Overraskende lite bekymring

Undersøkelser Danske Bank har gjort viser at nordmenn er mest bekymret for økte priser på mat. Økt rentenivå er faktisk noe av det vi bekymrer oss minst for. Dette til tross for at prisøkningen på matvarer vil gjøre et betydelig mindre innhugg i økonomien enn hva renteøkningene på boliglånet gjør.

– Jeg er overrasket over at ikke flere er mer bekymret for renteøkning. Vi har opplevd en kraftig renteøkning på relativt kort tid som påvirker mange med lån, sier forbrukerøkonom Thea Olsen.

Hun følger opp med et eksempel:

- En husholdning med fire millioner kroner i gjeld, har i løpet av ett år fått økte rentekostnader på nærmere 100.000 kroner i året. Dette er rene rentekostnader. Til sammenlikning; Tar vi utgangspunkt i SIFO referansebudsjett, hvor matbudsjettet i august 2022 lå på 12.730 kroner i måneden for en familie med to voksne (kvinne og mann 31 til 50 år) og to barn (jente 6 til 9 år og gutt 10 til 13 år). I 2023 ligger matbudsjettet nå på 13.560 kroner i måneden. Det er en total økning med rundt 10.000 kroner i året.

Ha et bevisst forhold til renten

- Nordmenn er blitt mer og mer bevisste på hva mat og drikke koster i butikken, og det er bra. Jeg vil likevel minne folk på at du ikke må glemme å forhandle renten din i banken, sier Thea.

Dersom du har 4 millioner kroner i lån, og du får forhandlet renten din slik at den settes ned med 0,4 prosentpoeng, vil du oppnå en årlig besparelse på ca. 16.000 kroner (før skatt) i renteutgifter.

- Mange syns det kan være ubehagelig å ringe for å prute på renten, men det er så verdt det om du sparer tusenlapper i måneden, sier Thea.

En annen grunn til å forhandle renten kan være i tilfeller hvor det har skjedd endringer i privatøkonomien og at du av den grunn refinansierer lånet. Dette kan eksempelvis være tilfeller hvor boligen er oppgradert og man har fått ny verdivurdering av boligen. Lavere belåningsgrad (eksempelvis lån innenfor 50% av boligens verdi) gir større rom for forhandling av renten.

Muligheter, men også begrensninger

Det er viktig at du har et bevist forhold til boliglånsrenten din, da boliglånet ofte er den største utgiftsposten for husholdningen. Det finnes flere grep som kan lette din økonomiske situasjon, men også noen begrensninger som følger av utlånsforskriften. Dette bør du være klar over:

• Maksimal nedbetalingstid på et boliglån er inntil 30 års.
• For å kunne få avdragsfrihet (kun rentebelastning over en tidsperiode) kan ikke lånet utgjøre mer enn 60% av boligen eller boligens verdi.

Autorisert finansrådgiver Mats Enger utdyper:

- Dette betyr ikke at bankene ikke har anledning til å gjøre unntak, men man skal være klar over at det skal være gode grunner til at banken velger å gi avvik. Eksempler på dette kan være langvarig sykdom, midlertidig tap av inntekt og samlivsbrudd. I møte med kunden starter jeg derfor alltid med å få oversikt over din livssituasjon. Det er forskjell å være i en situasjon med lav belåning og større tilleggsverdier i eksempelvis fritidsbolig/utleiebolig og aksjer, enn det å eie en bolig med belåning innenfor 60% med planer om bytte av bolig frem i tid.

Alternative, men ikke nødvendigvis billigere løsninger

Dersom dagens boliglån har en nedbetalingstid på mindre enn 30 år, kan man vurdere å øke denne. Den månedlige kostnaden vil da gå ned, men vær klar over at du totalt sett vil betale mer for boliglånet ditt ved å velge denne løsningen. Ofte har man 25 års nedbetalingstid på et boliglån. Øker du dette til 30 år vil du altså betale 5 år ekstra med renter, noe som fordyrer lånet.

Har man flere lån med sikkerhet i bolig kan man vurdere å slå sammen disse til ett lån. Det vil redusere månedlige gebyrer tilknyttet lånet.

Les mer om endring av lånevilkår

Fastrente = Forutsigbarhet

Det er aldri for sent å vurdere fastrente, selv om rentesatsene er betydelig høyere nå enn de var for ett år siden.

- Fastrente er et godt alternativ til de som ikke tåler en større økning i boutgiftene. Med fastrentelån får du trygghet og forutsigbarhet, også over tid. Ut ifra dagens fastrentesatser, vil du ikke nødvendigvis redusere månedlige kostnader tilknyttet boligfinansiering, men du skaper forutsigbarhet, sier Mats.

Thea sier seg enig i dette:

- Forutsigbarhet er stikkordet her. For de som er usikre på om de kan håndtere de kommende renteøkningene, og som har behov for forutsigbarhet i økonomien, så vil jeg si at fastrente kan være fornuftig. Du trenger ikke binde renten på hele lånet ditt, men deler av lånet. Da har du i det minste noe større forutsigbarhet enn om du har flytende rente på hele lånet.

Les mer om fastrente

En midlertidig løsning

Avdragsfrihet er et siste alternativ, men er ikke for alle. For å kunne få avdragsfrihet sier utlånsforskriften at du skal være belånt under 60 prosent av boligen eller boligenes verdi. Men som nevnt tidligere kan det gis det unntak dersom du har havnet i vanskelige økonomiske situasjon.

- Avdragsfrihet gis ikke til de som ønsker større «slækk» i økonomien for å kunne opprettholde et høyt forbruk, sier Thea. - Det vil koste deg dyrt. Faktisk blir lånet ditt vesentlig dyrere.

Mats utdyper:

- Ved avdragsfrihet utsetter du kun nedbetaling, og på et eller annet tidspunkt skal boliglånet tilbakebetales. Dersom du skal bytte bolig om noen år, og boligmarkedet faller, så vil du få mindre egenkapital til å kjøpe bolig, fordi du ikke betaler noe ved at du sparer mindre i egen bolig.

Les mer om avdragsfrihet

Tilpass deg

Avslutningsvis er de begge enige – det viktigste du gjør for egen økonomi er å se på ditt totale forbruk og gjøre en vurdering av hvor du kan gjøre begrensninger. Pris- og rentenivået i Norge er forventet å være stabilt høyt over en lengre tidsperiode, og det er derfor viktig å tilpasse seg den nye hverdagen.