Vi gir her en sammenligning av det å ha en fordring mot selskapet, og det å gjøre en kapitalforhøyelse/innskudd. Beskrivelsen avgrenses til å gjelde personlige aksjonærer i ikke-børsnoterte aksjeselskaper.
Tabellen gir en oppsummering av skattemessige fordeler og ulemper ved disse to alternativene. Selskapsrettslige krav iht. aksjeloven som f.eks. krav til redegjørelser og revisorinvolvering m.m. er ikke behandlet nærmere her.
På et overordnet plan, viser tabellen at det skattemessig er mest optimalt med innskudd, mens det på den andre side er mest enkelt/praktisk med innlån.
Innskudd | Innlån | |
---|---|---|
Tilbakebetaling | Ingen skatt¹ | Ingen skatt² |
Er dette «enkelt»? | Nei | Ja |
Skjermingsgrunnlag | Ja | Nei |
Tapsfradrag | Ja | Nei |
Rabatt på formue | Ja³ | Nei |
1Ingen skatt forutsetter at tilbakebetalingen ikke overstiger innbetalt kapital på den enkelte aksje. ² Ingen skatt på tilbakebetaling av hovedstol, men der er skatt på renteavkastningen. ³25 % rabatt
Hva skjer ved innskudd?
Ved et innskudd tilføres selskapet midler mot at det skjer en forhøyelse av selskapets aksjekapital og overkurs. Dette innebærer endring av selskapets vedtekter, og hendelsen anses ikke gjennomført før den er registrert i Foretaksregisteret.
Innbetalt kapital
Innskuddet klassifiseres skattemessig
som innbetalt kapital, og øker også
aksjenes inngangsverdi og skjermingsgrunnlag. Beløpet kan tilbakebetales
uten å utløse skatt, men merk at dette
vil redusere aksjenes inngangsverdi og
skjermingsgrunnlag tilsvarende.
Bundet og fri egenkapital
Det er vanlig å dele opp det innskutte
beløpet; en mindre andel tilføres
aksjekapital, mens mesteparten
klassifiseres som overkurs. Grunnen
er at ved senere utdelinger må midler
fra aksjekapital deles ut ved en
kapitalnedsettelse med kreditorvarsel
(6 uker), og registrering i
Foretaksregisteret. Midlene som er
overkurs anses derimot som «fri
egenkapital», og kan deles ut etter
reglene for utbytte.
Hvis mulig, øk pålydende
Innskuddet bør gjøres som økning av
pålydende, og ikke som nytegning av
nye aksjer. Dette er mulig hvis
selskapet har én aksjonær, eller at
samtlige aksjonærer er med på
kapitalforhøyelsen. Grunnen til dette er
«aksje-for-aksjeprinsippet». Ved å øke
pålydende legges hendelsen til
aksjehistorikken på de aksjene som
allerede eksisterer. Ved å øke
pålydende, istedenfor å tegne nye
aksjer, opprettholder man mest mulig
lik aksjehistorikk på aksjene.
Hva skjer ved lån til selskap?
En aksjonær kan låne selskapet penger. Dette formaliseres i en låneavtale som typisk regulerer løpetid, renter, nedbetalingsplan og eventuell sikkerhet. Dersom selskapet har andre kreditorer, bør det også tas stilling til hvorvidt fordringen skal stå tilbake for selskapets øvrige gjeld. For lån som etableres, rapporterer selskapet gjeld i sin skattemelding, mens aksjonæren rapporterer fordring
Rente
Det er etablert praksis at man ikke
behøver å beregne renter på innlån fra
privatpersoner. Hvis det fastsettes en
rente, utgjør rentefradraget/-inntekten
22 % for hhv selskap og aksjonæren.
For rente som overstiger
skjermingsrenten, skjer det i tillegg en
ekstrabeskatning for personlige
långivere.
Begrunnelsen for ekstrabeskatning, er at høye renteinntekter skal likestilles med utbytte. Hvis man vil unngå ekstrabeskatningen, kan renten i låneavtalen settes «til den enhver tid gjeldende skjermingsrenten». Myndighetene aksepterer slike renteklausuler.
Nedbetaling
Aksjonæren kan kreve tilbakebetaling
etter behov. Dette vil ikke utløse skatt,
kun en nedregulering av hovedstolen.
Fordeler og ulemper ved innlån
Å ha en fordring på selskapet som
jevnlig kan «nedkvitteres» er derfor en
enkel og praktisk ordning for mange.
Vær imidlertid klar over følgende
ulemper:
- Ingen verdsettelsesrabatt på formue slik som med aksjer
- Øker ikke skjermingsgrunnlaget
- Ikke fradrag for tap på fordring
Konvertering av lån
Et lån fra aksjonæren kan gjøres om til aksjekapital og overkurs ved en gjeldskonvertering (kapitalforhøyelse). En slik konvertering anses som et tingsinnskudd, og krever både verdivurdering og involvering av revisor. Hendelsen må også registreres i Foretaksregisteret.
Aksjenes inngangsverdi
Det må gjøres en konkret vurdering av
den skattemessige inngangsverdien
på aksjene som utstedes. Grunnen er
at ved en gjeldskonvertering kan ikke
aksjenes inngangsverdi uten videre settes til fordringens pålydende.
Inngangsverdien skal tilsvare den
virkelige verdien av aksjene som
mottas på konverteringstidspunktet.
Dersom fordringen bortimot var tapt,
fordi selskapets verdier har falt, skal
dette gjenspeiles i aksjenes
inngangsverdi.
Realisasjon av aksjer
Senere realisasjon av aksjene utløser
skattepliktig gevinst eller fradragsberettiget tap (31,68 % i 2020). Merk
at dersom det har skjedd en
gjeldskonvertering i et selskap hvor
verdiene var lave på konverteringstidspunktet, har aksjonæren fått
tilsvarende lavere inngangsverdier på
sine aksjer. Ved en etterfølgende
realisasjon/avvikling/konkurs vil det
skattemessige fradraget bli
tilsvarende lavere.
Et eksempel
Aksjonæren har en fordring pålydende kr 1 mill. Selskapet får økonomiske utfordringer, og det gjøres en gjeldskonvertering. Ut fra en verdivurdering av selskapet på konverteringstidspunktet har aksjene som utstedes en verdi på kr 100 000. Dette blir aksjenes inngangsverdi. Dersom selskapet deretter går konkurs blir aksjonærens tapsfradrag kr 100 000 på disse aksjene. Tapet knyttet til fordringen på kr 900 000 kommer dermed ikke til skattemessig fradrag, verken som tap på fordring, eller ved realisasjon av aksjene.