Aller først kan vi slå fast at skattesats for alminnelig inntekt beholdes uendret på nåværende nivå, lik 22 %. Dette er i tråd med regjeringens plan i Hurdalsplattformen, som for 2023.

Innslagspunkt og satser for trinnskatt justeres noe for å sikre en viss grad av omfordeling, men det foretas kun moderate justeringer. Som for 2023 forventes skattelettelse for de med lave og moderate lønninger. Samlet sett er marginalskatt på arbeidsinntekt derfor redusert i trinnskattenivå 1 og 2, og uendret i trinnskattenivå 3 til 5. Maksimal marginalskattesats for lønnsinntekt er derimot uendret på 2023-nivå.

For å sikre ønsket omfordeling økes personfradraget med 10,9 %, som alle privatpersoner får nytte av og som dermed er godt egnet for inntektsutjevning. Samtidig reduseres trygdeavgiften på lønnsinntekt med 0,1 pp.

Våre beregninger, utelukkende basert på lønn, viser at en lønnsmottaker med lønnsvekst på 6 % fra 2023 til 2024 får uendret skattetrykk ved lønn kr 600 000, deretter 0,1 % skatteøkning ved lønn kr 800 000 og til sist 0,2 % skatteøkning ved lønn kr 1 200 000. Normalt kommer i tillegg effekter fra satser for bruk av barnehage, skole og øvrige fradrag mv., slik at det totale bildet er mer nyansert.

De fleste øvrige fradrag i inntektsskatt foreslås videreført med nominelle beløp. Dette innebærer at øvrige fradrag er uendret over de siste tre årene. (Gjelder blant annet minstefradrag, foreldrefradrag, BSU, individuell sparing til pensjon, gavefradrag m.m.) Som for 2023, innebærer dette reelt sett nok en reduksjon hensyntatt prisjusteringer.

Riktignok prisjusteres fradrag for fagforeningskontingent og reisefradrag.

Effektiv skatt på aksjeinntekter videreføres lik 37,84 % ved at skatt på alminnelig inntekt beholdes på 22 % med oppjusteringsfaktor lik 1,72. Det foreslås også at det nominelle skattenivået for formuesskattepliktige forblir uendret på 2023-nivå. Personlig formue over kr 1 700 000 beskattes dermed med 1% inntil kr 20 000 000, og med 1,1 % for overskytende.

Verdsettelsesrabattene på aksjer, fast eiendom og driftsmidler videreføres også uendret.

Næringseiendom i distriktene er imidlertid jevnt over verdsettes for høyt som følge av sjablongreglene. Dette kommer til uttrykk ved at mange skattytere har benyttet seg av unntaksregelen og innhentet egen verdivurdering for å redusere formuesskattegrunnlaget. Derfor foreslås å øke kalkulasjonsrenten for utleid/ikke-utleid næringseiendom utenfor storbyene (Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger), noe som antas en reduksjon i beregnet utleieverdi på næringseiendom tilsvarende om lag 10 %. Dette er et godt forslag som isolert sett medfører lavere formuesskatt for bedriftseiere utenfor storbyene. Med foreslått umiddelbar ikrafttredelse, får forslaget betydning for personlige aksjonærer i ikke-børsnoterte selskap allerede for inntektsåret 2024.

Regjeringen har tidligere uttalt at ekstra arbeidsgiveravgift som innført for 2023, for lønnsinntekter fra samme arbeidsgiver over kr 750 000, skulle være en midlertidig ordning. Denne lovnaden mener regjeringen at de nå opprettholder, ved at innslagspunktet økes til kr 850 000. Etter prisjustering innebærer dette en estimert økning av innslagspunktet med kr 60 000.

Det uttales at «dette er et første skritt i utfasingen av denne situasjonstilpassede avgiften». Vi mener dette i praksis er et svært kort skritt i retning full utfasing og hadde nok forventet mer.

Ved anskaffelse av nye driftsmidler skal verdier over kr 15 000 aktiveres på saldo. Samtidig kan restsaldo etter avskrivninger under kr 15 000 fradragsføres direkte. Denne grensen har vært uendret siden skattereformen 1992, og har dermed vært moden for justering.

Grensen foreslås økt til kr 30 000, noe som reelt sett tilsvarer en ordinær indeksregulering fra 1992-nivå.

Det har vært store forventninger knyttet til revidert forslag til skatteregler om privat konsum – av enkelte omtalt som «monsterskatt». Nye regler har vært lovet, men er nok en gang meldt utsatt.

Departementet påpeker at det er «viktig, men krevende, å finne en god balanse mellom hensyn til på den ene siden å forenkle Skatteetatens kontrolloppgave og på den andre siden å ivareta skattyternes forutberegnelighet». De varsler derfor om at nytt forslag til regler bør forventes i løpet av 2024, med ikrafttredelse i 2025.

Som departementet selv bemerker i sin omtalesak, vil vi også minne om at privat bruk av ethvert selskapsaktivum uansett kan være skattepliktig etter dagens regler om utbytte- og uttaksskatt. Vi forventer at privat konsum – både etter gamle og framtidige regler – fortsatt vil være et prioritert område for Skatteetaten i årene som kommer.

Høyprisbidraget (avgift på kraftproduksjon) ble innført fra 28. september 2022 med ekstra avgift på kraftproduksjon lik 23 % av prisen over 70 øre/kWh. Avgiften ble innført som følge av de eksepsjonelt høye kraftprisene i deler av Norge.

Som følge av at vi ikke lengre har ekstraordinære priser på kraft, foreslås at høyprisbidraget avvikles. Forutsatt at Stortinget vedtar avviklingen, vil forslaget ha virkning fra 1. oktober 2023 og innebærer at ekstraavgiften bortfaller fra samme dato. Aktuelle kraftverk må likevel fortsette å rapportere som før til formelt vedtak foreligger, og senere endre egen innrapportering.

Regjeringen foreslår følgende endringer fra 2024:

• Forhøyet avskrivningssats for elvarebiler foreslås opphevet, noe som innebærer en reduksjon i sats fra 30% til 24%
• Hydrogenbiler mister sin avgiftsfordel for omsetning og leasing, i form av nåværende fritak, som avvikles. Betydningen antas minimal for den norske bilparken.
• Trafikkforsikringsavgiften for fossilbiler foreslås redusert. Dette innebærer isolert sett dyrere avgift for el-biler enn for fossilbiler.
• Avgiftsfordelen i vektavgift for ladbare hybridbiler foreslås avviklet.

Drivstoffavgiften på diesel og bensin foreslås økt med 15 øre/liter.

Etter dagens regelverk kan det søkes til Finansdepartementet om fritak om regler om realisasjonsbeskatning på nærmere vilkår. Det er særlig tre tema som har vist seg å være gjenganger i slike søknader de seneste år. Derfor foreslås det følgende forenklinger ved lovfesting:

• Fusjons- og fisjonsfordringer som oppstår i forbindelse med trekantfusjoner eller fisjoner etter fordringsmodellen, foreslås verdsatt til pålydende. Dette innebærer en betydelig forenkling ved at realisasjon av slike fordringer (ofte ved konvertering til egenkapital) normalt da ikke vil medføre gevinst- eller tapsoppgjør
• Grenseoverskridende fusjon av verdipapirfond (UCITS)
• Fusjon og fisjon av sparebanker