Del

Blakk som 77-åring

Den gjennomsnittlige nordmannen vil leve lenge. 95 år er den nye normalen. Problemet er at mange vil måtte tilbringe seniorårene med svært slunken lommebok, skriver Trond F. Mellingsæter, leder av Danske Bank i Norge.




Trond F. Mellingsæter

Landesjef, Danske Bank Norge

Levealderen går rett til værs og Wenche Myhre sier heldigvis at livet begynner ved fylte 66. Da kan man trå til for fullt, kjøpe motorsykkel for pensjonen og cruise rundt i byen på 1200 kubikk.
– Hvis du er 50 år i dag og leser denne kronikken, er det over femti prosent sannsynlig at du blir 95 år.

Om det bare var så vel. Hvis du er 50 år i dag og leser denne kronikken, er det over femti prosent sannsynlig at du blir 95 år. Hvis du er en gjennomsnittlig Kapital-leser er det også stor sannsynlighet for at du jobber i privat sektor. Det betyr at din innskuddsbaserte pensjonsordning, som du har opparbeidet deg gjennom et langt yrkesliv, sannsynligvis er ferdig utbetalt 10 år etter du har blitt pensjonist. Altså når du er 77 år. Da blir det lite penger til bensin til motorsykkelen.

Det betyr at du dine 18 siste leveår må basere deg på utbetalingen fra Folketrygden, under 300 000 kroner i året. For mange av Kapitals lesere vil dette bety en pensjon på en brøkdel av deres lønn som yrkesaktiv, i alle fall de i privat sektor. Selvsagt vil livet ennå by på mange soloppganger og gleder, som ikke koster penger, men regningene til mat, strøm og reiser kommer ubønnhørlig selv om man for lengst har nedbetalte hus, hytter og 1200-kubikker.

Denne våren har vi også vært gjennom en pensjonsreform i offentlig sektor. Statlig ansatte har i dag en tjenestepensjonsordning hvor de får over 60 prosent av dagens inntekt i pensjon. Denne blir riktignok noe redusert for de yngre arbeidstakerne. Men i motsetning til i det private, hvor pensjonsutbetaling fra arbeidsgiver stopper ved 77 år, vil de i det offentlige ha pensjonsinntekten livsvarig. Det betyr altså at de slipper å bekymre seg for høy levealder, ettersom de får en fast prosentandel lønnen uansett hvor lenge de lever.
– I motsetning til i det private, hvor pensjonsutbetaling fra arbeidsgiver stopper ved 77 år, vil de i det offentlige ha pensjonsinntekten livsvarig.
Kontrasten er derfor stor sammenliknet med da verdens første pensjonssystem ble innført av Otto von Bismarck i 1880-årene. Pensjonsalderen den gang var 70 år, og ifølge Financial Times var det bare en prosent av den tyske befolkningen som levde lenge nok til å innkassere pensjonen. Da er det enkelt å innføre fellesgoder.

Bismarck slapp altså å bekymre seg for enorme statlige pensjonsforplikter på grunn lav levealder. I Norge har politikere delvis veltet mye av risikoen for å bli gammel over på arbeidsgiverne og hver enkelt pensjonist. De har gjennomført en levealderjustering av Folketrygden, som i sum gir hver og en av oss en lavere pensjon fra Folketrygden. De har også lagt til rette for at for at arbeidsgivere gjennom innskuddsbaserte ordninger kan dekke deler av gapet Folketrygden ikke gir opptjening på.

Men det som er så skummelt, er at innskuddspensjonen for dem i privat sektor tar slutt som 77-åring. Kapital-leseren står da tilbake med grunnytelsene fra Folketrygden om man ikke har sikret seg på annet vis.

Hvilket råd kan vi da gi til dem som bestemt mener at de kommer til å bli nærmere 100 år? Det er like enkelt, som det er vanskelig: Spar mer på egen hånd. Fjorårets innføring av individuell pensjonssparing (IPS) og aksjesparekonto var en god start for å øke den private sparingen. Men incentivene er fortsatt for små til at det løser alt for den jevne høyinntektshaver.
– Et råd for å øke pensjonen, kan være å øke risikoen i aksjeporteføljen din og å utsette nedvektingen.
Et råd for å øke pensjonen, kan være å øke risikoen i aksjeporteføljen din og å utsette nedvektingen. Ved sparing i aksjefond kan man vente seg flere prosentpoengs høyere avkastningen enn i rentemarkedet. Det betyr mye, og man får med seg den viktige rentes rente-effekten. En tusenlapp dobler seg på 10 år med 7 prosents rente. Ved 3,5 prosent rente tar doblingen 25 år.

Og heldigvis har flertallet av nordmenn en betydelig andel aksjefond i sin private og arbeidsgiverbaserte pensjonssparing. Det vanligste er en 50/50-splitt i aksjer og rente, men aksjeandelen kan enkelt økes. Oljefondet har for eksempel 70 prosent aksjer, og det er anbefalt at desto lenger tid til pensjonsalderen desto mer av porteføljen bør være i aksjer.  Dessuten er det mange som trapper ned sin andel i aksjefond i perioden før man blir pensjonist som 67-åring. Tenker du å bli 95 år gammel, så må du tenke nytt, ellers risikerer man at sparepengene er ute av aksjemarkedet i over 30 år. Det kan utgjøre forskjellen på smalhans og krøsus.

Wenche Myhre sier at man skal ha håret som en pønker og lomma full av gryn. Da må man også planlegge for at gryna skal vare i mange år. Spesielt etter at man blir 66.

Denne kronikken stod på trykk hos Kapital 13. april 2018

Andre har også lest: