– Penger har verdi, men det kan ta tid for de minste å skjønne hva dette egentlig betyr. Bruk ferien til å hjelpe dem på vei; det er mye lettere for dem å forholde seg til et budsjett når det er snakk om en begrenset periode. I tillegg er ferien gjerne en tid hvor vi bruker litt ekstra på snop og underholdning – og det er garantert morsommere å flytte rundt på ispinner og badetøy i budsjettet enn å regne på mer hverdagslige varer.

La ungene få feriepenger som settes opp i et budsjett

Voksne får feriepenger, og det kan vi godt kalle barnas lommepenger i ferien også, mener Motzfeldt. I stedet for at de hele tiden må spørre om penger for å kjøpe det som frister, får de en fast sum til fri bruk i løpet av ferien. Hun anbefaler å finne ut hvilke ting det er normalt å få eller ønske seg i ferieukene, og sette opp et budsjett for perioden. Budsjettet kan inneholde ferieleker, kino, snop og lignende; ting som ungene har et forhold til.

– Sett en ramme, for eksempel 500 kroner, og fortell at dette er den summen de får. Barnet må selv fordele pengene på best mulig måte.

Små barn kan tegne ferie-budsjettet

Hvis barna er for små til å forstå tall og budsjetter, anbefaler økonomen at dere tegner budsjettet. Bruk et ark for hver ferieuke, og tegn opp tydelige firkanter for hver dag. Lag egne tegninger for det barna skal få i perioden. For eksempel to sjokolader, fire iskremer og en ny leke? Ungene kan tegne selv, og de kan teipe opp på riktig dag. Etter hvert som postene i budsjettet brukes opp, må de få et stort kryss over seg. Og – like viktig – hvis barnet ikke spiser is en dag, så er det lov å flytte den til neste dag.

Lag regler som er til å leve med – og hold dem!

Hvis dere lager et budsjett som favner mye forskjellig, så vær forsiktig med å blande billig godteri og dyre leker uten å lage gode kjøreregler. Hva skjer for eksempel hvis poden lar være å kjøpe den leken til 200 kroner som står i budsjettet? Er det da lov å bruke 200 kroner ekstra til sjokolade? Motzfeldt er tydelig på at hvis ungene skal lære noe av dette, må de også få merke effekten i praksis.

– Har de brukt opp alle pengene i starten av perioden, så ikke ødelegg ved å stikke til dem ekstra penger fra en annen kilde. Når det er tomt, så er det tomt! Da er det bedre å lage budsjett for kortere perioder, for eksempel en uke av gangen.

Bruk ispinner som måle-enhet

Barn trenger tid for å forstå hva som er dyrt og billig. Ta noe de kjenner til, for eksempel ispinner, og fortell hvor mange ispinner du må ut med for å få én t-skjorte. Eller én mobil! En vanlig Krone-is koster ca. 25 kroner i butikken, men enkelte steder må du ut med 30 kroner. Kjøper du en eske med mange i, blir det kanskje bare 20 kroner per is. Hvis is-budsjettet er på 100 kroner i uka, så blir det en ekstra is i uka for den som følger med!

– Ved å gjøre ungene oppmerksomme på slike forskjeller, lærer de å vurdere verdien på det de kjøper, og at det lønner seg å sjekke pris, sier Motzfeldt.

– Om du trekker inn at forskjellige is-sorter har ulik pris, og at størrelsen spiller en rolle, så blir de vant til å tenke bevisst før de kjøper. Studietiden ligger noen år frem i tid, men dette er skills de virkelig vil få nytte av når de skal leve av studielån.

Gi ungene en avgrenset jobb til fast pris

Forbrukerøkonomen anbefaler at barn må gjøre noe for å få penger, sånn at de forstår sammenhengen mellom arbeid og lønn for strevet. Mange foreldre gir da også lommepenger i bytte mot arbeid, men opplever at de må mase for å få ungene til å gjennomføre jobben. Kanskje de velger feil type arbeid? Å holde rommet sitt ryddig er for eksempel en meningsløs sak for de fleste små, det er tross alt mer praktisk at tingene ligger utover. I tillegg er det et evighetsarbeid.

Sommeren kan åpne for mer varierte oppgaver med begrenset varighet. For eksempel:

  • To timer luking av blomsterbed: 280 kroner
  • Sortere innholdet i skrivebordet og vaske skuffene: 160 kroner
  • Male garasjeveggene: 800 kroner

– Unger synes det er artigere å rydde etter andre enn seg selv. Og er de så store at du tør å slippe dem løs med malerkost, kan det fort være drømmejobben deres. Hemmeligheten er å finne små jobber som er fristende nok, og som du synes er verdt å betale for å få utført. Lønna betales selvfølgelig ikke ut før jobben er ferdig, avslutter Anne Motzfeldt.