Del

Økonomiske utsikter og innvirkning på likviditet

Det globale utbruddet av COVID-19 har hatt en enorm innvirkning på verdens økonomier, og vi er for tiden i den verste globale lavkonjunkturen siden andre verdenskrig.  Hvordan kan det påvirke bedriftenes likviditet?

Selv om vi håper at det vil være relativt kortvarig, regner vi også med at det vil ta ett til to år før økonomien er tilbake på samme aktivitetsnivå som før krisen. De omfattende tiltakene for å dempe spredningen ser ut til å fungere og resultatene har kommet raskere enn forventet spesielt for Danmark og Norge.

 

Flere land begynner nå å ta forsiktige skritt for å åpne økonomiene sine igjen. Det er fortsatt stor usikkerhet hvordan infeksjonen vil utvikle seg med gjenåpningene, men hovedscenarioet vårt er at den kan holdes under kontroll ved fortsatt fokus på hygiene, opprettholde sosial avstand og unngå store samlinger, for eksempel konserter og festivaler.

 

Kraftig press på likviditeten

Etter utbruddet og nedstenging av store deler av samfunnet, har selskapers likviditet generelt vært under kraftig press og det forventes at mange selskaper kommer til å oppleve likviditetsproblemer fremover. Noen er avhengig av hjelp fra myndigheter og/eller banker for å holde virksomheten i gang til aktivitetsnivået tar seg opp igjen. 

Første uken i april meldte Credisafe og Fair Group om at det var 23 prosent færre selskaper som hadde gått konkurs i mars i år sammenlignet med mars i fjor og at det var «stille før stormen». Nesten en måned etter tyder mye på at dette stemmer. Andel selskaper som ender i skifteretten blir stadig større. 

 

Dobling av konkurser

Selskapene som gikk konkurs i uke 16 omsatte for nesten 370 millioner kroner, mens tallet hittil i år er 12,5 milliarder kroner – dette er en dobling sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Konkursene i uke 17 var flere, større og rammet flere arbeidstakere enn tilsvarende uke i 2019. 40 prosent flere arbeidstakere er rammet av konkursene så langt i år sammenlignet med i fjor.

Betalingsproblemer blant forbrukere

Mange forbrukere har bygget opp ekstra sparekasse i løpet av nedstengingen på grunn av endrede utgiftsvaner, ettersom butikker har blitt stengt og sommerferien i utlandet har blitt kansellert. Hvor stor andel av besparelsene som er konvertert til faktiske utgifter vil imidlertid avhenge av hvor raskt arbeidsledigheten reduseres. På den andre siden viser undersøkelser at det siden januar har det vært en firedobling i husholdninger som ber om avdragsutsettelse og delbetalinger. Begge er indikatorer på at en del husholdninger kan få alvorlige betalingsproblemer i tiden som kommer.

 

Endringer i reiselivsbransjen

Om og hvor det blir mulig å dra på ferie til utlandet til sommeren, er det ingen som vet. En undersøkelse Respons Analyse har gjort viser at over 60 prosent av nordmenn som er spurt har endret eller kommer til å endre ferieplanene. Det at en stor andel nordmenn kommer til å feriere i Norge vil komme til å slå positivt ut for veldig mange bransjer og spesielt viktig for en reiselivsbransje som har fått spesielt hard medfart etter utbruddet. Norsk reiseliv forventer derimot en massiv nedgang i antall turister til Norge, så vi håper at Ola og Kari Normann snart få gå på konserter igjen, bestiller overnattinger på hotell og legger igjen penger i eget land slik at aktivitetsnivået i ulike næringer gradvis tar seg opp.

Kontakt oss


Få alle fordelene i dag. Bli kunde i Danske Bank.