Alt mitt er ditt, heter det i Det nye testamentet. I en ny hverdag som samboere derimot, er det ikke nødvendigvis like enkelt å skulle dele alt. Men hvilke pengespørsmål diskuterer norske par, og hva holder de skjult for hverandre?
Samboere Anne Kristin (34) og Stian (31) deler utgiftene 50/50.
Ingen par er like, og der noen velger helt adskilt økonomi, ønsker andre å dele alt. For Anne Kristin og Stian, samboere uten barn, er det mest naturlig å dele utgiftene 50/50.
– For oss har det vist seg å være ganske økonomisk å flytte sammen. Vi har opprettet felles konto, og overfører et fast, likt beløp i måneden. Derfra betaler vi regninger, handler mat og dekker alle felles formål. Det høres ikke særlig romantisk ut, men det funker, forteller Anne Kristin.
Romantisk eller ei, som ferske samboere har paret stort sett felles utgifter. Foreløpig har de valgt å også beholde sine private kontoer, til det Stian betegner som «morsomme ting».Det betyr ikke at alt vi gjør sammen er kjedelig, altså. Men for å bruke et eksempel, så dekker felleskontoen dessverre ikke frisør, forklarer Anne Kristin.
Vi må snakke om de pengene
På spørsmål om hvorfor de har valgt å gå for akkurat denne løsningen, er de to enige om at det er praktisk å ha alt samlet på ett sted. Praktisk – og litt rart.-Alt rundt økonomi er litt hemmelig og personlig, og var litt vanskelig å ta opp i begynnelsen. Du spør aldri noen om hvor mye penger de har på bok, men delt økonomi krever jo at vi blottlegger oss, sier Anne Kristin.
Paret er stort sett enige om hva pengene skal gå til, og har funnet en naturlig fordeling på hvem som kjøper inn hva.
-Jeg kjøper nok mest mat, men det handler bare om at jeg synes at matlaging er gøy. Og du spiser det du får, Stian. Det er grunnen til at jeg handler – det faller seg naturlig, er du ikke enig?
-Jo, vi er ikke så ofte uenige. Det hender vi diskuterer, men vi blir som regel enige. Eller du får viljen din, sier Stian og ler.
Mine mål blir dine mål
Økonomien endrer seg når en blir til to, det har paret fått erfare. For mens Anne Kristins forbruk har gått ned, har Stians økt etter at de to flyttet sammen. Da må det tilpasninger til, samt en aldri så liten prat om forventninger.-Mål jeg tidligere har hatt alene, er nå våre felles mål. Likevel er det jo noen forskjeller, som hvor mye vi skal bruke på ny sofa for eksempel. Der måtte vi møtes på midten, forteller Stian.
Men hva med de gangene de ikke er enige, har det noen gang oppstått diskusjoner på bakgrunn av «tullekjøp»?
-Tja, jeg synes ikke du har brukt penger på noe helt utrolig tullete, bortsett fra den kvitteringen jeg fant i går, kanskje, sier Stian.
-OK, han fant en frisørkvittering, og la oss si det sånn, han syntes det var fryktelig dyrt … Men det er mine penger da, ikke våre, forteller Anne Kristin lattermildt.
Ekteparet Petter (34) og Ann Kristin (38) deler felles utgifter proporsjonalt etter inntekt.
Det finnes ingen «best practice» når det kommer til hverdagsøkonomi, og det eneste som er sikkert, er at samboere gjør lurt i å finne den løsningen som passer best for dem. For det er ingen hemmelighet at økonomi raskt kan bli grobunn for konflikter, noe som kanskje ikke er så rart? Har du jobbet for pengene, er det vel bare rett og riktig at du også får forvalte dem?Ekteparet Petter og Ann Kristin har kommet frem til at den beste løsningen for dem, er å dele felles utgifter proporsjonalt etter inntekt. Resten beholder de til personlig forbruk. Paret har felles regningskonto, og setter hver måned av penger til hus, barnehage og forsikring – alt som angår dem begge.
-Vi hadde adskilt økonomi i en lang periode, men da vi flyttet sammen ble det veldig synlig hva vi trenger felles penger til. Vi har etter litt prøving og feiling funnet ut hvor mye vi må sette av. For å si det enkelt, alt det «kjedelige» har vi felles, forteller Ann Kristin.
Lever lykkelig uvitende
En ting de bevisst har valgt å holde utenfor fellespotten, er mat.-Det stemmer, jeg liker ikke å bestemme på mandag hva jeg vil spise på fredag. Og så er det ikke akkurat noen amerikareise ned til Coop heller, da, forteller Petter.
Hva den andre bruker penger på, er de to ikke veldig opptatt av. De har bevisst valgt å separere alt de ikke må ha felles, og kan ikke huske å ha hatt de store kranglene om pengebruk.
-Jeg har nok et noe høyere klesbudsjett enn deg, men samtidig vil jeg ikke vite hvor mange øl du drikker når du er ute. Vi er stort sett enige, men det er klart at ikke alle kjøp applauderes med det samme, forklarer Ann Kristin.
-Nei, og jeg orker ikke å spørre om lov til å kjøpe en snusboks heller. Stort sett lever vi lykkelig uvitende om hva den andre bruker penger på, fastslår Petter.
Adam (32) og Silje (31) har valgt å holde økonomien helt adskilt.
Adam og Silje, samboere på tredje året, har valgt å holde økonomien helt adskilt. De sørger likevel for at begge bidrar like mye til fellespotten.– Faste utgifter overfører vi fra hver vår konto, de mer løpende – som mat og ting til hjemmet – handler vi hver for oss. Summene legger vi inn i en app som heter Cost Split, forteller Silje.
Appen holder til en hver tid regnskap over hvem som bruker hva. Er du i pluss, får du grønne tall. Sluntrer du unna blir de røde. Som regel er paret enige, selv om det tidvis diskuteres heftig.
La oss være ærlige, grunnen til at vi har gått for Cost Split-løsningen, er for å slippe å diskutere hvem av oss som bruker mest penger på felles utgifter. Uten den blir det fort krangling, innrømmer Silje.
Kompromiss og doble pålegg
Paret har hatt samme økonomiske løsning siden de flyttet sammen. I de tilfellene hvor de ikke er enige om hva pengene skal gå til, handler det i stor grad om ulike prioriteringer, tror Silje:– Stort sett er vi enige om hva vi skal prioritere med tanke på reise og større utgifter, men vi har hatt våre diskusjoner om doble pålegg på brødskiva, kan du si.
– Ja, du vil jo ha fancy marmelade og fine oster, mens jeg … Ja, det handler om å møtes på halvveien, ler Adam.
Han tror at det å holde regnskap gjør at de også bruker mindre penger.
– Det blir jo til at vi i større grad tenker over hva vi bruker penger på, og på den måten kanskje også kjøper mindre. Det handler i stor grad om å inngå kompromiss.
Helt knirkefritt blir det ikke
Og kompromiss, det er de to gode på. Da Silje nylig fullførte mastergraden sin, kjøpte hun seg en designstol som belønning. Det hadde samboeren litt vanskeligheter med å forstå.
– Til sammenligning kjøpte han nylig øreklokker til over 2000 kr, noe som absolutt hadde blitt en diskusjon om vi hadde hatt felles økonomi, forklarer Silje, som ikke tror de kommer til å endre løsning med det første:
– Økonomi er jo veldig personlig, og noe du har hatt ansvar for helt fra du ble myndig. For oss er det nok noe av det siste vi deler. Vi har funnet et system som fungerer godt, og som gjør at vi slipper å bruke masse tid på å diskutere pengebruk. Samtidig er økonomi en så stor del av livet, at det vil være vanskelig å få det helt knirkefritt. Men vi er ganske flinke, det er vi, avslutter Silje.
Forskjellige par, forskjellige løsninger. Likevel kan det være lurt å ha disse tre tipsene i bakhodet:
- Snakk om det: Jo mer tid du bruker på å irritere deg over partnerens pengebruk, desto større blir problemet. Har dere forskjellig syn på hvordan pengene skal brukes? Inngå kompromiss.
- Prøv og feil: Dere finner ikke nødvendigvis den beste løsningen med én gang, men prøv dere frem, og dere vil lære hva som fungerer – og ikke.
- Vær konsekvent: Ikke la det være rom for tolkning, men avgjør tidlig hvem som har ansvar for hva. Om dere synes det er vanskelig å holde oversikt, finnes det flere apper som kan hjelpe.
