100DE717B958EDDF
Forbrukerøkonom i Danske Bank, Cecilie Tvetenstrand, presenterer her fem forskjellige modeller for lommepenger. Modellene er utarbeidet i samarbeid med familieveileder Lola Jensen. Kanskje kan du la deg inspirere av noen dem?
Modell 1: Fellesskapsmodellen
I Fellesskapsmodellen er det ingen sammenheng mellom hvor mye barnet får i lommepenger og hva det bidrar med av oppgaver i hjemmet. Lommepengene brukes utelukkende som et pedagogisk verktøy for å lære barnet å prioritere og spare. Plikter inngår på sin side som en naturlig del av hverdagen.– Fordelen med felleskapsmodellen er at barnet får en forståelse for at alle har et samlet, felles ansvar for å bidra i hjemmet, uten at man får penger for det, sier Tvetenstrand.
Ønsker barnet å spare opp til et større kjøp, kan det alternativt tjene ekstra penger ved å påta seg flere oppgaver. Omvendt kan man også velge å trekke barnet i lommepenger, om det ikke utfører sine avtalte plikter, etter å ha blitt minnet om det to ganger. Da kan barnet for eksempel «betale» fem kroner for hver gang en av foreldrene må gå ut med søppelet, om det er en oppgave barnet skulle gjort.
– I disse tilfellene er det viktig at barnet likevel ikke får utbetalt mindre enn halvparten av det avtalte beløpet, slik at det fortsatt har mulighet til å trene på å forvalte penger, legger Tvetenstrand til.
Modell 2: Lommepenger mot plikter
I denne modellen henger lommepenger og plikter sammen. Barnet har noen bestemte oppgaver, som skal løses innen noen faste tider. Til gjengjeld får det utbetalt et fast beløp på et bestemt tidspunkt. Hjelper barnet til med andre, ikke-fastlagte oppgaver, kan det utløse ekstra lommepenger.– Fordelen med denne modellen er at barnet blir bevisst at alle i husstanden har oppgaver som skal løses, og at man må jobbe for pengene. Ulempen er derimot at barnet kan begynne å tro at alt hun eller han hjelper til med hjemme, skal utløse en eller annen form for betaling, sier forbrukerøkonomen.
Modell 3: Akkordmodellen
Akkordmodellen innebærer at barnet får penger for hver eneste oppgave han eller hun utfører. Det kan både være snakk om et avtalt beløp for en bestemt oppgave, eller beløp for plikter som avtales underveis.Benytter man akkordmodellen kan det være lurt med et lommepenge-skjema hengende på kjøleskapet. Da kan alle se hvor mye de kan tjene på for eksempel å tømme oppvaskmaskinen eller gå ut med søppelet.
– Fordelen er at modellen gir barnet en god forståelse av sammenhengen mellom arbeid og størrelsen på utbetalingen. Ulempen er at barnet kan tilegne seg «hva får jeg for det»-mentalitet, og kreve penger for å bidra til fellesskapet, forklarer Tvetenstrand.
Modell 4: Rent tilskudd
I denne modellen får barnet utbetalt et fast beløp på et fast tidspunkt, uten å skulle yte noe konkret tilbake. Modellen brukes der foreldrene ønsker at barna skal fokusere på ting de mener er viktigere, slik som skole eller samvær med andre.– Ulempen her er at man går glipp av læringen om at man må yte for å nyte. Det er en risiko at barnet ikke får innarbeidet forståelsen av at man er nødt til å jobbe for pengene, og potensielt vender seg til at penger bare kommer av seg selv, sier Tvetenstrand.
Modell 5: Økonomisk selvstyre
Den femte modellen er mest rettet mot eldre barn, og går ut på at man gir barnet et større fast beløp hver måned. Beløpet kan dekke alt fra utgifter til mobil, klær og andre ting man blir enige om. Barnet må selv kontrollere pengene gjennom måneden.– Det gode med denne formen for økonomisk selvstyre er at barnet lærer å administrere pengene sine. Det vil forhåpentligvis vise nødvendigheten av å kunne prioritere mellom ønsker og utsette behov. Slik lærer man også at det ikke bare er å kjøpe alt man ønsker seg.
Modellen krever en store grad av ansvarsfølelse hos barnet og anbefales derfor først fra 14-15-årsalderen, ifølge forbrukerøkonomen.
