Arveskatten har tradisjonelt vært begrunnet med fiskale hensyn (finansiering av offentlig investering og forbruk), og i den skatteevnen som ligger i mottak av arv og gaver. I tillegg har skattens bidrag til å motvirke opphoping av formue i enkeltfamilier og sikre omfordeling vært sentral. Særlig har et ønske om å jevne ut formue som ikke er et resultat av egen innsats vært trukket frem, og dette hensynet har i de senere år også fått stadig større plass i begrunnelsen av arveskatter internasjonalt. I dag er Norge ett av relativt få land som verken skattlegger arv eller gaver.

Ingen vet sikkert om arveskatten kommer tilbake i Norge eller når den eventuelt vil komme. Torvik-utvalget som overleverte sin utredning til finansminister Vedum 19. desember 2022 (NOU 2022:20) mener imidlertid at det er gode grunner for en gjeninnføring.

Forskjellene fra den gamle arveavgiften

Forslaget kan minne om reglene om arveavgift som gjaldt til og med 2013 med noen viktige forskjeller:

• Skattepliktig arv og gave skal beregnes ut fra summen av arv og arveskattepliktige gaver en person mottar fra alle arvelatere i løpet av sitt livsløp (etter gamle regler ble skatt beregnet basert på hva du mottok pr giver/arvelater)
• Gaver og arv skal verdsettes til markedsverdi (tidligere var det forskjellige verdsettelsesregler og -praksis for ulike objekter, noe som ga muligheter for tilpasning)
• Reglene skal utformes på en måte som sikrer at arveskatteplikten til Norge ikke bortfaller ved opphør av bosted til Norge (en viss tilpasning var mulig etter de gamle reglene)
• Det skal også vurderes om det er behov for særregler som kan ivareta likviditetshensyn knyttet til overdragelse av næringsvirksomhet, for eksempel avdrags-/utsettelsesordninger.

Ingen regjeringspartier sier noe om gjeninnføring av arveavgift

Regjeringspartiene sier ingen ting om en mulig gjeninnføring av arveavgift i sin Hurdalsplattform fra 2021. SP nevner heller ikke innføring av skatt på arv eller gaver i sitt nåværende partiprogram og Arbeiderpartiet har i lengre tid uttalt at de ikke vil gjeninnføre arveavgift. Basert på dagens økonomiske situasjon, Støre-regjeringens allerede innførte skatteskjerpelser, den betente debatten rundt dagens formuesskatt, samt Torvik-utvalgets klare anbefaling om innføring av en arveskatt, er det likevel ikke utenkelig at arveskatten vil komme.

Dersom det er politisk vilje for innføring av arveskatt, vil det utarbeides et lovforslag som fremlegges og presenteres for Stortinget. Ofte sendes det konkrete lovforslaget på ny høring før endelig forslag til lovvedtak vedtas. Dersom politikerne ønsker å gjeninnføre arveskatt er det imidlertid gode grunner til å anta at reglene vil kunne få virkning allerede fra fremleggelsen av første lovforslag slik at det ikke gis tid til tilpasning.

Det er grunn til å anta at arv eller gaver som er overført tidligere enn nye regler blir presentert behandles etter nåværende regler om skatt på arv og gave (forutsatt at overdragelsen har vært reell).

Ikke utsett planlagt generasjonsskifte

Selv om vi ikke vet om, når og hvordan en ny arveskatt vil slå ut er det vanskelig å se for seg gunstigere regler for overføring av arv og gave enn det vi har i dag. Dersom du står overfor et nært forestående generasjonsskifte, kan det derfor være fornuftig å vurdere gjennomføring av dette nå.

Det er mange momenter som bør vurderes i forbindelse med et mulig generasjonsskifte. Skatteadvokatene i Danske Bank har skrevet mer om hvordan et generasjonsskifte kan gjennomføres og hva du bør tenke på her.