Finansforbundet og LO (Handel og Kontor, Postkom) har varslet plassoppsigelse for til sammen over 21 000 ansatte finansnæringen. Av disse er rundt 20 000 medlemmer i Finansforbundet og rundt 1200 i LO.

LO og Finansforbundet tar samtlige av sine medlemmer ut i en eventuell streik, og denne vil derfor ramme finansnæringen og kundene hardt. 

– Forutsatt at det ikke oppstår spesielle situasjoner, vil hovedtjenestene i betalingsinfrastrukturen være oppe. Men dersom det oppstår driftsproblemer, kan det meste av betalingstjenestene bli lukket. Det vil da innebære store følger for kundene når det gjelder tilgang på banktjenester som nettbank, betalingstjenester og bruk av kort, sier kommunikasjonsdirektør Jan Erik Fåne i Finans Norge.

I tillegg rammes de enkelte bankene og forsikringsselskapene hardt av streiken, men det vil variere i hvor stor grad og hvor lenge de ulike selskapene klarer å betjene kundene og holde sitt tjenestetilbud oppe.

– Ved en eventuell streik oppfordrer vi derfor kundene til å følge med på hjemmesider og sosiale medier til de selskapene man er kunde i, sier Fåne.

– Men har man særskilt viktige tjenester som må gjennomføres, kan det være lurt å få disse gjennomført i løpet av de to nærmeste dagene, sier Fåne.

I Danske Bank vil kundene ved en streik oppleve lengere svartid, forsinkede leveranser og avlyste kundemøter.

Hva det mekles om

Det er en lovpålagt taushetsplikt om hva som foregår under mekling.

– Det vil vi respektere og vi må nå bare avvente utfallet. Det er mekleren som først vil orientere om utfallet gjennom media. Deretter vil Finans Norge orientere medlemmene, sier Fåne.

Både Finansforbundet og LO brøt tarifforhandlingene torsdag 25. april. De to arbeidstakerorganisasjonene brøt forhandlingene på litt forskjellig grunnlag. Finansforbundets hovedgrunn var lønnsrammen, mens LO hadde flere krav de gikk til brudd på.

– Alle ansvarlige parter i arbeidslivet er enige om at lønnsoppgjørene skal gjennomføres innenfor rammen av frontfaget. Vi ga et tilbud i tråd med det. Det aksepterte ikke Finansforbundet, sier Fåne.

Han understreker at ansatte i finansnæringen de siste årene har hatt en bedre lønnsutvikling enn andre grupper.

– Det vil derfor være umusikalsk om vi gir lønnsøkninger ut over frontfaget, uten at Finansforbundet er villige til å komme oss i møte på våre krav om reformer i tariffavtalen.

LOs krav

For LOs vedkommende var et av de viktigste krav et «slitertillegg» for de som ikke vil eller har helse til å jobbe etter 62 år. Kravet er en kopi av et element i lønnsoppgjøret mellom LO og NHO. LO krever også generell rett til å få tariffavtale uavhengig av hvor mange ansatte som er LO-organisert i den enkelte virksomhet. I tillegg ønsker LO en lavtlønnsprofil.

– LO representerer under fire prosent av alle ansatte i finansnæringen. Dersom vi sier ja til LOs krav vil det bety at våre medlemsbedrifter vil måtte inngå tariffavtale med alle arbeidstakerorganisasjoner med bare 1-2 medlemmer i bedriften. Det medfører uante konsekvenser bedriftene ikke kan akseptere, sier Fåne og fortsetter;

– Vi kan heller ikke akseptere en ordning med slitertillegg som vil medføre at arbeidsgiver påtar seg forpliktelser de ikke kjenner kostnadene og konsekvensene ved. Til forskjell fra NHO-bedriftene har ikke finansbedriftene et eget fond de kan hente slitertilleggene fra.

Når det gjelder LOs ønske om lavtlønnsprofil ligger gjennomsnittslønnen i finans langt høyere enn gjennomsnittslønnen i industrien. Finans er dermed ikke en lavtlønnsbransje, noe som er kriteriet for lavlønnstillegg i LO/NHO-oppgjøret.