Frank Øland
Sjefstrateg, Danske Bank

Frank Øland sjefstrateg

For et år siden fryktet de fleste investorer at vi stod overfor en økonomisk resesjon – men den har fortsatt ikke materialisert seg. Den amerikanske økonomien fortsetter å vise overraskende styrke, og her i Europa begynner vi nå også å se tegn til et omslag i økonomien, som humpet og gikk gjennom hele 2023. Blant annet begynner ting å lysne for industrien, som lenge har vært under press.

Selv om man aldri kan gi noen garantier, ser det i stadig større grad ut til at den ventede resesjonen har blitt avblåst denne gangen, og i tillegg kommer de sterke resultatene som ble levert den siste regnskapssesongen. Til sammen har dette sendt både aksjer og renter til værs de siste månedene.

Kort oppsummert er vi inne i en god periode med relativt få skyer på himmelen for verdensøkonomien, og vi ser at alt ligger til rette for at dette kan fortsette en god stund fremover.

Derfor forventer vi også lysere tider i aksjemarkedene, selv om vi selvfølgelig ikke kan forvente økninger i det samme ekstraordinære tempoet vi har hatt de siste 4–5 månedene.

"Det vil neppe føre til at aksjemarkedet avspores hvis rentekuttene kommer litt senere enn ventet, eller blir litt mindre enn man håper – så lenge de kommer av at inflasjonen er under kontroll, og ikke fordi økonomien svikter og trenger en vitamininnsprøytning fra sentralbankene."
Frank Øland

Ny tvil om sentralbankenes rentekutt

Mens aksjer har hatt en veldig sterk utvikling den siste tiden, har utviklingen for obligasjoner vært på det jevne Her har stigende markedsrenter presset obligasjonskursene ned, og dermed svekket avkastningen.

Renteoppgangen skyldes at vekstutsiktene er forbedret, og at inflasjonen ikke avtar like raskt som det så ut til for noen måneder siden. Dette har ført til at finansmarkedene har nedjustert forventningene til hvor mye og hvor raskt sentralbankene i Europa og USA kommer til å senke styringsrenten i år og neste år.

Sentralbankene vil bare kutte renten når de er sikre på at inflasjonen er på god vei ned mot målet på rundt 2 prosent. Dette har tross alt vært poenget med alle rentehevingene de siste årene – å dempe aktiviteten i økonomien for å få den løpske inflasjon i kjølvannet av covid-19 under kontroll. Den siste tiden har vekst- og inflasjonsdataene imidlertid sådd tvil om når tiden er moden for rentekutt.

 

Våre preferanser

OVERVEKT I EMERGING MARKETS-OBLIGASJONER

Det mest interessante valget i obligasjonsmarkedet

UNDERVEKT I HIGH YIELD:

For lav merrente i forhold til den høye risikoen

OVERVEKT I USA:

Amerikansk økonomi fortsetter å vise stor styrke.

OVERVEKT I JAPANSKE AKSJER:

Den sterke utviklingen i Japan kan fortsette.

DOBBEL UNDERVEKT I EMERGING MARKETS:

Kina gjør oss skeptiske til emerging markets

Les mer om våre preferanser 

Ser mer positivt på aksjer enn obligasjoner

Vi venter imidlertid fortsatt rentekutt i år, og det vil neppe føre til at aksjemarkedet avspores hvis rentekuttene kommer litt senere enn ventet, eller blir litt mindre enn man håper – så lenge de kommer av at inflasjonen er under kontroll, og ikke fordi økonomien svikter og trenger en vitamininnsprøytning fra sentralbankene.

Med utviklingen i økonomien de siste månedene og inflasjonsdataene akkurat nå ser vi imidlertid et begrenset potensial for store fall i markedsrentene fremover – og dermed også begrenset potensial for realisasjonsgevinster på obligasjoner. Fallende renter betyr som kjent stigende obligasjonskurser, og omvendt.

Alt i alt ser vi derfor et bedre avkastningspotensial i aksjer enn i obligasjoner akkurat nå, og anbefaler i dag investorer å ha en litt større andel aksjer i porteføljen enn de forventer å ha på lang sikt – og omvendt en litt lavere andel obligasjoner.

Statig et fornuftig potensial i obligasjoner

Selv om vi heller mot aksjer, har obligasjoner likevel fortsatt et pent avkastningspotensial. Selv de minst risikable obligasjonene, som norske obligasjoner, gir løpende rentebetalinger på et ganske rimelig nivå. I tillegg mener vi at risikoen for betydelige renteøkninger, og dermed store fall i prisen på obligasjoner, er begrenset.

Obligasjoner bidrar også til å sikre god risikospredning i investeringsporteføljen, og dette kan være til fordel for deg hvis aksjemarkedet ikke utvikler seg så positivt som vi forventer. Tross alt vil det ikke være første gang i verdenshistorien aksjer plutselig overrasker negativt. Hvis inflasjonen for eksempel viser seg å være enda mer gjenstridig enn vi forventer, eller hvis resesjonsfrykten blusser opp igjen, kan stemningen i finansmarkedene raskt snu.

Et solid fundament med krydder på toppen

Hva som er den riktige fordelingen mellom aksjer og obligasjoner i investeringene dine vil alltid avhenge av investeringsprofilen din – inkludert risikotoleransen og tidshorisonten for investeringene dine. Som en tommelfingerregel kan vi si at jo større risikotoleranse og jo lengre tidshorisont du har, jo større andel aksjer kan du gi rom for.

Når det gjelder obligasjoner, anbefaler vi alltid at de minst risikable obligasjonene, som norske obligasjoner, utgjør fundamentet. Da kan mer risikable obligasjoner som selskapsobligasjoner og emerging markets-obligasjoner være «krydderet» på toppen som kan spre risikoen og løfte den forventede avkastningen – samtidig som du her risikerer større tap i dårlige tider.

Blant de mer risikable obligasjonene ser vi i dag det beste avkastningspotensialet i emerging markets-obligasjoner, og det dårligste i høyrenteobligasjoner, som er selskapsobligasjoner med lav kredittkvalitet. Les mer om dette i de oppdaterte investeringsrådene våre.

HUSK at avkastningen fra obligasjoner avhenger ikke bare av de løpende betalingene fra obligasjonene, men også av renteutviklingen. Når renten stiger, faller obligasjonskursene – og omvendt.

Foto: Spencer Platt/AFP/Ritzau Scanpix.

ANSVARSERKLÆRING: Husk alltid risikoen som investor

Utgangspunktet for denne publikasjonen er Danske Banks forventninger til makroøkonomien og finansmarkedene. Hvis utviklingen avviker fra forventningene våre, kan det potensielt påvirke avkastningen på eventuelle investeringer negativt og gi tap.

Danske Bank har kun utarbeidet dette materialet som informasjon, og det utgjør ikke en investeringsanbefaling. Snakk alltid med en rådgiver hvis du vurderer å gjøre en investering på bakgrunn av dette materialet, slik at du får avdekket om en gitt investering er egnet for investeringsprofilen din, inkludert risikovilje, tidshorisont og tapsevne.