Gå til hovedinnhold

Guide til barnas første mobiltelefon

En helt ny verden av underholdning og digitale muligheter åpner seg når barnet ditt skrur på sin første mobil. Men med mobilen starter også en ny opdragelsesreise, hvor ditt barn skal lære seg å navigere i den digitale verden.

Hvilken modell skal vi velge?

Det er vanskelig å gi råd om valg av barnas første smarttelefon, men det er alltid lurt å kjøpe en eldre modell. Smarttelefoner utvikler seg ikke så fort som de gjorde tidligere, og derfor kan du spare en del penger på å kjøpe en modell som kom ut for et par år siden. Barn skal også lære seg å ta vare på mobiltelefonen uten å miste den i bakken, derfor er det også lurt å ikke gi de den dyreste og nyeste modellen.

Verktøy som kan hjelpe deg holde øye med barnas aktiviteter: 

  • Android

    På mobiler med Google Android-systemet (det vil si nesten alle mobiltelefoner utenom Apple) finnes appen Google Family Link, som binder familien sammen i en app.

    Appen gir foreldre muligheten til å begrense skjermtid og hvilke apper som kan åpnes. Man kan også justere mobilens innstillinger ved å skifte adgangskode eller helt slette den, hvis barna har glemt koden eller blitt frastjålet mobilen. Appen gir deg muligheten til å overvåke hvor barnet ditt er til enhver tid. Men det er ikke mulig å se hva barna skriver i meldinger eller sosiale medier. Barna får dermed fortsatt privatliv, og du er fortsatt nødt til å snakke med barnet om regler. Google Family link fungerer selv om foreldrene har iPhone, det er kun barnet som må ha Android. Google Family er lettest å sette opp på barnets mobiltelefon med en ny Google konto som opprettes via Family Link-systemet.

  • IOS

    På Apples iPhone heter funksjonen ‘skjermtid’, og fungerer annerledes enn hos Google. Også her skal foreldrene sette opp en familie i familiedelingfunksjonen, som gir de mulighet til å styre blant annet hvor lang tid barnet bruker på ulike apps og skjermfrie perioder i løpet av dagen. Funksjonen gir videre muligheten for å blokkere bestemte nettsider og gi begrenset adgang til App Store. Dermed kan barnet bare laste ned appene som er tilpasset deres alder.

    Skjermtid er for øvrig den samme funksjonen som foreldre bruker for å sjekke sin egen skjermtid – for eksempel hvor mye tid de bruker på sosiale medier eller andre typer apper.

Er sosiale medier greit?

Snapchat, Instagram, Facebook, TikTok og et hav av andre sosial medier. Det de vanligvis har til felles, er at man skal være minst 13 år for å bruke appene. Lovgivningen angående aldersgrenser på sosiale medier er opprinnelig fra USA, men ble i 2018 også innført i Europa. Dette ble gjort for å beskytte barna mot reklame og å gi ut privat data uten helt å skjønne konsekvensene av disse handlingene. Det krever også en del modenhet for å begi seg ut på sosiale medier, da barna ikke er beskyttet mot alt sensitivt innhold.

Reglene betyr at det er virksomhetene sitt ansvar å være sikre på at barn under 13 år ikke oppretter en konto. Men i praksis er veldig begrenset kontroll over om disse reglene blir overholdt. Det kan vi se med apper som TikTok og Snapchat, som brukes av mange barn under 13 år. 

Mange foreldre overholder disse reglene, men det er fortsatt noen foreldre som velger å la barna sine opprette en konto før de er 13 år. Det er sannsynligvis også en del barn som ikke spør om lov, og oppretter en konto i skjul. Uansett er det god ide å sette seg inn i spill og apper som barnet ditt har tilgang til. Et sosialt medium som for eksempel er laget for barn under 13 år er Momio – en plattform som er laget for yngre barn.

Hva med sikkerheten?

Både barn og voksne kan rote det til på sosiale medier, men for barn er det basert på mangelen på erfaring og kunnskap.

Intime bilder kan gi problemer for barn og voksne, om de enten finnes på telefonen eller på nettet. Det er viktig å ha kontroll på hva man har lagt ut eller delt igjennom sosiale medier. Innholdet kan bli kopiert, delt videre eller samlet opp av uvedkommende.

Samtidig er det også kriminelle som forsøker å få lokket til seg kredittkortopplysninger eller Bank -ID koder ut av folk. Det foregår ofte med fantasifulle historier, falske e-poster eller oppringninger som ukjente nummer. Fortell barna at uansett hvem som spør, skal de aldri gi ut Bank-ID eller andre brukernavn og passord.

Hacking skjer dessverre alt for ofte. Det er lettere å bryte seg inn hvis det er et svakt passord eller et passord som brukes på mange forskjellige steder.

En god ressurs hvis man vil vite mer om sikkerhet er nettvett.no, som er laget for å bygge en sikkerhetskultur online, på oppdrag fra Samferdselsdepartementet. Redd Barnas nettvettregler er også et bra sted å begynne for å lære mer om barnas sikkerhet.

Her er deres råd angående passord:

  • Ha forskjellige passord på forskjellige steder.
  • Husk å logge ut.
  • Endre passordet regelmessig.
  • Hvis du skriver de ned, gjem det godt.
  • Et bra passord er vanskelig å gjette, men lett å huske.
  • Bruk gjerne store og små bokstaver.
Danske Bank anbefaler også at barna bruker en multifaktor-godkjennelse der det er mulighet for det. Det betyr at barnet alltid skal framlegge to eller flere beviser på at hun eller han er den rette eier av mobilen/kontoen.

 

Hva er digital mobbing?

Mobbing er et problem som har flyttet seg fra skolegården og inn i den digitale hverdagen. I motsetning til mobbing i skolegården, kan ikke barna se hverandre på nettet som betyr at mange situasjoner kan forverre seg. Samtidig kan det forekomme situasjoner der en beskjed eller bilde kan oppfattes som mobbing for mottakeren, selv om det ikke var ment sånn av avsenderen. I motsetning til mobbing i den fysiske verden, kan digital mobbing være vanskelig å slippe unna fordi det kan skje døgnet rundt.

Redd Barnas råd til foreldre:

  • Spør barna dine om deres digitale venner og opplevelser, på samme måte som du ville spurt om venner og opplevelser på skolen.
  • Ta ansvar for å løse konflikter som foregår på nettet og i sosiale medier.
  • Samarbeid med de andre foreldrene om å hjelpe til.
  • Sett deg inn i barnas digitale univers – selv om det kan virke komplisert i begynnelsen.

På nettet kan du finne bakgrunnsinformasjon om digital mobbing og hvordan man unngår det. En del sosiale medier, inkludert Facebook, har tatt initiativ til å opprette sider med råd om hva man skal gjøre hvis man blir utsatt for mobbing i sosiale medier.

Felles for alle sosiale medier er at det er vanskeligere å få hjelp hvis man har oppgitt falsk navn eller alder når man oppretter en profil.

Hvilke apper må barna dine unngå?

Det finnes et hav av apper til både Apple- og Android-produkter, men det er ikke alle som er like godt egnet for barn. Noen apper har en aldersgrense, som ofte kan gjenkjennes igjennom PEGI – for eksempel PEGI12, hvor 12 viser til at appen frarådes for yngre barn (under 12 år).

Tidligere har det vært mange problemer med spill som var gratis å laste ned, men som kostet penger underveis. Dette skjedde ofte uten at barna var klar over det, og endte i enorme regninger til foreldrene. Både Apple og Google har gjort det mer komplisert for barn å bruke penger uten å vite det eller uten å ha fått lov. Det er en god idé å sjekke innstillingene på barnas (og din egen) telefon, så de ikke har fri tilgang til foreldrene sitt betalingskort.

Den generelle regelen er at ingen spill eller apper er gratis. Selv om barn og voksne ikke alltid betaler for selve nedlastingsprosessen, er det ofte enten reklame eller adgang til privat data som blir betalingsmetoden.

Hvis du har brukt noen av de verktøyene nevnt ovenfor, kan du følge med på hva barnet foretar seg og sette noen begrensninger på hvilke apper som kan lastes ned.

Hvor mye skjermtid er passelig?

Barns skjermtid er et emne som det er veldig mange meninger om – også blant ekspertene. Utfordringen er å finne den riktige balansen mellom digital lek og lek i den fysiske verden, fysisk aktivitet og lekser.

Redd Barna anbefaler følgende:

  • 0-3 åringer bør begrense deres skjermtid, de minste (0-2 år) får veldig lite ut av skjermtid, mens maksimalt 35 minutters skjermtid daglig er anbefalingen for dem som har fylt tre år.
  • 4-7 åringene kan få litt mer skjermtid. Her anbefaler Redd Barna at barna selv skal være med å bestemme reglene. Det anbefales at barna maksimalt får mellom 30-60 minutters skjermtid om dagen i hverdagene, men kan få litt mer i helger og ferier.
  • 7-10 åringene kan tåle mer skjermtid, men det burde også være begrensninger – fordi barn som bruker mange timer foran skjermen hver dag har en tendens til å bli overvektige. Redd Barna anbefaler at barna ikke har mer enn to timer skjermtid daglig, og at du som foreldre burde forholde deg til hva de gjør på skjermen fordi all skjermtid ikke skal brukes til underholdning, men også til læring.

 

Lek og lær med Pengeby

Gi barna et økonomisk forsprang gjennom Pengeby; et gratis spill hvor barna kan lære om penger, bærekraft og økonomi på en morsom måte. 

Bruk skjermtiden fornuftig, og gi barna et verdigrunnlag de kan ta med seg inn i voksenlivet!

Download on Google Play Download on App Store

Flere gode pengevaner