Det gjelder et viktig skille mellom et aksjeselskap på den ene siden, og privatpersoner på den andre hvor vi finner direkte og indirekte aksjonærer, daglig leder, styremedlemmer og familiemedlemmer til slike personer. Aksjeloven § 3-8 er én av flere bestemmelser som søker å ivareta dette skillet. Bestemmelsen er en saksbehandlingsregel som gjelder der et AS inngår avtale av enhver art med nærmere angitte personer. Regelen har sin bakgrunn i EU-direktiver. Formålet med regelen er å unngå omgåelse av regler som regulerer innskudd av eiendeler til selskaper, utdeling av utbytter og andre urettmessige verdioverføringer.

Avtaler med utvalgte personer

Det er avtaler mellom et aksjeselskap og følgende personer som kan rammes:
  • Aksjeeier
  • Morselskap (likevel noen unntak for morselskap med 100 % eierskap)
  • Styremedlem
  • Daglig leder
  • Nære relasjoner til ovennevnte («nærstående»)
  • Andre som handler med selskapet etter avtale med ovennevnte («stråmenn»)

Nedre terskelgrense for avtaler

Langt i fra alle avtaler med selskapet rammes av saksbehandlingsregelen. Dette skyldes at det gjelder to viktige og absolutte nedre grenser etter § 3-8:
  • Avtaler med en virkelig verdi inntil 2,5 % av balansesummen i sist godkjente årsregnskap rammes ikke
  • Avtaler med virkelig verdi mindre enn kr 100 000 rammes ikke
Det er avtalens markedsverdi på tidspunktet avtalen inngås som skal vurderes. For eksempel er det ikke nødvendigvis relevant hva selskapet skal betale for en vare dersom varens markedsverdi åpenbart er høyere eller lavere, og nivået for selskapets ytelse etter en totalvurdering fremstår som ubegrunnet. For låneavtaler er det ikke hovedstolen som er relevant, men selskapets reelle rentekostnad, som gjerne neddiskonteres.

Andre praktisk viktige unntak

For å unngå at ordinære og nødvendige avtaler rammes av saksbehandlingsreglene i § 3-8, ramser bestemmelsen selv opp en rekke praktiske unntak. Av særlig praktisk interesse er:
  • Avtale om lønn til daglig leder og godtgjørelse til bl.a. styremedlemmer
  • Avtale om overdragelse av omsettelige verdipapirer i henhold til kursnotering på et regulert marked
I tillegg gjelder det et meget praktisk unntak som er mye benyttet:
  • Avtale som inngås som ledd i selskapets vanlige virksomhet og som er grunnet på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper

I utgangspunktet skal unntaket omfatte avtaler som inngår i selskapets kjernevirksomhet, men også andre avtaler kan omfattes. Gjelder det en avtale med vilkår som selskapet ellers ville ha inngått med utenforstående tredjepersoner, kan det indikere at avtalen ikke rammes. Målet er å unnta avtaler som fremstår som ordinære og uproblematiske. Normalt er dette greit hvis avtalen er omfattet av selskapets vedtektsfestede formål, daglig leders virksomhetsområde eller dersom avtalen er en forutsetning for at selskapet skal kunne drive vedtektsfestet virksomhet, forutsatt at avtalen ellers ikke har vesentlig betydning for selskapets drift for øvrig.

Formelle saksbehandlingskrav

Dersom man kommer til at bestemmelsen gjelder, stilles det følgende formelle krav til saksbehandling:

  1. Styret skal godkjenne avtalen
  2. Styret skal sørge for at det utarbeides en redegjørelse iht. reglene i aksjeloven § 2-6 første og annet ledd, signert av hele styret
  3. Revisor skal avgi en bekreftelse til redegjørelsen
  4. Styrets skal avgi en erklæring, signert av hele styret, om at
    • avtalen er i selskapets interesse,
    • at det er rimelig samsvar mellom verdien av det selskapet skal yte og det selskapet skal motta, og
    • at kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet iht. aksjeloven § 3-4 vil være oppfylt i forbindelse med avtalen
  5. Redegjørelsen med revisor bekreftelse og styrets erklæring skal deretter uten opphold sendes til aksjonærene, og til Foretaksregisteret

    Mens erklæringens innhold gjerne er enkel og standardisert, vil behovet for redegjørelsens innhold variere etter hva avtalen gjelder. Henvisningen til § 2-6 innebærer at den blant annet må beskrive ytelsene som avtalen omfatter, prinsippene for verdivurderingen, samt en erklæring om verdien fra styret. Forarbeidene nevner at beskrivelsen av verdsettelsen må omtale alle opplysninger av betydning slik at den gir et rimelig godt inntrykk av avtalens objekter.

    Bestemmelsen i § 3-8 er viktig å etterleve. Hovedregelen er at avtalen ikke er bindende for selskapet dersom reglene ikke er fulgt, og at gjennomførte ytelser i slike tilfeller kan kreves tilbakeført. Det er imidlertid ingen automatikk i at mangler ved saksbehandlingen medfører ugyldighet; dette fins det eksempler på i rettspraksis. Ved tvil anbefaler vi at avtalen behandles etter reglene for å være på den sikre siden. Diskuter eventuelt med revisor, regnskapsfører eller annen rådgiver.
    Innholdet er utarbeidet av Skatteadvokatene i Danske Bank og er kun ment som generell informasjon, er ikke uttømmende og erstatter ikke individuell rådgivning. Vi anbefaler at du vurderer konkrete spørsmål i samråd med ekstern advokat eller rådgiver.