I skatteretten gjelder normalt et krav om sannsynlighetsovervekt for å fastslå hvilket faktum som skal legges til grunn. I de nye reglene som nå foreslås fravikes dette prinsippet ved at det innføres sjablongregler for hva som blir skattepliktig, til dels uavhengig av hva som er de faktiske forholdene. I de nye reglene foreslås å legge til grunn at eier av selskap bruker formuesobjektet privat, med mindre formuesobjektet er utleid eller på annen måte benyttes i inntektsskapende aktivitet. Hvis de nye reglene vedtas vil resultatet bli at eier kan bli beskattet for en fordel han ikke nødvendigvis nyter godt av.

Er forslaget fra Finansdepartementet rimelig?

Vi er ikke veldig overrasket over at disse reglene foreslås innført. Erfaringer fra Danmark, som har tilsvarende regler, underbygger det samme. Når det er sagt, mener vi likevel at forslaget må bearbeides og justeres før det blir endelig vedtatt. Ikke bare er det typetilfeller som vil kunne slå svært urimelig ut, men det er behov for flere avgrensninger som sikrer at næringer ikke avvikles eller at eier og virksomhet ikke ender opp med et skattetrykk som motvirker nyetableringer.

Mange har benyttet muligheten til å for eksempel investere i en fritidsbolig gjennom eget selskap. Noen har sågar kjøpt fly, helikopter eller båt gjennom selskapet sitt, primært for å kunne bruke dette privat. Som utgangspunkt er denne type investeringer lovlige og legitimt, forutsatt at det rapporteres og beskattes. Kun der eier eller andre nærstående har fordeler ved uttak til egen bruk eller ved gaveoverføring, skal selskapet uttaksbeskattes (22 %) og eier utbyttebeskattes (37,84 %), etter dagens regler. I disse sakene er skatteetaten i stor grad prisgitt eiernes opplysninger om faktisk bruk av de nevnte formuesobjekter.

Kontroller som skatteetaten har gjennomført viser imidlertid at mange enten ikke opplyser om egen bruk eller underrapporterer. Og selv i de tilfeller hvor skattyter betaler markedsleie for bruk vil det ofte være et misforhold mellom selskapets reelle kostnader og markedsleien, og derfor en fordel å plassere formuesobjektene i selskapet. Poenget med reglene er derfor også å sørge for at kostnadene tilordnes den som faktisk disponerer og nyter godt av objektet.

Hvem gjelder reglene for?

Kort fortalt gjelder reglene for:

  • Aksjeselskaper og ansvarlige selskaper, samt at tilsvarende utenlandske selskap også kommer inn under reglene.
  • Personlige eiere som på noe tidspunkt i løpet av inntektsåret, direkte eller indirekte, har eid eller kontrollert minst 50 % av selskapet.
    Merk her at «kontrollert» også innbefatter bestemmende innflytelse over selskapet og derfor også rammer de tilfeller der noen har stemmeflertall på generalforsamling, rett til å velge flertall av styremedlemmene i selskapet, eller der avtale sikrer bestemmende innflytelse over selskapet på annen måte. Indirekte eierskap rammes også, samt at nærståendes eierandeler også skal medregnes når en vurderer om 50 % eierandelskraver er oppfylt gjennom året (Nærstående defineres som; ektefeller og samboere og personer som er i slekt eller svogerskap i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som onkel eller tante).

Formuesobjekter som omfattes av reglene

Objektene som rammes fordi de antas å kunne benyttes til privat konsum er:

  • boligeiendom
  • fritidseiendom
  • båt
  • fly og helikopter

Bobiler, hestebiler, campingvogner, motorsykler, snø- og vannscootere, kunst og jakt- og fiskerettigheter rammes imidlertid ikke, selv om dette også er objekter som kan kjøpes av selskapet og brukes privat.

  • Det er ikke noe krav om at selskapet eier de nevnte objekter.
  • Det er tilstrekkelig for at reglene skal komme til anvendelse at selskapet eier, leier, leaser eller på annen måte disponerer over formuesobjektet.
Illustrasjonsbilde av person ombord på seilbåt

 

Disposisjonsretten, eller muligheten for bruk, er utløsende for skatteplikten

I høringsnotatet er det lagt opp til at eier skal anses å ha disposisjonsrett til formuesobjektet hele året. Det innebærer at selv om en fritidsbolig kun er mulig å leie ut i sommer -eller i vinterhalvåret, vil fordelen ved å ha en (teoretisk) disposisjonsrett være gjenstand for beskatning hele året.

Beregningsgrunnlaget for den skattepliktige fordelen og fordelsbeskatningen

  • For bolig og fritidsbolig settes beregningsgrunnlaget til den høyeste av omsetningsverdi og anskaffelseskostnad tillagt påkostninger. For å sikre at eier ikke opererer med for lavt beregningsgrunnlag er det foreslått at eier må dokumentere omsetningsverdien, for eksempel ved årlig å innhente en verdivurdering fra en uavhengig megler. Når beregningsgrunnlaget er fastslått skal den skattepliktige fordelen settes til 0,5 % av beregningsgrunnlaget per uke, det vil si 26 % (0,5 % x 52 uker) per år.
  • For fly og helikopter foreslås beregningsgrunnlaget fastsatt til anskaffelseskostnad tillagt påkostninger, mens den skattepliktige fordelen foreslås fastsatt til 2 % av beregningsgrunnlaget per uke, dvs. 104 % per år.
  • For båter foreslås bergningsgrunnlaget fastsatt til anskaffelseskostnad inklusive merverdiavgift og leveringskostnader. Også her foreslås den skattepliktige fordelen å fastsette til 2 % av beregningsgrunnlaget per uke (104 % per år).
  • Når eier betaler for egenbruk skal den skattepliktige fordelen reduseres krone for krone. I praksis innebærer det at når eier eller eiers nærstående betaler for egenbruk vil skatteplikten fastsettes etter sjablonreglene nevnt over, men med fradrag for det som er betalt i leie. Skatteplikten utløses med andre ord kun der egenbetalingen er lavere enn den sjablongfastsatte fordelen.

Eksempel fritidseiendom:

Omsetningsverdi: 8 MNOK
Leies ut 12 uker i årer, eier anses å ha disposisjonsrett i øvrige 40 uker
Skattepliktig fordel 0,5 % per uke
Skattepliktig fordel: (8 MNOK x 0,5 %) x 40 uker = 1,6 MNOK

Dersom eier selv velger å benytte fritidseiendommen i 5 av de resterende 40 ukene og betaler markedsleie for det (f.eks. NOK 10 000 per uke) vil den skattepliktige fordelen reduseres med det beløpet skattyter har betalt for bruk og eventuelt drift, slik:

Betalt leie: NOK 20 000 x 5 = 50 000
Skattepliktig fordel: MNOK 1,6 – NOK 50 000 = MNOK 1,55

Skatt for eier: MNOK 1,55 x 37,84 % (utbytteskatt) = 586 520
Skatt for selskap: MNOK 1,55 x 22 % (uttaksskatt) = 341 000
Total skattebelastning: NOK 927 520

Som eksempelet over viser, vil beskatningen i tilfeller der formuesobjektet ikke er utleid hele året kunne bli formidabel for både selskap og aksjonær.

Hva bør eiere av selskap som eier denne type formuesobjekter gjøre nå?

Vårt råd er først og fremst å følge med på nytt oppdatert lovforslag som forventes fremlagt i løpet av 2023 for å avklare om de nye foreslåtte reglene vil ramme deg og ditt selskap. Kommer du inn under reglene og ser at beskatningen langt overstiger det som er akseptabelt i forhold til faktisk bruk bør du vurdere å selge formuesobjektet før de foreslåtte regler trer i kraft, forventet tidligst 01.01.2024.

Selskap som velger å selge ut objekter i 2023 vil på denne måten unngå problemstillingen fullt og helt. Gevinst eller tap ved salg blir å fastsette etter de alminnelige regler, hvilket innebærer at differansen mellom skattemessig nedskrevet verdi og salgssum skattlegges med 22 % skatt på selskapets hånd. Gjennomføres salget til en pris som er lavere enn omsetningsverdien (markedspris), skal selskapet uttaksbeskattes og eieren utbyttebeskattes. Settes omsetningsverdien lavt kan også den lovfestede regelen i skatteloven § 13-1 om interessefellesskap komme til anvendelse.

Uavhengig av om de nevnte formuesobjekter selges før eller etter at de foreslåtte regler trer i kraft, vil salg til eier eller dennes nærstående innebære at aksjelovens regler for salg til nærstående må følges. I motsatt fall vil salgsavtalen ikke være bindende for selskapet hvis kjøper forsto eller burde forstå at styret ikke har godkjent avtalen. Reglene for salg etter aksjeloven § 3-8 er svært formalistiske og gjelder for alle avtaler mellom selskap og aksjeeier som i verdi er større enn 2,5 % av selskapets balansesum. Merk her at de formalistiske reglene i § 3-8 ikke bare gjelder for salg til aksjonær, men også for salg til aksjeeiers morselskap og til styremedlemmer, og til alle som er nærstående til disse eller som handler på vegne av de samme personene/selskapene.

Hva hvis salg først skjer etter at de nye reglene har trådt i kraft?

I utgangspunktet ville det ikke være unaturlig å videreføre dagens regler. Men fordi det er en kjensgjerning at mange har belastet selskapet med oppussingskostnader som langt overstiger verdiøkningen på salgsobjektet, for deretter å selge til seg selv, er det nå foreslått nye skjerpede skatteregler. I det foreløpige innspillet til nye regler foreslås det at høyeste verdi av omsetningsverdien og anskaffelseskostnaden tillagt påkostninger og kostnader til oppussing og tilpasning, skal legges til grunn for uttaksbeskatning for eier og uttaksskatt for selskapet. Verdt å merke seg her er at oppussing og tilpasning av formuesobjektet skal legges til anskaffelseskostnaden, uavhengig av om kostnadene er aktivert eller fradragsført som vedlikeholdskostnader i selskapet.