Penger er noe man må nå en viss alder for å forstå. I takt med at kontanter forsvinner og er mindre brukt blir det vanskeligere for barn å forstå begrepet penger.

Les mer om kontanter og digitale penger 

Hvis du setter deg inn i barnas pengeforståelse, blir det mye lettere å hjelpe de til å få gode pengevaner og gjøre pengesnakk til en naturlig del av hverdagen deres. Vi har fått to eksperter, barnepsykolog Ulla Dyrløv og familieveileder Lola Jensen, til å fortelle hvordan barn forstår penger ut ifra alder.

Pengeforståelse hos de yngste barna: Penger som lek

De yngste barna behøver fysiske penger i form av mynter og sedler for å forstå hva penger er. Man kan begynne å gi de en pengeforståelse ved å leke butikk med lekepenger eller spille spill som Monopol junior.

Små barn forstår ikke pengestørrelser

Små barn forstår heller ikke omfanget av hvor mye penger man bruker. De tror at en million-trillion år bare er veldig lang tid. På samme måte er en million kroner bare veldig mye penger, men de forstår ikke hvor mye det er i forhold til 1000 kroner. Hvis du sier til de minste barna at de får 1000 kroner, så tror de at de kan kjøpe alt i hele verden for den summen. På samme måte, ser de heller ikke alvoret med å bruke 4000 kroner på 30 virtuelle bløtkaker i et mobilspill.

La de minste handle på butikken

Man kan også hjelpe de yngste barna med å forstå penger ved å ta de med på for eksempel matbutikken. Prøv å gi barnet ditt 100 kroner, som de skal kjøpe inn bestemte varer for. På den måten får de en oversikt over hva ting koster. Lola Jensen anbefaler alle foreldre å leke butikk med barna sine eller bruke lørdagsgodteriet til å vise de hva ting koster.

Bruk handleturen til å lære barna gode pengevaner

Når du kommer hjem med godteposen, så bruker du den som utgangspunkt for å leke butikk. Barna kan få noen mynter, enten ekte eller papirpenger, og kjøpe godteri for pengene. Det gjør at barna får forståelse for at det er en forskjell på hva ting koster.

Pengeforståelse hos de litt eldre barna: Mer abstrakt tankegang

Når man er 11 år, skjer det ifølge Ulla Dyrløv interessante endringer i hjernen, som gjør at barn å får en bedre oversikt over mer komplekse sider av verden. De får en oversikt over andre menneskers adferd, og det er en av årsakene til at de kan begynne å ferdes i trafikken alene. Samtidig begynner de å forstå begrepet penger, og får stadig større ansvar som individer.

God forståelse for pengebruk

Når barn er i den alderen har de ganske god forståelse for når de for eksempel bruker for mye penger på et online spill. Derfor mener Ulla Dyrløv at man kan begynne å fjerne passord fra telefoner eller PC’er, så man kan begynne med den såkalte digitale dannelsen. Som forelder skal man gjøre det klart at det ikke lenger er noe passord fordi barna er gamle nok til å lære å bruke penger. Ved å gjøre dette kommer barna et skritt nærmere å klare seg selv.

Lola Jensen understreker at man som foreldre skal være påpasselig med å la barn bruke penger på for eksempel online spill, fordi pengene ikke går til noe konkret.

Gi barna ansvar for pengene

Ulla Dyrløv anbefaler at foreldre begynner å gi et beløp barna selv skal ta ansvar for hver måned allerede når de er rundt 11-år. Dette er fordi hjernen når et nytt stadie hvor de får en bedre oversikt og generelt bedre forståelse for flere ting, og dermed kan begynne å få ansvar for egen økonomi. De kan for eksempel betale for egne klær og medlemskap til fritidsaktiviteter. Det gir selvtillit og mestringsfølelse at de selv kan bestemme hva de skal bruke penger på.

Derfor er det lurt å gi lommepenger

Pengeforståelse hos ungdommer: De må passes på

De fleste tenåringsforeldre har oppdaget at det kan være utfordrende. Som foreldre skal man forstå at det er grenser for hvor mye en tenåring kan håndtere, også med tanke på økonomi. Det skjer mye i en tenåringshjerne og man må senke ambisjonsnivået for hvor mye de skal gjøre og holde styr på. En måte man kan se på det, er at det er fire lykter i frontalappene, og når man går inn i puberteten, slukker tre av lyktene.

Ansvar for penger med hjelp

Derfor anbefaler Ulla Dyrløv at de fortsatt har ansvar for sine egne regninger, men at man som foreldre kan hjelpe de å huske på gjøremål og å se over økonomien. Det kan være ved å for eksempel lage et budsjett sammen, skrive huskelapper over hva de skal betale eller finne en app de kan bruke til å ha kontroll på egen økonomi.

Viktigst av alt er at man ikke blir sint selv om de glemmer ting. De er i gang med å finne sin egen identitet, og de skal også finne ut hva de vil med framtiden sin. Som foreldre bør man ha forståelse for at ungdomstiden er mentalt overbelastende. Man kan også vise sin forståelse gjennom avlastning på områder som klesvask og matlaging.

Eldre barn bør betale selv

De eldre barna får også flere utgifter, og her anbefaler Ulla Dyrløv at de selv betaler utgiftene. Når de starter på videregående, kan de også spare opp penger til studieturer eller andre arrangementer. Man kan hjelpe de ved å holde seg oppdatert underveis, og spørre om de har husket å sette av penger til sparing. Hvis de ikke klarer det, så er siste utvei å låne de pengene. Men det er en dårlig vane å bruke penger før man har dem og det er surt å betale ned en opplevelse man allerede har hatt.

Betal kun for det billigste

Hvis man velger å betale det meste for barna sine, som for eksempel klær og fritidsaktiviteter, anbefaler Lola Jensen at man alltid bare skal betale det billigste. Hvis barna kun vil ha dyre merkevarer kan de selv få lov å betale mellomlegget mellom en billigere vare og merkevaren.

Egne penger - egne valg

Hvis de har fått seg jobb ved siden av skolen, så skal de selv ha lov til å bruke pengene på hva de vil. Men man skal også være oppmerksom på om de blir overbelastet av både skole og jobb. Lola Jensen anbefaler at man fra begynnelsen lærer barna å sette til side en viss sum av lønnen sin til sparing, så de forstår viktigheten av det å ha penger til uforutsette kostnader.

Slik kan du lære barna å spare penger

Ulla Dyrløv er psykolog, forfatter og foredragsholder med fordypning i barn og familier. Hun har skrevet flere bøker om hvordan foreldre kan ta styringen i familielivet, og en guide til foreldre om barnas trygge internett-liv. Hun holder foredrag om hvordan man forbereder barna sine på å flytte hjemmefra.

Lola Jensen er sosialpedagog, familieveileder, forfatter og foredragsholder. Jensen har jobbet som familieveileder for barnefamilier de siste 25 årene og er fast innslag på danske Tv2’s God Morgen TV. Hun har ugitt en rekke bøker som alle handler om det gode familieliv.