I forkant av budsjettfremleggelsen den 6. oktober i år uttalte statsminister Jonar Gahr Støre at det vil bli et av de mest omfordelene budsjettene i moderne tid. Det er liten tvil om at personer med de høyeste inntektene og de største formuene vil måtte betale mer i skatt i 2023 enn i 2022. Personer med lave eller moderate inntekter og formuer, derimot, vil betale mindre skatt eller omtrent det samme.

Nedenfor følger en oversikt over de viktigste skatteendringene.

Aksjeskatten økes

I statsbudsjettet for 2023 er beskatningen av aksjeutbytter og -gevinster økt fra 35,2% til 37,84%. For å sikre seg mot at mange solgte aksjer med lavere gevinstskatt, eller at de forskutterte planlagte utbytter, ble det i forbindelse med fremleggelsen av budsjettet samtidig bestemt at den økte aksjeskatten skulle innføres fra 6. oktober 2022.

Økt aksjeskatt får betydning både for aksjegevinster og -utbytter. Hvis du solgte aksjer med en gevinst på 50.000 kroner før 6. okt. i år, ville skatteregningen blitt 17.700 kroner. Hvis du selger etter dette tidspunktet, eller har tilsvarende utbytter, vil skatteregningen bli 18.920 kroner. Vi ser at skatteregningen økes med 1.220 kroner i dette eksempelet. Da har vi sett bort fra eventuelle skjermingsfradrag.

Formuesskatten økes

Formuesskatten økes for netto formuer mellom 1,7 MNOK og 20 MNOK. I dette intervallet må man i 2022 betale 0,95% formuesskatt, og denne økes til 1% for samme intervallet i 2023. En person som har netto formue på 20 MNOK i 2022 og 2023 vil få økt skatteregningen sin med 9.150 kroner (20 MNOK – 1,7 MNOK = 18,3 MNOK x 0.05%) i 2023.

Verdsettelsesrabatten på aksjer reduseres

Mange personer med store formuer har en betydelig andel av sine verdier plassert i aksjer. Når verdsettelsesrabatten på aksjer og andeler nå reduseres fra 25 % til 20 % i 2023 vil den skattemessige formuesverdien økes tilvarende. Det innebærer at hvis skattebetaler har samme formuesverdi plassert i aksjer i 2022 og 2023, vil skatteregningen øke til tross for at markedsverdien på aksjene er de samme.

"Det innebærer at hvis skattebetaler har samme formuesverdi plassert i aksjer i 2022 og 2023, vil skatteregningen øke til tross for at markedsverdien på aksjene er de samme."

Legger vil til grunn at aksjonæren har normal inntekt som forbrukes, slik at hun må ta ut utbytter for å dekke formuesskatten, ser vi at skatteregningen kan øke betraktelig på grunn av økt formuesskatt i kombinasjon med økt utbytteskatt.

Boligskatten økes

Et samlet storting er enig om at egen bolig som bebos av eier og dennes familie bør beskattes moderat. Hovedregelen er derfor at formuesskattegrunnlaget på primærboliger fastsettes til 25% av markedsverdien. Dette skjer ved at boliger innrømmes en såkalt verdsettelsesrabatt på 75%. I 2022 ble verdsettelsesrabatten redusert for den del av markedsverdien på boligen som oversteg 10 MNOK. For denne delen ble det kun innrømmet 50% rabatt. For 2023 er verdsettelsesrabatten redusert ytterligere, ved at det kun innrømmes 30% rabatt på den delen av boligen som overstiger 10 MNOK. En bolig med beregnet markedsverdi på 18 MNOK vil derfor få en formuesverdi på 8,1 MNOK i 2023 mot 6,5 MNOK i 2022. Under forutsetning av at eier er alene og har en nettoformue mellom 1,7 MNOK og 20 MNOK vil hun med denne boligen måtte betale 16.000 mer i formuesskatt i 2023 enn for 2022.

Også sekundærboliger får økt formuesskatt i 2023. Verdsettelsen av disse boligene, som ofte er utleieboliger, skal fastsettes til 100% av beregnet boligverdi i 2023, mot 95% i 2022.

Trinnskatten justeres

Uten å gå i detalj er det foreslått at trinnskatten justeres noe. Trinnskatten er en bruttoskatt, hvilket innebærer at denne skatten betales av avtalt lønn uten fradrag. Skattesatsen er økende jo høyere trinn lønnen kommer innenfor. Trinnskatten bidrar til at inntektsskatten er progressiv. Desto høyere lønnsinntekt en person har desto høyere skatteprosent betaler vedkommende på siste krone av lønnen. Innslagspunktet for den økte skatten i de lavere trinnene (trinn 1 og 2) justeres i takt med forventet lønnsvekst. For trinnene 3, 4 og 5 derimot, er det ikke foreslått store endringer i trinnene. Det medfører at for de som har inntekter i trinn 3 til 5, vil en større andel av lønnsinntekten beskattes med de høyeste marginal skattesatsene. I resultat vil endringene medføre at de med høye inntekter får økt skatt, mens de med lave og moderate inntekter får samme skatt eller mindre lettelser.

BSU-fradraget reduseres

BSU er en gavepakke til de som er 33 år eller yngre og som har lønn og tilstrekkelig med midler til at de kan spare inn under BSU-ordningen. I 2022 kan boligsparer få hele 5.750 kroner i redusert skatt hvis vedkommende sparer maksbeløpet på 27.500 kroner. I 2023 vil skattefradraget reduseres til det halve ved at det kun innrømmes skattefradrag med 10% av spart beløp, mot 20% i 2022. Det vil si at du kan spare det samme maksbeløpet på kr 27.500 kroner, men at du kun innrømmes kr 2.875 kroner i redusert skatt. BSU-sparere vil med andre ord måtte betale opptil 2.875 kroner mer i skatt fra og med neste år.

Økning av personfradraget

Personfradraget økes mer enn det konsumprisreguleringen skulle tilsi. Det innebærer at de med lave eller moderate inntekter får større skattelettelser enn de i den andre enden av skalaen. Både personfradraget og minstefradraget er fradrag som bidrar til progressiviteten i skattesystemet. Enkelt forklart, vil et progressivt skattesystem innebære at den prosentandelen du betaler i skatt, stiger i takt med at lønnen økes. Personfradraget er et fradrag alle får, uavhengig av faktiske utgifter. I sum vil skatten reduseres med 3.267 kroner når personfradraget økes fra 58.250 kroner til 73.100 kroner. Fordi fradraget er likt for alle, vil effekten i kroner og øre ha størst betydning for de med lave inntekter.

EL-biler blir dyrere

Kjøp av el-bil vil fra 01.01.2023 blir å anse som en merverdiavgiftspliktig vare, men kun for bilpris som overstiger 500.000 kroner.

Biler som koster 500.000 eller mindre vil med andre ord fortsatt ikke belastes med merverdiavgift. En bil til 750.000 kroner vil med andre ord bli 62.500 kroner dyrere, pluss at vektavgiften også økes. Dette under forutsetning at bilimportøren ikke setter ned prisen på bilen etter årsskiftet. Skattedirektoratet har nylig uttalt at det avgjørende tidspunktet for om el-bilen kommer inn under de nye reglene eller ikke, er når bilen registreres i Motorvognregisteret.

Også som firmabil vil El-bil bli mindre gunstig. Frem til og med 2022 er el-biler innrømmet en verdsettelsesrabatt på 20% ved beregning av fordelsbeskatningen. I praksis innebærer endringene at fri el-bil fra arbeidsgiver vil gi økt skatt i 2023.

Fagforeningsfradraget økes

Etter dagens regler innrømmes arbeidstakere fradrag for medlemsavgift som betales til arbeidstakerorganisasjon, men kun oppad begrenset til 5.800 kroner. Dagens fradrag vil kunne redusere skatteregningen med 1.276 kroner. I 2023 vil taket på hva som er fradragsberettiget økes til 7.700 kroner, og det vil kunne redusere skatteregningen med 1.694 kroner. Økningen av beløpsgrensen innebærer at skatteregningen reduseres med 418 kroner forutsatt at arbeidstaker betaler minst 7.700 kroner i medlemsavgift i 2023 og han også fikk maksimalt inntektsfradrag i 2022.