Tabellen nedenfor gir en skjematisk oversikt over hvordan arv skal fordeles dersom testament ikke er opprettet, og loven dermed skal legges fullt ut til grunn for fordelingen.

Ett gjennomgående trekk etter lovens utgangspunkt er at livsarvinger arver mest, og det på bekostning av ektefellers og samboeres arverett. I tillegg er utgangspunktet at samboere ikke har arverett etter loven.

Arvelovens fordelingsnøkler gir i mange tilfeller ikke en ønsket fordeling av arv. Dersom man ønsker en annen fordeling enn hva loven forespeiler, er eneste løsning å opprette et testament. I et testament står du fritt til å fordele verdier etter deg som du selv ønsker, forutsatt at du respekterer ektefellers/samboers minstearv samt barnas pliktdelsarv.

• For ektefeller er minstearven lik 4 G hvis man har felles barn, og 6 G hvis man ikke har felles barn. («G» er Folketrygdens grunnbeløp og endres normalt 1. mai hvert år. 1G utgjør kr 118 620 per 1. mai 2023.)
• For samboere er minstearven 4 G hvis man har felles barn. Samboere uten felles barn har ingen arverett etter loven.

Merk at minstearv til ektefelle/samboer har fortrinnsrett foran beregning av pliktdelsarv til livsarvinger. Dette har likevel kun relevans for arveoppgjør i mindre bo.

Det er viktig å merke seg at arvelovens fordeling av arv også omfatter eventuelle særeiemidler. Særeiemidler er midler som ektefellene i ektepakt har avtalt at skal være særeie, eller midler som giver eller arvelater har bestemt at skal være særeie.

Når ektefellearven på ¼ av boet skal beregnes, gjøres dette altså av både felleseiemidler og særeiemidler. Vi opplever at mange ikke er klar over dette, og lever i en villfarelse om at når man har særeie på en eiendel, har man også sikret at denne eiendelen skal arves av livsarvinger, og på denne måten følge familieslekten. Dette stemmer altså ikke. For å sikre utfallet om at konkrete eiendeler i særeie kun skal arves av livsarvinger, må testament opprettes hvor dette reguleres.

Pliktdelsarven er aldri større enn 15 G (kr 1 779 300 per 1. mai 2023).

Reglene om pliktdelsarv gjelder fra hver forelder, slik at en livsarving i større bo vil ha krav på 15 G fra hhv. mor og far. Barnas pliktdelsarv reduserer dermed hva du fritt kan råde over i et testament.

Dersom du dør før barnet ditt er 18 år, skal Statsforvalteren forvalte arv til barn som overstiger 2 G frem til barnet er myndig. Ved testament kan du unngå Statsforvalterens involvering ved å oppnevne en økonomisk verge for arven.

I tillegg kan du i testament, dersom det er til det beste for livsarvingen, bestemme at barnets rådighet over pliktdelsarv begrenses til livsarvingen fyller 25 år. Dette gjelder typisk disposisjonsrett over aksjer. All avkastning, gjerne i form av renteinntekter eller utbytter, tilfaller uansett livsarvingen. For arv ut over pliktdelsarven er det ingen aldersgrense for hvor lenge det skal være begrensinger i barnets rådighet.

Samboere er svært dårlig ivaretatt i arveloven. Alle samboere som vil sikre hverandre bør derfor opprette testament.

Etter arveloven arver avdødes foreldre ½ av nettoverdiene dersom man er gift og ikke har barn. Et testament kan sikre at lengstlevende ektefelle, eventuelt andre du ønsker å tilgodese, arver alle verdiene.

Arveloven er ikke tilpasset «moderne familier», med mine, dine og våre barn.

Dersom du synes arveloven gir for lav økonomisk sikkerhet for lengstlevende ektefelle, kan du skrive et testament hvor du gir din ektefelle større arv enn hva loven tilsier.

Du kan samtidig sikre at gjenværende verdier av denne arven skal arves av dine barn ved lengstlevende sin død, gjennom en sekundærarverett i testament. Ikke stol på at uskifte alltid er et godt alternativ for lengstlevende.

For ektefeller er uskifteretten kun begrenset dersom avdøde har særeiemidler og/eller hadde særkullsbarn. For å sitte i uskifte med avdødes særeiemidler kreves at dette er regulert i ektepakt eller at arvingene samtykker til dette. Hvis avdøde hadde særkullsbarn, må disse uansett samtykke til et uskifte.

Uskifteretten kan for øvrig begrenses ved testament som lengstlevende har fått kunnskap om før arvelater dør.

For samboere gjelder uskifteretten kun for samboere med felles barn, og retten er videre begrenset til felles bolig, hytte, innbo og bil. Merk at samboer som velger å sitte i uskifte vil hefte for all gjeld avdøde hadde. Samboeres uskifterett kan utvides til flere eiendeler i testaments form eller ved at arvingene samtykker.

Som for ektefeller kan uskifteretten for øvrig begrenses ved testament som lengstlevende har fått kunnskap om før arvelater dør.

Etter vår oppfatning bør man være klar over at uskifte ofte ikke er den beste løsningen når en livspartner dør. For mange vil det være bedre å sikre hverandre i testament som sikrer lengstlevende økonomisk, og hvor det gis en sekundærarverett til barna for de midlene som er igjen av arven når lengstlevende dør. Sett deg derfor inn i hva som er den beste løsningen i ditt tilfelle, og diskuter også dette med din partner.

Litt enkelt og «unyansert» kan det sies at:

• Uskifte kan passe for eldre mennesker med felles barn og uten store skjevdelingsmidler
• Uskifte passer i mindre grad for:
  - Personer som kan tenkes å etablere nye samliv
  - Par med særkullsbarn
  - Par med skjevfordelt formue
  - Lengstlevende som venter stor forsikringsutbetaling eller annen større inntekt i fremtiden