Det har vært knyttet spenning til om skattesats for alminnelig inntekt ville økes. Satsen er imidlertid foreslått videreført på 22 % for 2023, i tråd med regjeringens plan i Hurdalsplattformen.

Regjeringen tar sikte på å gjennomføre lovnaden om omfordeling og sikter på brede skattelettelser for de med lønnsinntekt opp til kr 750 000, og skatteøkning for de med lønnsinntekt over kr 750 000. Dette søkes oppnådd ved at satsene for trinnskatt nivå 1 til 3 forblir uendret samtidig som personfradraget økes med 25,5 % til kr 73 100. Disse endringene vil samlet gi en bred skattelette for de med lave og middels inntekter.

Motsvarende vil trinnskatten økes noe for de med høyere inntekter ved at satsene for trinnskatt nivå 4 og 5 foreslås økt med 0,1 pp.

Trygdeavgiften på lønn/trygd og annen næringsinntekt foreslås redusert fra 8 % til 7,9 %, noe som også er en lettelse for lave og middels inntektsgrupper.

Øvrige fradrag foreslås videreført med nominelle beløp. Dette gjelder blant annet fradragene minstefradrag, foreldrefradrag, BSU, individuell sparing til pensjon, gavefradrag m.m. Reelt sett innebærer dette en reduksjon hensyntatt forventet inflasjon og prisjusteringer.

Beregningsmodellen for formuesskatt videreføres med et bunnfradrag på kr 1 700 000 (dobbelt for ektefeller), ett trinn for formuesskatt mellom kr 1 700 000 og kr 20 000 000, og ett for formue over kr 20 000 000.

• Beskatning på trinn 1 økes fra 0,95 % til 1,00 %
• Beskatning på trinn 2 videreføres på 1,10 %

Verdsettelsen av aksjer og næringseiendom er økt de siste årene og regjeringen foreslår nå en ytterligere innstramming ved at aksjer og næringseiendom skal verdsettes til 80 % for 2023 (5 pp reduksjon fra 75 % i verdsettelsesrabatt fra 2022).

For å likestille virksomhet i AS med personlig eid virksomhet, uten aksjerabatt, reduseres derimot verdsettelsen av driftsmidler til 70 % (5 pp økt rabatt til 30 %). Merk at driftsmidler eid i AS ikke gis egen verdsettelsesrabatt da rabatt oppnås via aksjerabatten. Endringen har dermed kun betydning for driftsmidler i personlig eid virksomhet.

Verdsettelse av primærbolig videreføres med 25 % (75 % rabatt), likevel med 50 % (50 % rabatt) for boligverdi utover kr 10 000 000. For sekundærboliger videreføres verdsettelsen med 95 %.

Det foreslås innført en ekstra arbeidsgiveravgift for alle lønnsinntekter som overstiger kr 750 000. Forslaget innebærer at all lønn over kr 750 000 ilegges en økt arbeidsgiveravgift med sats 5 %, i tillegg til den ordinære sats på lønn til og med kr 750 000.

Forslaget rammer alle avgiftssoner i Norge og gjelder lønn fra samme arbeidsgiver. Bevisste omgåelser ved uriktig reell angivelse av flere arbeidsgivere (f.eks. innenfor samme konsern), vil være gjenstand for gjennomskjæring.

Forslaget minner om ordningen som gjaldt frem til 2006, men innslagspunktet for den ekstra avgiften er betydelig lavere (den gang om lag 1,8 millioner i 2023-kroner).

Regjeringen påpeker at høy organisasjonsgrad er en forutsetning for den norske arbeidslivsmodellen. I årene fram mot 2021 (under regjeringen Solberg) forble imidlertid maksimalt fradrag for fagforeningskontingent uendret. For 2022 er maksimalt fradrag økt fra kr 3 850 til kr 5 800.

For 2023 foreslås det å øke maksimalt fradragsberettiget beløp til kr 7 700.

Regjeringen foreslår en økning av skatt på eierinntekter fra effektiv skattesats på 35,20 % til 37,84 %. Økningen gjennomføres ved at oppjusteringsfaktoren for eierinntekter i form av utbytter, gevinster og tap økes fra 1,6 til 1,72. Dette er en økning på 7,5%.

Her er det viktig å merke seg at endringen er foreslått gitt virkning fra og med budsjettfremleggelsen, dvs. fra 6. oktober 2022. Når oppjusteringsfaktoren ble foreslått endret fra 1,4 til 1,6 i 2021, så man en stor økning av utbytter i løpet av oktober-desember 2021. Det er grunn til å tro at foreslått virkningstidspunkt er satt for å unngå slike tilpasninger og sikre skattemessig likebehandling av lønn og utbytter.

Bør du ta ut overskudd fra selskapet som lønn eller utbytte? Les mer her.

Det var knyttet stor spenning til om Finansdepartementet hadde rukket å se nærmere på forslag til regler om beskatning av privat konsum i selskap; den såkalte «monsterskatten». Dette skatteforslaget innebærer sjablongbeskatning av eiere i selskap som eier bolig, fritidsbolig, båt, fly eller helikopter. Reglene som ble foreslått traff svært bredt og beskatningen var betydelig. I høringsrunden mottok Finansdepartementet i underkant av 120 høringssvar, hvorav svært mange var kritiske til reglenes utforming.

I forslaget til statsbudsjett påpekes det at det tar lang tid å gjennomgå alle høringssvarene og eventuelt justere forslag til regler. Det legges derfor opp til at forslag til nye regler legges frem i 2023 og at ikrafttredelse utsettes til 2024.

Det minnes om at privat bruk av selskapsaktiva likevel kan være skattepliktig etter gjeldende regler og privat konsum i selskap fortsatt er et prioritert område for Skatteetaten.

For mer informasjon, se gjerne opptak av skatteadvokatenes webinar om skattlegging av privat konsum i selskap eller les mer i artikkelen om regler knyttet til skattlegging av privat konsum i selskap.

Merverdiavgift og firmabil

Biler med elektrisk drivkraft (el-biler) har til nå vært fordelaktig å kjøpe og benytte som firmabil. Dette har vært en del av målet om å elektrifisere den norske bilparken, men har over tid medført en svekkelse av statens inntekter i form av bilavgifter og skatt. At om lag 78 % av nybilsalget fra januar til august i 2022 er el-biler, bekrefter dette.

Regjeringen foreslår derfor, etter anmodning fra Stortinget, innføring av merverdiavgift på el-biler for kjøpesum som overstiger kr 500 000. Forslaget innebærer at kjøpesummen for en privatperson øker med kr 25 000 per kr 100 000 over terskelen. Det foreslås også innført merverdiavgift på omsetning av el-bil batterier.

Reglene er foreslått med virkning fra 1. januar 2023. Dette innebærer at merverdiavgift ilegges på biler levert til norsk kunde, eller som er nyregistrert på kunde ved import, fra den dato.

For leasingavtaler inngått før 1. januar 2023 er det avgjørende om kjøretøyet er levert til kunde før den dato; leveres kjøretøyet etter ikrafttredelsen rammes avtalen av nytt regelverk. Her er det også verdt å merke seg at en endring eller forlengelse av eksisterende leasingavtale vil være det samme som å inngå ny avtale.

Særordningen med el-biler som egen kjøretøygruppe er foreslått opphevet slik at omregistreringsavgiften på el-biler blir på nivå med fossil-biler.

Som firmabiler har det til nå vært gitt 20% rabatt i grunnlaget for den fordel som skattlegges på ansattes hånd. Tanken har vært å gjøre det fordelaktig å ha el-bil som firmabil vs. fossilbil. Det man imidlertid ser er at denne fordelen i stor grad har kommet høytlønnede til gode, ved at om lag halvparten av skattytere som hadde el-bil som firmabil hadde bruttoinntekt over 1 million. Nå foreslås det at rabatten fjernes og at el-biler og fossilbiler likestilles.

Engangsavgift

For å styrke den fortsatte satsingen på miljøvennlig bilpark, innføres det en ny vektkomponent i engangsavgiften for personbiler og små busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser. Komponenten beregnes av vekt utover de første 500kg med kr 12,5/kg. Dette medfører ca kr 17 500 i ekstra avgift for en bil med vekt på 1,9 tonn.

Videre økes satsen i Co2-komponenten med 20%. Det varsles også om ytterligere innstramming i denne komponenten i årene som kommer for å sikre målet for nullutslippsbiler i 2025.

Det særskilte fradraget i engangsavgift for ladbare hybrider reduseres til 0 % og det legges opp til å utfase vektfradraget over de neste 3 årene.

Det er mulig å gjennomføre fusjoner, fisjoner og aksjebytter over landegrenser på nærmere vilkår. Ett av vilkårene for å kunne gjennomføre slike transaksjoner skattefritt – og dermed unngå beskatning i Norge – er per i dag at transaksjonen kan gjennomføres med skattemessig kontinuitet i utlandet. Vilkåret har vært vanskelig og kostbart å etterleve og Finansdepartementet sendte derfor et forslag på høring i 2021.

På bakgrunn av høringsnotatet foreslås det nå at vilkåret om skattemessig kontinuitet i utlandet fjernes. Endringen skal gis virkning fra og med inntektsåret 2022, noe som innebærer at endringen kan få effekt for transaksjoner med skattemessig virkningstidspunkt fra og med den 1. januar 2022. (Fusjoner har for eksempel virkningstidspunkt når overdragende selskap skyter inn midler i det overtakende selskap.)

Som følge av flere norske milliardærers skatteflukt den siste tiden og økt debatt rundt temaet, var det knyttet en viss spenning til om exit-skattereglene for aksjer og andeler ville bli endret.

Forslag til statsbudsjett inneholder ingen forslag til regelendringer på nåværende tidspunkt, men regjeringen varsler at de vil foreta en nærmere vurdering av behovet for endret regelverk eller innstramming av exit-skattereglene. De nevner at eksempelvis vil en utvidelse av dagens femårsregel klart ikke vil være i strid med Norges EØS-forpliktelser. Kanskje kan vi forvente at det kommer noe etter at Torvik-utvalgets rapport er lagt frem i desember 2022.

Les mer om skattemessige konsekvenser av å flytte til utlandet

Arbeidstakere som har midlertidig arbeidsopphold i utlandet, kan på visse vilkår kreve fritak for norsk skatt. Regelen gjelder ved minst tolv måneders opphold i utlandet og omtales derfor som ettårsregelen. Skattyter kan kun ha begrenset opphold i Norge, med maks seks dager i snitt per måned.

Regelen foreslås forenklet ved at tillatt antall dager med opphold i Norge i stedet beregnes over hele inntektsåret, svarende til maksimalt 72 dager per inntektsår.

Fram til nå har ettårsregelen blitt praktisert slik at den har omfattet opsjoner i arbeidsforhold og dermed gitt norsk skattefritak. Det foreslås at dette innskjerpes og forenkles ved at fritaksregelen ikke lengre skal omfatte opsjoner i arbeidsopphold for skattyteren.

I dom fra 2021 fant Borgarting Lagmannsrett at eiendomsskatt på grunn under kraftlinjer ikke skulle utlignes på Statnett (nettselskap), men på grunneiers hånd. Dommen har vært omdiskutert og det foreslås nå at eiendomsskatt på grunnen i stedet utlignes på nettselskapets hånd basert på en sjablongregel. Grunneier blir dermed ikke ansvarlig for eiendomsskatt på grunn som han har avstått til kraftlinjene og kommunene behøver ikke foreta et skille når de utskriver eiendomsskatt på én og samme eiendom.

Det foreslås at grunnen for eiendomsskatteformål verdsettes til 3 % av gjenskaffelsesverdi av hele anlegget.

Nyhetsbransjen har til nå vært fritatt for merverdiavgift for elektroniske nyhetstjenester (null-sats). Fritaket omfatter nyhetstjenester i form av lyd og levende bilder, f.eks. TV2 Nyhetskanalen, BBC News, CNN m.fl.

Regjeringen foreslår å avvikle fritaket i sin helhet slik at det skal beregnes merverdiavgift med alminnelig sats på 25% ved omsetning av TV-kanaler.

Det vil fortsatt være mulig å benytte fritaket for tjenester som etter endringen samlet sett inneholder «i hovedsak tekst og stillbilder». Regjeringen påpeker at korte nyhetsinnslag i form av lyd eller levende bilder fra sports- og kulturarrangementer som utfyller eller supplerer en tekst eller stillbilde, derfor fortsatt vil kunne være fritatt etter en konkret vurdering.

Den 28. september 2022 la regjeringen frem forslag om innføring av grunnrenteskatt på fiskeoppdrett og vindkraft på land, økning i grunnrenteskatten på vannkraft samt en ekstraordinær avgift på vind- og vannkraft i form av et høyprisbidrag. Bakgrunnen for forslaget er et ønske om å fordele overskuddet fra Norges naturressurser på en bedre måte.

Forslagene er også omtalt i forslaget til statsbudsjett.

Les mer om forslaget til økt beskatning av kraft- og havbruksnæring i vår artikkel her