Huskeliste for aksjonærer høsten 2020

Her er våre tips til personlige aksjonærer i investerings- og familieselskaper om hva som kan/bør vurderes i høst.
  • 1. Flytte verdsettelsestidspunktet for fastsettelse av formue på ikke-børsnoterte aksjer

    Hver høst bør du ta stilling til hvorvidt formuesverdien på aksjene i egne selskaper har falt eller steget i inneværende år. Dersom verdien har hatt et betydelig fall fra 01.01 til utgangen av året, kan du vurdere å gjøre grep for å flytte verdsettelsestidspunktet på aksjene.

    Hovedregelen for formuesfastsettelse av ikke-børsnoterte aksjer for personlige aksjonærer i 2020, er at det er formuesverdien 01.01.2020 som skal benyttes i skattemeldingen dette året. Derimot, hvis det gjøres en endring av selskapets aksjekapital, med inn- eller utbetaling til aksjonær, er det formuesverdien ved utgangen av året (01.01.2021) som i stedet skal benyttes. Forutsetningen er at kapitalendringen er registrert gjennomført i Foretaksregisteret før 31.12.2020, samt at kapitalendringen ikke kun er et helt illusorisk (svært lavt) beløp.

    Dette betyr at dersom du sent på høsten ser at den skattemessige formuesverdien på aksjene i selskapet har falt, sammenlignet med verdien 01.01, kan du flytte måletidspunktet for fastsettelse av aksjenes formuesverdi ved å gjøre en kapitalendring som nevnt i selskapet ditt. Formuesverdien som skal medtas i skattemeldingen for 2020 er da den lavere verdien ved utgangen av året.

    Merk at en kapitalnedsettelse innbefatter en kreditorfrist på 6 uker. Hvis fristene i Foretaksregisteret begynner å nærme seg for å rekke registrering før årsskifte, velger de fleste å gjøre dette som en kapitalforhøyelse.

     
  • 2. Vurder generasjonsskifte før eventuell gjeninnføring av arveavgift

    Ingen vet med sikkerhet om arveavgift vil bli gjeninnført eller ikke. Det er politisk uenighet om spørsmålet, så foreløpig er det bare å avvente resultatet av stortingsvalget 2021 før man kan ha en mer kvalifisert oppfatning av sannsynlighet.

    Det som er viktig her og nå, er at det faktisk ikke er arveavgift i Norge pr i dag. Eiendeler som overføres som gave eller ved død utløser dermed verken skatt eller arveavgift.

    Ut fra et skatte- og arveavgifts-perspektiv finnes det dermed ikke noe gunstigere tidspunkt å overføre verdier til neste generasjon på enn nå.

    Mange eier store verdier i form av famile-/investeringsselskaper, fritidseiendommer og andre eiendommer. Dette er gjerne eiendeler med stor verdi, og ofte kan de ha vært i familien lenge.

    Å overføre denne type eiendeler til neste generasjon er ofte en modningsprosess som kan ta litt tid, og det oppstår gjerne mange spørsmål:

    • Hva er en «rettferdig» fordeling med tanke på at barna har ulik alder, utdannelse, kompetanse og interesser?
    • Når er det riktig å overføre verdier?
    • Skal alle barna eie eiendelene sammen, eller skal eiendelene fordeles mellom de?

    Vårt råd er å ikke utsette denne type vurderinger. Den helt optimale løsningen er å få til det beste av to verdener; gjøre generasjonsskifte uten at det utløser arveavgift, samt å få prosessen til å bli god innad i familien. I forhold til det siste er det vår erfaring at samtaler og åpen dialog mellom de involverte i familien er nøkkelen for å oppnå dette.

    Tips til generasjonsskifter i selskap hvor du er personlig aksjonær:

    • Lag en god aksjonæravtale som barna må signere når de blir aksjonærer
    • Lag A- og B-aksjer med ulike stemme- og utbytterettigheter. Barna skal eie B-aksjene, enten personlig eller gjennom egne holdingselskaper.
    • Vurder hvorvidt barna skal eie sine aksjer gjennom egne holdingselskaper, og at det er selskapene som er mottakere av gaven og ikke barna. Dette er for de fleste den mest skatteoptimale eierstrukturen. Følg opp strukturene med testament som sier at disse selskapene også skal arvemottaker av dine resterende aksjer.
    • Etablering av ny eierstruktur kan gjennomføres uten å utløse skatt. Optimal fremgangsmåte må imidlertid alltid vurderes konkret av en skatterådgiver som blant annet kan identifisere hvilke skatteposisjoner som knytter seg til aksjene. I mange tilfeller kan den gjennomføres ved bruk av gavebrev, uten bruk av reglene om fusjoner og fisjoner.

    Et eksempel på en skatteoptimal eierstruktur etter et generasjonsskifte:

    Et eksempel på en skatteoptimal eierstruktur etter et generasjonsskifte:
  • 3. Identifiser skattemessig innbetalt kapital 

    Utbytter er i utgangspunktet skattepliktig for personlige aksjonærer, og skattesatsen i 2020 er 31,68 %. Dersom du kan dokumentere at du har skattemessig innbetalt kapital knyttet til aksjene det blir utdelt utbytte på, kan du si at hele/deler av utbyttet skal klassifiseres som tilbakebetaling av innbetalt kapital. En slik tilbakebetaling er skattefri, men vær klar over at aksjenes inngangsverdier blir redusert tilsvarende.

    Grunntanken bak reglene om innbetalt kapital er enkel, men praktiseringen av den kan være svært vanskelig.

    Den enkle grunntanken:
    Det som er skutt inn i selskapet, skal kunne tas ut skattefritt

    Vanskelig i praksis:

    • Den innbetalte kapitalen må identifiseres, noe som kan være vanskelig i selskaper med lang historikk og mange eierskifter
    • Den skal identifiseres pr aksje (ikke som en helhet i selskapet)
    • Den skal identifiseres pr egenkapitalpost (aksjekapital, overkurs, annen egenkapital)
    • Ved eierskifter overføres ubenyttet innbetalt kapital til ny eier av aksjene

    For noen er denne posisjonen ubetydelig, for andre kan det være snakk om svært store beløp. Er du usikker på hvorvidt du har en slik skatteposisjon, råder vi deg til å få en som kan dette til å ta en rask vurdering av hvorvidt det er verdt å gå videre med en identifiseringsprosess eller ikke.

    Tre viktige ting å huske på:

    For de som har høy skattemessig innbetalt kapital på sine personlig eide aksjer er det tre viktige ting å huske på:

    1. Du kan selv utnytte posisjonen og unngå utbytteskatt med 31,68 % (sats for 2020)
    2. Ved et generasjonsskifte, som nevnt over, må du påse at enten du selv kan utnytte posisjonen før du gir bort aksjer til barna, eller at barna kan utnytte posisjonen etter at ny eierstruktur er på plass (du må påse at posisjonene ikke havner på feil «eiernivå» i ny eierstruktur, dvs. at posisjonen eies av et selskap og ikke barna)
    3. Myndighetene har varslet at de skal gjennomgå reglene om innbetalt kapital. Vi vet ikke noe tidsperspektiv på dette, ei heller om utfallet blir at de gjør store endringer i reglene eller ikke.
  • 4. Konvertere fordring til egenkapital

    Dersom du har en fordring på selskapet, kan du vurdere å konvertere denne til egenkapital i selskapet gjennom en kapitalforhøyelse.

    Å ha en fordring på selskapet som jevnlig skal nedbetales, er en enkel og praktisk måte å få en skattefri kontantstrøm fra selskapet på.

    Vær imidlertid klar over følgende ulemper med å ha en fordring sammenlignet med å ha skutt inn de samme midlene som egenkapital i selskapet:

    • Det er ingen aksjerabatt ved formuesverdsettelsen på fordringer. Fordringer går inn i din skattemelding til pålydende på hovedstol. Aksjer fastsettes derimot ut fra skattemessig formuesverdi, en verdi som gjerne er lavere enn markedsverdi av aksjene. I tillegg får du en rabatt på 35 % av denne verdien i 2020 (var 25 % rabatt i 2019)
    • Det er kun aksjer det beregnes skjermingsfradrag på, ikke fordringer

    Hvorvidt du bør gjøre en konvertering eller ikke, beror på en konkret vurdering av fordringens størrelse samt nedbetalingstid. Lavere beløp og/eller kortere nedbetalingsplan kan tilsi at man bør beholde dagens løsning med en fordring mellom deg og selskapet.

    Se for øvrig vårtfaktaark om innskudd eller innlån til AS

Høstens webinarer om skatt

I høst har du muligheten til å delta på tre webinarer med følgende temaer:

  • 17. september Salg av virksomhet – 10 tips
  • 7. oktober Statsbudsjettet 2021
  • 23. november Ny arvelov fra 2021 – hvilke grep må du ta

Meld deg på her