Gå til hovedinnhold

Fritaksmetoden

Á jour mai 2021

Fritaksmetoden gjør at aksjeinntekter mm. i utgangspunktet er skattefrie for aksjeselskap.

Den skal forhindre kjedebeskatning, og sikrer at inntekt kun beskattes i det selskapet inntekten skapes. Overskudd skal kunne flyttes skattefritt oppover i en selskapsstruktur og først komme til beskatning ved utdeling til en personlig eier. På den andre side gis det ikke fradrag for tap.

Hva innebærer fritaksmetoden?

Er investeringen utenfor fritaksmetoden vil gevinst, uttak og utdelinger skattlegges som alminnelig inntekt og tap er fradragsberettiget (22 % skatt). Om objektet det investeres i er innenfor eller utenfor EØS kan være avgjørende i denne sammenheng. Det er derfor viktig å ha oversikt over fritaksmetodens omfang.

Fritaksmetoden omfatter investeringer i norske selskap og aksjefond. Når det gjelder investeringer i utenlandske selskap og fond, kan derimot vurderingen tidvis være svært kompleks.

Gevinst innen fritaksmetoden er skattefri. For utbytte/utdelinger fra selskap og verdipapirfond skal derimot 3 % av inntekten inntektsføres. Med 22 % skatt utgjør dette en skattebelastning på 0,66 %. For selskap i skattemessig konsern, dvs. mer enn 90 % eierskap, er utbytte (og konsernbidrag) helt skattefritt.

"Hvorvidt en investering er innenfor eller utenfor fritaksmetoden er ofte en viktig faktor i en investeringsbeslutning, ettersom en skattekostnad reduserer netto avkastning."

Stein Are Mikkelsen
Skatteadvokat i Danske Bank

Merk at fritaksmetoden kun gjelder mellom selskap

Mellom privatperson og AS/ASA gjelder aksjonærmodellen. Ved utdeling fra aksjeselskap til privat aksjonær eller ved privat aksjonærs salg av aksjer skattlegges inntekt og gevinst med 31,68 % skatt, etter skjerming.

Mellom privatperson og ansvarlig selskap (ANS og DA)/kommanditt-selskap (KS)/indre selskap (IS) gjelder deltakermodellen. Her skattlegges også inntekt og gevinst med 31,68 % skatt, etter skjerming, for privat deltaker.

Hvem fritaksmetoden gjelder for

Fritaksmetoden gjelder for norske aksjeselskap (AS/ASA) og andre enheter som bl.a. NUF, stiftelser, verdipapirfond og foreninger. Den gis også anvendelse for selskap med deltakerfastsetting, f.eks. ANS, DA, KS

Hvilke investeringer omfattes?

Selskap i Norge og EØS

Fritaksmetoden gjelder for investeringer i norske selskap som AS, ASA, egenkapitalbevis i spare-bank, verdipapirfond (aksjeandelen).

Den gjelder normalt også selskap skattemessig hjemmehørende (typisk hvor det ledes fra) i EØS som tilsvarer slike norske selskap f.eks. svensk AB, dansk A/S.

Selskap utenfor EØS

Er selskapet skattemessig hjemme-hørende utenfor EØS, må man eie minst 10 % aksjer og stemmer i to år.

Er selskapet skattemessig hjemmehørende i et lavskatteland utenfor EØS, gjelder uansett ikke fritaksmetoden. Lavskatteland er land hvor det effektive skattenivå utgjør mindre enn 2/3 av det tilsvarende norske.

Selskap med deltakerfastsetting

Fritaksmetoden gjelder investeringer i slike selskap (f.eks. ANS, DA, KS, IS) og tilsvarende selskap i utlandet, uavhengig om selskapet er hjemme-hørende i eller utenfor EØS. Eier selskapet aksjer må derimot minst 90 % av aksjene omfattes av fritaksmetoden.

Børsnoterte aksjer

Et selskap kan være notert på børs i ett EØS-land (f.eks. på Oslo Børs), men skattemessig hjemmehørende utenfor EØS (f.eks. Bermuda). I slikt tilfelle gjelder fritaksmetoden normalt ikke (pga. minimum 10 % eierandel). Et selskaps ISIN viser landtilhørighet, men ikke nødvendigvis hvor det er skattemessig hjemmehørende.

Verdipapirfond

For gevinst og inntekt fra verdipapirfond er aksjeandelen omfattet av fritaksmetoden, men renteandelen ikke.

  • For fond med mer enn 80 % aksjer gjelder fritaksmetoden fullt ut
  • For fond med under 20 % aksjer gjelder ikke fritaksmetoden
  • For fond med 20 % - 80 % aksjer gjelder fritaksmetoden forholds-messig knyttet til aksjeandelen

Dersom et verdipapirfond eier aksjederivater anses dette som renteandel som faller utenfor fritaksmetoden. Fritaksmetoden gjelder derimot om et AS investerer i aksjederivater, se under.

Utenlandske verdipapirfond

Fritaksmetoden gjelder også for investeringer i verdipapirfond skattemessig hjemmehørende i EØS, så lenge fondet anses reelt etablert der. Om det eier selskap utenfor EØS påvirker ikke fritaksmetoden, det avgjørende er hvor fondet er hjemmehørende.

Private Equity-fond og fond som er organisert som Limited Partnership bør vurderes konkret om de omfattes av fritaksmetoden.

For fond skattemessig hjemme-hørende utenfor EØS (f.eks. Jersey og Guernsey) gjelder fritaksmetoden normalt ikke (typisk pga. minimum 10 % eierandel).

Aksjederivater

Fritaksmetoden gjelder for derivater med aksjer mm. som underliggende objekt, f.eks. aksjeopsjoner og tegningsretter i norske/EØS-aksjer.

Fradrag

Det gis skattemessig fradrag for løpende eierkostnader knyttet til investeringer innenfor fritaksmetoden (f.eks. forvaltningskostnad), selv om inntekter er skattefrie. Transaksjons-kostnader gir derimot ikke fradrag.

Utenlandsk kildeskatt

Det vil ofte kunne bli trukket kildeskatt på utbytte i landet hvor selskapet eller verdipapirfondet er hjemmehørende, uavhengig av fritaksmetoden. Faller utbyttet utenfor fritaksmetoden kan man kreve fradrag (kredit) for betalt kildeskatt. Er utbyttet innenfor fritaksmetoden kan man ikke kreve fradrag.

Andre relevante artikler

Innholdet er utarbeidet av Skatteadvokatene i Danske Bank og er kun ment som generell informasjon, er ikke uttømmende og erstatter ikke individuell rådgivning. Vi anbefaler at du vurderer konkrete spørsmål i samråd med ekstern advokat eller rådgiver.

Se også våre andre temasider

Bli Private Banking kunde i Danske Bank