Vær ekstra oppmerksom på at svindelmeldingene ofte legger seg inn under vanlige, reelle meldinger du har fått fra Danske Bank på telefonen din. Dette jobber vi kontinuerlig med for å stoppe.

Som ved mange andre svindelmetoder bes du som mottar meldingen om å gå inn på en lenke, og det kan se ut til at Danske Bank er avsender (se eksempelbilde under). Ikke svar på SMS’en, bare slett den. Dette er et eksempel på det som kalles «Smishing», altså «Phishing» via SMS; eller det som vi på godt norsk ville kalt «fisking etter informasjon via tekstmelding».

Hva er Phishing og Smishing?

Over de siste tiårene har flere av oss blitt godt kjent med svindel via e-post. Titt og ofte ramler det inn brev i mailboksen fra fjerne slektninger som, mot at du overfører et «lite» depositumsbeløp eller deler kortinformasjonen din, gjerne deler av lottogevinster og arv. De fleste av oss blir heldigvis ikke lurt i disse tilfellene. Men svindlerne blir stadig smartere, og metodene bedre.

Avsender utgir seg ikke lenger for å være fjerne slektninger med utydelige motiver, men aktører du har tillit og kjennskap til, som Posten eller banken din. Og de holder seg ikke lenger kun til mail, men kontakter deg nå også direkte på telefonen din via SMS. Beskjeden du får er gjerne at noe har gått feil eller at en tjeneste er sperret eller blokkert, og at du må klikke deg inn på en nettadresse for å bekrefte informasjonen din. Dette er det som kalles «Phishing», eller når det kommer per SMS: «Smishing». Noen fisker etter din private informasjon, som kortinformasjon, passord og personopplysninger.

Hvordan unngå å bli svindlet?

Det er ikke enkelt å skille svindel fra hva som er ekte. Derfor er det også viktig at du alltid er kritisk til det du mottar av informasjon.

• Husk at vi vil aldri sende deg SMS med lenke til nettsted hvor vi ber om kortinformasjon eller annen sensitiv informasjon.
• Når du får tilsendt lenker, sjekk alltid at URL-adressen stemmer med den nettadressen du er vant til at avsender bruker, i Danske Bank sitt tilfelle f.eks. danskebank.no og danskebank.com. På mail vil du kunne holde musepekeren over URLen og kan da se hvilken adresse lenken leder til.
• Se på avsenders e-postadresse. Er den litt merkelig eller avviker med det du er vant til, kontakt kundeservice hos avsender for å verifisere om mailen er fra dem de utgir seg for å være. Seriøse aktører vil også alltid sende fra en firmaadresse og ikke hotmail, Gmail eller lignende.
• Se på språket i mailen. Selv om de tjenestene som svindlerne bruker til å f.eks. oversette fra engelsk til norsk er blitt bedre, kan gjerne setningsoppbygging og språk røpe om dette er legitimt eller ikke.
• Bruk sunn fornuft. Se på hva du blir spurt om opp mot hvor lenken leder. Vil du vite mer om hvordan du kan unngå svindel, finner du mer informasjon hos nettvett.no her om phishing(e-postsvindel) og her om SmiShing(SMS-svindel).

Mistenker du at det du har mottatt er svindel?

• Ikke trykk på lenker
• Ikke prøv å kontakte avsender
• Slett det du har mottatt
• Har du mottatt noe som ser ut til å komme fra Danske Bank, send en skjermdump eller videresend til falskpost@danskebank.no

Les mer om hva du gjør om du mistenker svindel