F.v. Pressesjef i Danske Bank, Øystein Schmidt, Seksjonsleder for datakriminalitet på Kripos, Håvard Aalmo, Head of Fraud Norge i Danske Bank, Andreas Nordbø.

Seksjonsleder for datakriminalitet ved det Nasjonale Cyberkrimsenter på Kripos, Håvard Aalmo, var til stede på et webinar arrangert av Danske Bank for å informere og gi råd om dette svært dagsaktuelle temaet. Han oppfordrer alle som opplever å bli svindlet til å politianmelde saken. Uansett størrelse på svindelen.

- Vi tror det er mange som ikke anmelder svindelsaker av ulike årsaker, for eksempel at noen synes det kan være flaut å bli utsatt for. Jo flere anmeldelser som kommer inn, desto lettere er det for oss å vite mer om omfanget til digital svindel fremover, sier han.

Aalmo forteller at de ser fellesnevnere hos alle typer svindler. Både på bedriftssiden og hos privatpersoner.

Gode tips for å unngå svindel:

  • Unngå å dele sensitiv informasjon. Herunder kortinfo, pass, Bank-ID.
  • Vær på vakt, la andre se over mistenkelige e-poster du mottar på jobb.
  • Snakk om digital svindel med bekjente og på jobben. Bevissthet rundt temaet er viktig.
  • Bruk sunn fornuft. Oppfør deg på nett som du gjør på gata.

- Bruk sunn fornuft!

- Måten svindlerne angriper ofrene på er ofte den samme. Målet er å få tak i sensitiv informasjon for å bruke til noe kriminelt. Plutselig får du en mail fra noen som utgir seg for å være fra banken din, og sier at de trenger kortinformasjon. I et svakt øyeblikk gir du fra deg dette, før du tenker over at banken aldri ville ha bedt om noe sånt på en mail. Da kan det allerede være for sent, sier Aalmo.

Denne metoden kalles phishing, og er en av de aller mest benyttede svindelmetodene de siste årene. Leder for Fraud i Danske Bank Norge, Andreas Nordbø, sier at phishing blir stadig mer troverdig, og at mange sliter med å vite hva som er svindel og ikke.

- Mange svindlere klarer nå å utgi seg for å være nesten hvem som helst. En tommelfingerregel er å aldri gi fra seg sensitiv informasjon som kortnummer eller passord, sier Nordbø.

Kripos-sjef Håvard Aalmo sier at sunn fornuft er ditt beste våpen mot digital svindel, og å beholde et kritisk blikk til alle mailer man får i private- og jobbsammenhenger.

- Oppfør deg på nett som du gjør når du er ute og går på gata. Hvis noen kommer bort til deg og sier at de må få passordene dine og kredittkortinformasjonen din, ville du da ha gitt den bort? Mest sannsynlig ikke. Om du får en mail med en slik oppfordring, må det blinke i varsellampene, sier Aalmo.

- Hvis du får et tilbud som høres for godt ut til å være sant, så er det som oftest det, legger han til.

 

Se hele webinaret her (Saken fortsetter under videoen) 

99c38d25-00090252-ca30648f


Mer betalingssvindel

Det er også blitt en stor økning i betalingssvindel de siste årene. Dette er svindler som innebærer at enten offeret trues til å overføre penger, eller at svindleren får offeret til å overføre penger frivillig. Typisk for dette er direktørsvindel (CEO-fraud) i bedrifter, eller kjærlighetssvindel for privatpersoner.

Direktørsvindel kan for eksempel foregå ved at svindlere hacker mailen til direktøren i en bedrift, og deretter sender mailer til for eksempel nyansatte/sommervikarer på økonomiavdelingen, med en anmodning om å sende store beløper over til en konto i forbindelse med et oppkjøp eller lignende.

- Informasjon på sosiale medier, for eksempel LinkedIn, kan hjelpe svindlerne med å peke ut sommervikarer eller nyansatte i økonomiavdelingen i bedrifter, sier Nordbø.

Håvard Aalmo fra Kripos sier at det er viktig som ny i en bedrift å la flere personer se på mailer du synes ser mistenkelig ut, eller som involverer store pengetransaksjoner. Dette er Andreas Nordbø helt enig i.

- De ansatte i bedriften er som regel det svakeste leddet. Det beste man kan gjøre for å forsvare seg mot dette er å snakke om digital svindel i hele firmaet. Ikke bare ta det opp i ledergrupper, men med alle ansatte, ettersom det er de som ofte er målet for svindlerne, sier Nordbø.

De profesjonelle svindlerne går ikke kun etter å lure store bedrifter. Små foretak som for eksempel en frisørsalong er også i faresonen, særlig for at disse ofte ikke er like på vakt når det gjelder bedriftssvindel.

- Det er lett å tenk at «det skjer ikke meg», men svindlere kan utnytte at man har guarden nede. Det er like profitabelt for en svindler å lure ti små bedrifter som én stor, minner Kripos-sjef Håvard Aalmo om.