Á jour mai 2023

Har du tenkt gjennom hvordan du best kan sikre dine nærmeste økonomisk etter din død? Tradisjonelt anser mange uskifte som en tilstrekkelig sikring når en ektefelle dør, men vår oppfatning er at dette i mange situasjoner er en lite gunstig løsning.

Vår generelle anbefaling er at alle bør skrive testament. På denne måten kan man oppnå «skreddersøm» av den økonomiske fordelingen mellom ektefelle/samboer, barn og barnebarn m.m. Arveloven regulerer hvem som arver det du eier ved din død. Ønsker du en annen fordeling enn hva arveloven regulerer, må du skrive testament.

Så lenge arvelovens regler om hhv pliktdelsarv til livsarvinger og minstearv til ektefelle/samboer overholdes, står du fritt til å bestemme hvordan din egen arveformue skal fordeles.

Med arveformue menes dine særeiemidler, skjevdelingsmidler og din andel av likedelingsmidlene i felleseiet, fratrukket gjeld.

Sekundærarv

Merk at du også i testament kan bestemme hvordan din arveformue endelig skal fordeles etter at den som i første omgang mottar arven også er død.

Dette kan være praktisk i tilfeller der en eller begge har særkullsbarn fra tidligere forhold. Du kan for eksempel bestemme at din ektefelle/samboer kan beholde bolig, fritidsbolig mm, ved å si at han/hun i første omgang arver dine eierandeler i disse. Når han/hun dør, arver dine barn disse midlene. I eksempelet forutsettes det at barna mottar minste pliktdelsarv ved første arvefall.

Et annet praktisk eksempel ved bruk av sekundærarverett, er å regulere at dersom dine barn har arvet deg, men dør før de har fått egne livsarvinger, så skal dine andre barn arve gjenværende verdier som avdøde barn arvet av deg. På denne måten sikrer man at familieverdier beholdes i familien. Merk at det kun er mulig å angi sekundærarverett for arv som overstiger pliktdelsarven (inntil 15 G), med unntak dersom barnet dør før fylte 18 år. Sekundær arverett kan kun gis til den som lever ved din død eller allerede er unnfanget og senere fødes levende.

Dersom du ønsker å innta sekundærbestemmelser er det spesielt viktig å være tydelig på hvilken disposisjonsrett førstearvingen får, herunder om det skal fastsettes særlige rådighetsbegrensninger. 

Arvelovens regler

Nedenfor følger en kort beskrivelse av arvelovens regler. Disse gjelder med mindre du har bestemt noe annet i et testament.

1) Arv til barn

Barna har krav på 2/3 av din nettoformue (pliktdelsarv). For større bo, har du i testament likevel mulighet til å begrense arven til 15 G (ca 1,8 mill. per 1. mai 2023) per barn (fra hver av foreldrene).  

2) Arv til ektefelle

Ektefellers arverett er 1/4 av nettoformuen dersom avdøde har livsarvinger. Dersom det ikke er livsarvinger etter avdøde er ektefelles arverett hhv halvparten eller hele nettoformuen, avhengig av om det er foreldre/søsken eller andre slektninger som er nærmeste arvinger.

Merk at ektefelle har arverett i den andre ektefelles særeie, med mindre annet er bestemt i testament.

Forutsatt at din ektefelle gjøres kjent med det, kan du i testament begrense hans/hennes arv til minstearv på 4 G (kr 474 480) hvis avdøde hadde livsarvinger, eller 6 G (kr 711 720) hvis ikke livsarvinger.

3) Arv til samboer

Samboere med felles barn har rett på en minstearv på 4 G. Dersom de ikke har felles barn arver samboere ingenting av hverandre etter loven. 

Siden arveloven kun gir minimal arverett til samboere, må alle samboere som ønsker å sikre hverandre økonomisk sette opp et testament.

Skriv testament

Arveloven gir i mange tilfeller ikke den optimale løsningen for fordeling av arv. Vår generelle anbefaling er at man bør benytte seg av testament, og på den måten oppnår «skreddersøm» av det enkelte tilfelle.

Testament kan enten gjøres separat for den enkelte (ensidig), eller som et felles/gjensidig testament for deg og din ektefelle/samboer.

Testament er underlagt strenge krav som må følges, herunder:
1. Pliktdelsarv til barna
2. Minstearv til ektefelle
3. Må signeres samt bevitnes av to myndige personer som verken er nærstående eller tilgodesett i testamentet.

Uskiftet bo

Når en ektefelle dør, må man raskt ta stilling til hvorvidt man skal sitte i uskifte eller ikke.

Å sitte i uskifte innebærer at gjenlevende ektefelle helt/delvis utsetter skifteoppgjøret. Gjenlevende overtar avdødes eiendeler og gjeld, og råder som en eier over boet. Hele boet kan brukes fullt ut til forbruk, og midlene kan også selges og pantsettes. Gjenlevende kan imidlertid ikke, uten samtykke fra arvingene, gi bort gaver som står i misforhold til boets størrelse.

Fordeler og ulemper knyttet til uskifte bør diskuteres i alle parforhold. Generelt tenker vi at for mange er det en god løsning å ikke velge uskifte, og i stedet sikre hverandre økonomisk gjennom et testament.

Samboere med felles barn kan kun sitte i uskifte med felles bolig, fritidseiendom og bil.

Merk følgende ved uskifte:

• Forsikringsutbetalinger (f.eks. livsforsikring) og arv eller gaver lengstlevende mottar vil gå inn i uskifteboet. Forventes utbetalingen å være høy, bør man tenke seg grundig om før man velger å sitte i uskiftet bo.
• Har førstavdøde særkullsbarn, skal det skiftes med særkullsbarna med mindre de samtykker til uskifte.
• Med mindre det er regulert i ektepakt inngår særeiemidler kun i uskifteboet dersom arvingene samtykker.
• Skjevdelingsmidler blir likedelingsmidler, noe som innebærer endring av hva gjenlevende ektefelle har krav på i forhold til livsarvingers arverett.
• Man overtar avdødes gjeld. For samboere omfatter dette også gjeld knyttet til eiendeler som man ikke har rett til å overta uskiftet
• Retten til uskifte faller bort ved nytt ekteskap, og uskifteboet kan kreves skiftet ved nytt samboerskap.
• Når uskiftet bo skiftes ved lengstlevendes død, tar ikke sistnevnte arv etter førstavdøde.