Del

Derfor er sparing så vanskelig

Hjernen vår er ikke spesielt god til å prioritere langsiktig sparing. Det gjør dessverre ikke temaet mindre viktig. Her er ekspertenes beste tips for å overvinne naturen.

3 av 4 unge vet ikke hvor mye de har satt av i pensjon, viser en ny undersøkelse gjennomført av Danske Bank. Men bare 1 av 5 tenker det blir en økonomisk utfordring at vi blir stadig eldre, og satser på å leve ut drømmene sine i pensjonstilværelsen.

Skal man kunne klare det, er det viktig å planlegge den økonomiske fremtiden. Men hjernen ser ikke ut til å hjelpe oss når det kommer til pensjonssparing, skal vi tro psykolog Jan-Ole Hesselberg.

Naturens tre hindre

Ifølge Hesselberg er det tre ting som gjør det spesielt vanskelig for oss:

  • For det første har vi en tendens til å være overoptimistiske på egne vegne. Det er alle andre som vil rammes av dårlige økonomiske vilkår når de blir gamle. Jeg vil klare meg fint, har vi en tendens til å tro. Dessverre stemmer ikke alltid det.

  • For det andre så er vi mennesker betydelig mye reddere for å tape enn vi er glade for å vinne. Derfor byr det oss imot å «tape» eller sette bort penger vi kunne brukt på noe gøy i dag, for å potensielt tjene penger på dette i en fjern fremtid.

  • For det tredje er hjernen vår ikke spesielt god på å prioritere langsiktige, abstrakte mål framfor tilfredsstillelse av behovene vi har her og nå. Det har nok noen evolusjonære fordeler, men det blir et problem når du skal spare til pensjonstilværelsen. Det vil aldri føles presserende og da har de fleste av oss en tendens til å utsette det.

 

- Vi har en tendens til å være overoptimistiske på egne vegne. Det er alle andre som vil rammes av dårlige økonomiske vilkår når de blir gamle. Jeg vil klare meg fint, har vi en tendens til å tro. Dessverre stemmer ikke alltid det.
 
Jan-Ole Hesselberg
Psykolog

Spar mer i morgen

Å motarbeide disse naturlige tendensene har vært en så vanskelig nøtt å knekke, at han som ser ut til delvis å ha klart det, denne høsten fikk Nobelprisen i økonomi.

Richard Thaler er adferdsøkonom og har forsket på menneskers mangel på selvkontroll. Han har funnet frem til at veldig mange – uansett hvor oppegående de er eller hvor lang utdannelse de har – sparer usystematisk og investerer tilfeldig. Folk trenger hjelp, og det er offentlige og private institusjoners oppgave å dulte dem i riktig retning, ifølge Thaler.

Som Hesselberg nevner har folk en innebygd aversjon mot å kutte i budsjettene i dag, for å spare for potensiell gevinst i fremtiden. Thalers løsning er derfor å få folk til å inngå en avtale der de fra og med neste lønnsøkning setter av en del av lønnen til pensjon. Slik vil de aldri oppleve en reduksjon i det daglige budsjettet, men likevel komme i gang med sparingen. Løsningen han har valgt å kalle «Spar mer i morgen» har vist seg å være uhyre effektiv.

Det viktigste er å gjøre noe

Forbrukerøkonom i Danske Bank, Anne Motzfeldt, oppfordrer til å følge Thalers modell. Men gjerne spare mer allerede i dag.

– Om du ikke vil vente til neste lønnsøkning, er det også en mulighet å sette opp et fast trekk som går ut av kontoen sammen dagen som lønnen går inn allerede nå. Det er i utgangspunktet bare en avgjørelse du må ta en gang, så slipper du å tenke noe mer på det.

Hun anbefaler å booke et møte med en bankrådgiver allerede i dag, slik at du kan finne frem til den beste spareløsningen for deg.

 

 
Anne Motzfeldt
Forbrukerøkonom
Å opprette en spareavtale er i utgangspunktet en avgjørelse du bare må ta en gang, så slipper du å tenke noe mer på det.

Også Hesselberg foreslår å sette en klar ramme for sparingen.


– Sett en deadline for deg selv. Innen den datoen skal du ha satt i gang med en spareløsning. Alternativt kan du trigge tapsaversjonen og sette en straff for seg selv. Kanskje kan du gi 500 kroner til en venn som skal gi pengene videre til en organisasjon du ikke liker, om du ikke klarer å lande noe i tide?