Del

Ny arvelov fra 2021 - hva betyr den for deg?

Fra nyttår trer den nye arveloven i kraft. Vi gir deg her en oversikt over hovedtrekkene i loven, slik at du kan se hva den betyr for deg og din familie.



Hvem arver deg etter den nye loven?

Den nye arveloven viderefører de samme hovedprinsippene for fordeling av arv som vi har hatt i den gamle loven fra 1972.

Det innføres imidlertid også flere materielle endringer det kan være verdt å få med seg. I tillegg moderniseres språket slik at loven er lettere å forstå, samt at det ryddes i de prosessuelle skiftereglene. Disse er nå innarbeidet direkte i arveloven.

  • Hvordan arv fordeles

    Diagrammet nedenfor gir en skjematisk oversikt over hvordan arv skal fordeles dersom loven skal legges til grunn for fordelingen. Ett gjennomgående trekk er at livsarvinger arver mest, på bekostning av ektefellers og samboeres arverett. I lovforarbeidene ble det blant annet foreslått å likestille samboers arverett med gifte, men dette ble ikke vedtatt. Utgangspunktet er derfor at samboere fortsatt ikke har arverett etter loven.

    Arvelovens fordelingsnøkler er i mange tilfeller ikke den ønskede fordeling av arv. Dersom man ønsker en annen fordeling enn hva loven forespeiler, er eneste løsning å skrive et testament.

    I et testament står du fritt til å fordele verdier etter deg som du selv ønsker, forutsatt at du respekterer ektefellers/samboers minstearv samt barnas pliktdelsarv.

  • Minstearv
    • For ektefeller er minstearven hhv 4 G hvis man har felles barn, og 6 G hvis man ikke har felles barn. (1 G er Folketrygdens grunnbeløp og er pt. ca. kr 100 000).
    • For samboere er minstearven 4 G hvis man har felles barn. Samboere uten felles barn har ingen arverett etter loven!

    Merk at minstearv til ektefelle/samboer har fortrinnsrett foran beregning av pliktdelsarv til livsarvinger. Dette har dog kun relevans i små bo. Barns pliktdelsarv er i ny lov økt til 15 G (ca. 1,5 MNOK mot dagens 1 MNOK).

  • Særeie

    En annen ting det er viktig å merke seg er at arvelovens fordeling av arv også omfatter dine særeiemidler.

    Når ektefellearven på ¼ av boet skal beregnes, gjøres dette altså av både felleseiemidler og særeiemidler. Dette er mange ikke klar over, og lever i en villfarelse om at når man har særeie på en eiendel, har man også sikret at denne eiendelen skal arves av livsarvinger, og på denne måten følge familieslekten.

    Dette stemmer ikke. For å sikre utfallet om at konkrete eiendeler i særeie kun skal arves av livsarvinger, må det skrives testament hvor dette reguleres.


Endringer i pliktdelsreglene fra 2021

Pliktdelsarv etter loven er den del av arven du må gi til dine livsarvinger, dvs. dine barn, eventuelt dine barnebarn dersom et av dine barn har falt fra.

Hovedregelen om at 2/3 av boets midler er pliktdelsarv til barna videreføres i den nye loven.

Fra og med 2021 er det særlig tre nye regler for pliktdelsarv som det er greit å være klar over:

  • 1. Beløpets størrelse

    Pliktdelsarven er likevel aldri større enn 15 G (pt. ca. 1,5 mill).

    Merk også at reglene om pliktdelsarv gjelder fra hver forelder, slik at en livsarving i større bo vil ha krav på 15 G fra hhv mor og far. Barnas pliktdelsarv reduserer således hva du står fritt til å råde over i et testament

  • 2. Kvalitativ regel

    Pliktdelsreglene «myknes» opp, slik at det skal være mulig å også fordele eiendeler innenfor pliktdelsreglene.

    Det er ofte hensiktsmessig og ønskelig at ett av barna skal arve en konkret eiendel, typisk en bolig eller hytte.

    I den nye arveloven kan man i testament bestemme at pliktdelsarv skal utbetales i kontanter, samt regulere at én livsarving arver en eiendom under forutsetning av at søsknene kjøpes ut.

  • 3. Unge arvinger

    Dersom du dør før barnet ditt er 18 år, vil Fylkesmannen forvalte arv som overstiger 2 G til barnet er myndig. Ved testament kan du unngå Fylkesmannens involvering ved å oppnevne en økonomisk verge for de arvede midlene.

    Etter dagens arvelov er denne muligheten begrenset til midler ut over pliktdelsarven. I den nye arveloven fjernes denne begrensningen, og du kan begrense barnets tilgang til pliktdelsarven frem til det fyller 25 år. For arv ut over pliktdelsarven er det ingen aldersgrense for hvor lenge det skal være begrensinger i disposisjonsretten for barnet.

 

Hvem trenger testament?

Hvis du ser at arveloven ikke løser arvefordelingen etter deg på best mulig måte, bør du skrive testament. Erfaringsmessig gjelder dette ofte:

  • Samboere
    Samboere er svært dårlig ivaretatt i arveloven. Alle samboere som vil begunstige hverandre må skrive testament.
  • Ektefeller uten barn
    Etter arveloven arver avdødes foreldre ½ av nettoverdiene dersom man er gift og ikke har barn. Et testament kan sikre at lengstlevende ektefelle, eventuelt andre du ønsker å tilgodese, arver alle verdiene.
  • Særkullsbarn
    Arveloven er ikke tilpasset «moderne familier», med mine, dine og våre barn.
  • Sikre ektefelle

    Dersom du synes arveloven gir for lav økonomisk sikkerhet for lengstlevende ektefelle, kan du skrive et testament hvor du gir din ektefelle større arv enn hva loven tilsier.

    Du kan samtidig sikre at gjenværende verdier av denne arven skal arves av dine barn ved lengstlevendes død (sekundærarverett). Ikke stol på at uskifte er et godt alternativ for lengstlevende.



Formkrav testament

Formkravene til et testament er enkle, men det er til gjengjeld svært viktig at de følges. Er det brudd på formkravene kan testamentet bestrides og erkjennes ugyldig.

  1. Testamentet må for det første være skriftlig og må underskrives av testator.
  2. Videre må to vitner bevitne underskriften ved at testator skriver under dokumentet, eller vedkjenner seg underskriften, mens vitnene er til stede.

Dersom du skriver et testament i løpet av 2020, må du passe på at begge vitnene er tilstede i rommet samtidig. Fra og med 2021 er det ikke lenger et krav om samtidighet for vitnene.

Vitnene skal vite at dokumentet er et testament, men de behøver ikke kjenne til innholdet. De må skrive under dokumentet mens testator er til stede. Både testator og vitnene skal være over 18 år. Vitnene eller deres nærstående kan ikke være tilgodesett i testamentet.

Dersom du ønsker det kan du oppbevare ditt testament hos tingretten. Tingretten bistår ikke med opprettelse eller vitnepåtegning. De tilbyr kun en oppbevaringstjeneste av ditt testament. Oppbevaringstjenesten er landsdekkende, noe som sikrer at testamentet blir fremlagt selv om testators dødsfall meldes til en annen tingrett enn den som oppbevarer testamentet.

Merk også at det er mange gode grunner til å skrive et testament:

  • Arveloven alene innebærer et skjematisk arveoppgjør etter fastsatte fordelingsnøkler. Et testament derimot, gir deg mulighet til å skreddersy hvordan den økonomiske fordelingen av dine eiendeler skal bli.
  • Et testament gir deg også mulighet til å knytte klausuler til arven. Du har blant annet mulighet til å bestemme at arven skal være mottakerens særeie, samt unnta midlene fra vergemyndighetenes tilsyn dersom du har mindreårige barn eller barnebarn.

Avkortning i arv for tidligere gaver

Fra og med 2021 kommer det endringer i reglene for avkortning av arv.

Scenarioet er typisk at ett av barna har fått en større gave, f.eks. egenkapital til å kjøpe leilighet, bil eller hytte. Din tanke er at barna etter endelig arveoppgjør etter deg skal ha mottatt like mye midler, dvs. at barnet som har fått midler som gave mens du levde, skal motta mindre arv for å få det endelige regnestykket til å bli riktig.

  • Dagens regler (2020)

    Dersom du ikke har sagt noe til dine barn hvorvidt gaven til det ene barnet skal avkortes i fremtidig arv, vil de etterlatte måtte tolke hva de antar at du hadde ment.

    Dersom det godtgjøres at du hadde et ønske om å økonomisk behandle alle barna likt, skal arven til barnet som har mottatt gave avkortes i det endelige arveoppgjøret.

  • Fra og med 2021

    Med den nye arveloven endres avkortningsreglene slik at dersom du ønsker at en gave skal avkortes i fremtidig arv, må dette settes som en betingelse på gavetidspunktet.

    Det vil således ikke være mulighet å tolke i ettertid hva du «egentlig har ment». Det er derfor viktig å være klar over denne regelendringen, og vi anbefaler at alle større gaver nedfelles i et skriftlig gavebrev hvor også forutsetningen om avkortning i fremtidig arv også fremkommer.

 


Utskifte er ofte ikke den beste løsningen

Uskiftet bo innebærer at det ikke skjer et skifte når den første dør i et parforhold. Lengstlevende overtar og råder i stedet over alle midlene i boet som en eier, og det skjer et skifteoppgjør først når også lengstlevende dør.

  • For ektefeller
    For ektefeller er uskifte kun begrenset dersom avdøde har særeiemidler og/eller hadde særkullsbarn. For å sitte i uskifte med avdødes særeiemidler krever at dette er regulert i ektepakt eller at arvingene samtykker til dette. Hvis avdøde hadde særkullsbarn, må disse samtykke til et uskifte.
  • For samboere
    For samboere gjelder uskifteretten kun for samboere med felles barn, og retten er videre begrenset til bolig, hytte og biler. Merk at samboer som velger uskifte vil hefte for all gjeld avdøde hadde. Samboeres uskifterett kan utvides til flere eiendeler i testaments form.
  • Når er det riktig med utskifte?

    Etter vår oppfatning bør man være klar over at uskifteinstituttet mange ganger ikke er den beste løsningen når en partner dør. For mange er det en bedre løsning å heller sette opp et testament som sikrer lengstlevende økonomisk, og hvor det gis en sekundærarverett til barna for de midlene som er igjen av arven når lengstlevende dør. Sett deg derfor inn i hva som er den beste løsningen i ditt tilfelle, og diskuter også dette med din partner.

    Litt enkelt og «unyansert» kan det sies at:

    • Uskifte kan passe for eldre mennesker med felles barn og uten store skjevdelingsmidler
    • Uskifte passer i ikke/i mindre grad for:
      - Personer som kan tenkes å gifte seg igjen
      - Par med særkullsbarn
      - Par hvor formuen var skjevt fordelt
      - Lengstlevende venter stor forsikringsutbetaling eller annen inntekt i fremtiden

 

Må jeg som alt har skrevet testament, skrive nytt?

Nei, du må ikke skrive nytt testament kun fordi det kommer ny lov. Det vil fremdeles være gyldig, og de store hovedlinjene i arveretten videreføres. Det samme gjelder det grunnleggende tolkningsprinsipp om at et testament skal tolkes mest mulig i overensstemmelse med hva testator har ment/ønsket.

Når dette er sagt, synes vi det er hensiktsmessig at du revurderer innholdet i eget testament med noen års mellomrom og/eller ved store livshendelser. Man har gjerne et noe endret syn og ønsker når det har gått noen år siden man skrev testamentet. Velger du å skrive et nytt testament, så husk å trekke det gamle testamentet tilbake i sin helhet. Dette for å unngå at det oppstår vanskelige tolkningsspørsmål ved eventuell motstrid mellom testamentene.

Flere skattenyheter