NRK meldte onsdag 11. mai om et dataangrep mot Norkart som har fått personopplysninger fra opp mot 3,3 millioner nordmenn på avveie. Tidligere- og eksisterende eiere samt festere og eiere av boretter er berørt av denne datalekkasjen.

Sjekk posten og e-posten din hyppig for beskjeder om du har kjøpt noe som du ikke kjenner igjen. Dersom du mistenker at du har blitt utsatt for ID-tyveri, bør du sperre kortet ditt og ta kontakt med banken.

Du kan også frivillig sperre deg for å bli kredittsjekket. Dette gjør du ved å ta kontakt med selskapene selv. Les mer om frivillig kredittsperre og hvordan du går frem på Datatilsynets nettsider.

- Men dette anbefaler vi kun om du allerede har blitt utsatt for ID-tyveri eller at du har en kraftig mistanke om det, sier svindeljeger i Danske Bank, Ingrid Grav.

Husk: sperre for kredittsjekk vil også gå utover alle andre digitale søknadsprosesser i banken som for eksempel boliglån og billån. Derfor må du eventuelt slå av sperren for kredittsjekk mens du er i en av disse prosessene.

Kan kjøpe varer i ditt navn

Mange er engstelige for at personopplysninger havner i hendene på kriminelle. Ifølge NorSIS sier 68 % at den største risikoen på nettet er at noen hacker et nettsted de har lagt inn personlige opplysninger.  

Får de kriminelle tak i dine opplysninger, kan de kjøpe varer og tjenester i ditt navn eller begå bedrageri. Det kan gå lang tid før du oppdager et ID-tyveri og det er ofte du som sitter igjen med regningen. Svindeljeger Ingrid Grav sier at du må reagere raskt dersom du mistenker at du har blitt utsatt for ID-tyveri.

Så lite koster opplysningene dine

Hva tror du opplysningene dine er verdt? Hvor mye får en person som selger opplysninger om deg som kan brukes til ID-tyveri og som i verste fall fører til økonomiske problemer i mange år framover?

Tall fra 4iQ viser at gjennomsnittsprisen i 2019 for et fødselsnummer var 67 dollar, eller snaut 450 kroner. For 53 dollar kunne du kjøpe en annens passopplysninger.  

Slik havner dine opplysninger hos de kriminelle

Det er et stort antall personidentifiserbare data på det mørke nettet som stammer fra sikkerhetsbrudd og antallet øker for hvert år. 
Et sikkerhetsbrudd betyr at personopplysninger er havnet på avveie. 64 % av bedriftene som har blitt rammet av sikkerhetsbrudd i Norge sier at tilfeldigheter og uflaks er den vanligste årsaken. (Mørketallsundersøkelsen, 2020) 

Når det gjelder sikkerhetsbrudd på verdensbasis, viser 4iQ sin rapport at:

• I gjennomsnitt skjer det 35 sikkerhetsbrudd daglig
• Totalt 4,2 milliarder eksponerte identiteter er tilgjengelig på nettet
• Fra 2018-19 var det 16,6 % flere personopplysninger tilgjengelige på det mørke nettet.

Gode passordvaner er viktig

Når det skjer et sikkerhetsbrudd, blir ofte brukerkontoer og passord eksponert. Derfor havner også dine passord på avveie uten at du vet det.

Med brukerkontoer å holde styr på, er det mange som synes at det er enklere å bruke samme passord overalt. 

7 av 10 vet at de bør ha ulike passord på sine brukerkontoer. Hvorfor praktiserer mindre enn halvparten god passordbruk? (NorSIS)

Jo, fordi de tror det er enklest. Når man i tillegg må opprette lange og komplekse passord, kan det være en utfordring for  mange, spesielt for personer uten god digital kompetanse.

69 %  av oss vet at bruk av samme passord for flere nettsteder regnes som en høy risiko, men kun 42 % av oss bruker forskjellige passord for forskjellige nettsteder. (NorSIS)

Å bruke samme passord overalt blir som å legge alle eggene sine i samme kurv. Risikoen for misbruk er større dersom passordet havner i hendene på en svindler.

Slik får du gode sikkerhetsvaner:

• Få oversikt over alle dine brukerkontoer.
• Ranger kontoene fra viktig til mindre viktig. De viktige kontoene bytter du passord ofte
• E-postkonto bør stå blant de øverste. Denne bruker du som brukernavn til andre kontoer
• Opprett sikre passord på alle kontoene. Bruk de første bokstavene i ordene av en setning og sett disse sammen til et passord slik at det får minimum 12 tegn; store og små bokstaver, spesialtegn eller mellomrom slik: Dette passordet klarer jeg å huske = D p k j å H* 
• Opprett totrinnsbekreftelse på dine kontoer: e-postkonto, AppleID, PayPal, Dropbox, iCloud og andre tjenester for lagring av data i skyen. Beskytt også dine kontoer på sosiale medier: Facebook, Instagram, Twitter, Snapchat  
• Lagre dine passord med et passordverktøy (LastPass, Keeper, Dashlane)
• Aldri del dine passord med noen andre.
• Ha lukkede profiler på sosiale medier
• Opprett digital postkasse. Dette er en elektronisk postkasse som gir deg tilgang til posten din uansett hvor du befinner deg. Her mottar du blant annet post fra offentlige etater samtidig som det er et sikkert sted å oppbevare verdidokumenter.