dette i mange situasjoner er en lite gunstig løsning.

Vår generelle anbefaling er at alle bør skrive testament. På denne måten kan man oppnå «skreddersøm» i forhold til den økonomiske fordelingen mellom ektefelle/samboer, barn og barnebarn m.m. Arveloven regulerer hvem som arver det du eier ved din død. Ønsker du en annen fordeling enn hva arveloven regulerer, må du skrive testament.

Så lenge arvelovens regler om hhv pliktdelsarv til livsarvinger og minstearv til ektefelle/samboer overholdes, står du fritt til å bestemme hvordan din egen arveformue skal fordeles.

Med arveformue menes dine særeiemidler, skjevdelingsmidler og din andel av likedelingsmidlene i felleseiet, fratrukket gjeld.

Sekundærarv

Merk at du også i testament kan bestemme hvordan din arveformue endelig skal fordeles etter at den som i første omgang mottar arven også er død.

Ved bruk av denne muligheten kan du blant annet sikre at din ektefelle/samboer kan beholde bolig, fritidsbolig mm, ved å si at han/hun i første omgang arver dine eierandeler i disse. Når han/hun dør, arver dine barn disse midlene. I eksempelet forutsettes det at barna mottar minste pliktdelsarv ved første arvefall.

Et annet praktisk eksempel ved bruk av sekundærarverett, er å regulere at dersom dine barn har arvet deg, men dør før de har fått egne livsarvinger, så skal dine andre barn arve gjenværende verdier som avdøde barn arvet av deg. På denne måten sikrer man at familieverdier beholdes i familien. Fra og med 2021 er det kun mulig å angi sekundærarverett for arv som overstiger pliktdelsarven (inntil 15 G), med unntak for det tilfelle at barnet dør før det fyller 18 år.

Testament er underlagt strenge krav som må følges, herunder:

  1. Pliktdelsarv til barna
  2. Minstearv til ektefelle
  3. Må signeres samt bevitnes av to myndige personer som verken er nærstående eller tilgodesett i testamentet.

Arvelovens regler

Nedenfor følger en kort beskrivelse av arvelovens regler. Disse gjelder med mindre du har satt opp noe annet i et testament.

1) Arv til livsarvinger (barn)

Etter arveloven har livsarvingene rett på 2/3 av din nettoformue (pliktdelsarv). For større bo, har du likevel mulighet i testament å begrense arven til kr 1 million pr barn dersom det er nok midler i boet.

Det er vedtatt ny arvelov som trer i kraft 01.01.2021. I denne øker pliktdelsarven til 15 G (ca. kr 1,5 mill). For testament som er satt opp etter gamle pliktdelsregler bør det vurderes om det er behov for at testamentet skrives om. 

2) Arv til ektefelle

Ektefellers arveretten etter loven er 1/4 av nettoformuen dersom avdøde har livsarvinger. Dersom det ikke er livsarvinger etter avdøde er ektefelles arverett hhv halvparten eller hele nettoformuen, avhengig av om det er foreldre/søsken eller andre slektninger som er nærmeste arvinger.

Merk at ektefelle har arverett i den andre ektefelles særeie med mindre annet er bestemt i testament.

Dersom din ektefelle gjøres kjent med det, kan du i testaments form begrense hans/hennes arv til minstearv på 4 G (ca. kr 400 000) hvis avdøde hadde livsarvinger, eller 6 G (ca. kr 600 000) hvis ikke livsarvinger.

3) Arv til samboer

Etter arveloven har samboere med felles barn rett på en minstearv på 4 G. Dersom de ikke har felles barn arver samboere ingenting av hverandre etter loven. 

Siden arveloven kun gir minimal arverett til samboere, må alle samboere som ønsker å sikre hverandre sette opp et testament.

Skriv testament

Arveloven gir i mange tilfeller ikke den optimale løsningen for fordeling av arv. Vår generelle anbefaling er at man bør benytte seg av testament, og på den måten oppnå «skreddersøm» i det enkelte tilfelle.

Testamentet kan enten gjøres separat for den enkelte (ensidig), eller som et felles/gjensidig testament for deg og din ektefelle/samboer.

Uskiftet bo

Når en ektefelle dør, må man raskt ta stilling til hvorvidt man skal sitte i uskifte eller ikke.

Å sitte i uskifte innebærer at gjenlevende ektefelle helt/delvis utsetter skifteoppgjøret. Gjenlevende overtar avdødes eiendeler og gjeld, og råder som en eier over boet. Hele boet kan brukes fullt ut til forbruk, og midlene kan også selges og pantsettes. Gjenlevende kan imidlertid ikke, uten samtykke fra arvingene, gi bort gaver som står i misforhold til boets størrelse.

Fordeler og ulemper knyttet til uskifte bør diskuteres i alle parforhold. Generelt tenker vi at for mange er det en god løsning å ikke velge uskifte, og i stedet sikre hverandre økonomisk gjennom et testament.

Samboere med felles barn kan kun sitte i uskifte med felles bolig, fritidseiendom og bil.

Merk følgende ved uskifte:

  • Har førstavdøde særkullsbarn, skal det skiftes med særkullsbarna med mindre de samtykker til uskifte
  • Med mindre det er regulert i ektepakt inngår særeiemidler kun i uskifteboet dersom arvingene samtykker
  • Skjevdelingsmidler blir likedelingsmilder, noe som innebærer forrykkelse av det økonomiske forholdet
  • Man overtar avdødes gjeld. For samboere omfatter dette også gjeld knyttet til eiendeler som man ikke har rett til å overta uskiftet
  • Boet kan kreves skiftet ved nytt samboerskap, ekteskap eller nye barn
  • Når uskiftet bo skiftes ved lengstlevendes død, tar ikke sistnevnte arv etter førstavdøde.

Faktaarket er utarbeidet av Skatteadvokatene i Danske Bank og er kun ment som generell informasjon, er ikke uttømmende og erstatter ikke individuell rådgivning. Vi anbefaler at du vurderer konkrete spørsmål i samråd med ekstern advokat eller rådgiver.

Last ned PDF versjon

Bli Private Banking kunde i Danske Bank