Skatteadvokatenes kommentar til opprinnelig forslag til statsbudsjett

Les mer om andre endringer i skatteregelverket for 2023 her.

Nedenfor følger en gjennomgang av noen av endringsforslagene i revidert statsbudsjett.

Skattelettelse for pensjonister

Regjeringen foreslår å redusere skatten for de med lav pensjon. I dag får alle pensjonister et skattefradrag for pensjonsinntekt (såkalt pensjonsfradrag) som innebærer at alle med pensjon opp til ca. kr. 240 500 ikke betaler inntektsskatt (forutsatt at de ikke har andre inntekter). For pensjon over kr. 240.500 trappes fradraget gradvis ned i to trinn og bortfaller helt når pensjonen overstiger ca. kr. 567 650.

Regjeringen foreslår nå å øke innslagspunktet i trinn 1 fra kr. 219 950 til kr. 246.800 kroner og trinn 2 fra kr. 331 750 til kr. 373 650 kr. Økningene i innslagspunkter vil medføre at pensjon opp til ca. kr. 250.350 ikke betaler inntektsskatt, samt redusert skatt for alle med pensjon opp til kr. 373 650 kr.

Forslaget henger sammen med regjeringens forslag om økt pensjon med omtrent 8,5 %.

Den foreslåtte skattelettelsen for pensjonister er positiv, men dagens regler for pensjonsfradrag er etter vår vurdering for kompliserte. Endringene bør derfor følges opp med bedre informasjon både på skatteetatens sider og i skattemeldingen til gifte pensjonister. Målet må være at alle som har rett på pensjonsskattefradrag kan utnytte dette til fulle.

Merverdiavgift for elektroniske aviser

I statsbudsjettet for 2023 fjernet regjeringen fritak for MVA for elektroniske nyhetstjenester. Dette innebar at TV-kanalpakker og strømmetjenester ikke lenger kunne selges med redusert MVA. Endringen innebar samtidig en begrensning for avisers video- og lydinnhold for at de kan omsette avgiftsfritt.

Regjeringen ønsker at aviser skal kunne omsettes avgiftsfritt uavhengig av bruk av lyd og levende bilder. Det foreslås derfor forslag til regler som lemper på kravet til innehold av tekst og stillbilder for at en avis kan omsettes uten merverdiavgift.

Forslag til justerte regler ble sendt på høring 9. mai 2023 med høringsfrist 7. august 2023.

Økte kostsatser for pendlere og langtransportsjåfører

Det foreslås økt sats for skattefri dekning av kost for langtransportsjåfører med fravær fra hjemmet i 24 timer. Satsen økes fra kr. 300 per døgn til kr. 350. Videre foreslås økt sats for skattefri dekning av kost for skattytere som bor utenfor hjemmet på grunn av arbeidet (pendlere). Satsen økes fra kr. 177 per døgn til kr. 250.

Regjeringen mener det er nødvendig å øke disse satsene for at de skal reflektere de stadig økende prisene.

Satsene får virkning fra 1. september 2023.

VOEC-ordningen

I 2020 ble 350-kronersgrensen for toll- og avgiftsfri innførsel av varer avviklet. Dette innebar at varer kjøpt over nett ble ilagt samme avgifter som varer kjøpt i norske butikker fra første krone. For varer under kr. 3 000 ble plikten til å beregne og betale merverdiavgift lagt på den utenlandske selgeren gjennom en VOEC-ordning (forkortelse for VAT On E-Commerce). Det ble samtidig innført en overgangsordning for varer med verdi under kr 350 som innebar et unntak fra deklareringsplikten.

Dersom den utenlandske selgeren sender flere varer med verdi under kr. 3 000, kan disse sendes i samme forsendelse og merkes slik at de ikke blir ilagt MVA på grensen og derfor komme raskere frem til kunden. For å forenkle regelverket og sikre en mer fleksibel håndtering av varereturer og refusjonskrav, foreslår regjeringen nå en månedlig oppgjørsordning for slike samledeklarasjoner. Mer presist foreslås at speditører kan søke om at tollavgift og andre avgifter som oppstår for slike varer kan betales den 18. neste måned.

Departementet foreslår i tillegg å avvikle overgangsordningen for varer under kr. 350 med virkning fra 1. januar 2024.

Fritak for elavgift for deling av lokal energiproduksjon

Regjeringen sendte 5. juli 2022 forslag om fritak i elavgift for strøm for fornybare energikilder på høring. Fritaket skulle omfatte strøm som ble brukt på den samme eiendommen som produksjonsanlegget befant seg på og gjelde produksjon fra anlegg med samlet installert effekt inntil 500 kW per eiendom.

Regjeringen mottok flere positive høringsinnspill, men flere instanser pekte på at grensen for 500 kW var for lav. På bakgrunn av dette foreslås det nå å øke grensen til 1 000 kW.

Utsatt ikrafttredelse for grunnrenteskatt på vindkraft

16. desember 2022 sendte regjeringen forslag om grunnrenteskatt på landbasert vindkraft på høring. Høringsfristen var 15. mars 2023 og i høringsnotatet var det lagt opp til at grunnrenteskatten skulle få virkning allerede fra inntektsåret 2023.

Forslaget har vært omstridt og en av hovedinnvendingene har vært at reglene skulle tre i kraft før endelige regler var vedtatt og kjent. I revidert statsbudsjett utsetter regjeringen nå denne grunnrenteskatten og tar sikte på å fremme et oppdatert lovforslag i løpet av høsten som skal få virkning fra inntektsåret 2024.

Mer om det opprinnelige forslaget til grunnrenteskatt for landbasert havbruk