Da alle tannleger og leger har forskjellige forutsetninger og fordi et samarbeid nødvendigvis må være dynamisk (er i endring over tid), er det naturlig å regulere samarbeidet gjennom avtale. Den gode samarbeidsavtalen får man når partene i fellesskap legger en innsats i å bygge avtalen. Dette sikrer en felles forståelse av innholdet i avtalen, hvilket i seg selv er konfliktforebyggende. En gjennomarbeidet avtale har videre gode forutsetninger for å løse eventuelle spørsmål eller konflikter som måtte oppstå i løpet av samarbeidet. Det er ikke uvanlig å få bistand til utarbeidelse av en samarbeidsavtale.

Praksissamarbeid

To (eller flere) praksiser kan velge å drive "under samme tak". Dette kan gi betydelige fordeler innen økonomi, faglig utvikling samt vedrørende sosiale aspekter. Det vil som regel være en rekke områder hvor praksisene da har et daglig samspill. Spillereglene (samarbeidsavtalen) for dette samarbeidet vil typisk omfatte følgende punkter:

• Fordeling av arbeidsoppgaver
• Partenes rettigheter og plikter i samarbeidet
• Fordeling av kostnader mellom partene. Her er det ved samarbeidets oppstart som regel uproblematisk å finne en fordelingsnøkkel som oppleves som rettferdig for partene. Utfordringen kan imidlertidig oppstå dersom forutsetningene (for eksempel arbeidsomfang) endres for en av partene
• Selvbestemmelsesrett og felles beslutninger. I hvilken grad skal den ene part ha innsigelsesrett overfor en annens parts ansettelse av sekretærer. Og i hvor stor grad kan den ene part trekke seg tilbake og overlate driften til andre?
• Forkjøpsrett: Når den ene part skal selge; hvordan skal den andre parts forkjøpsrett reguleres, og til hvilken pris?

Ovenstående punkter vil typisk gjelde alle samarbeidsavtaler. I tillegg er det svært viktig å ta inn punkter som gjelder spesielt for det enkelte samarbeidet.

Felles eierskap

De fleste selskaper med flere eiere som stiftes i dag er aksjeselskaper. Prinsippet blir det samme uansett selskapsform. Små selskaper er preget av få eiere og kan gi anledning til vanskelige eierposisjoner som kan gjøre selskapet handlingsudyktig (eksempelvis to eiere med 50% hver: hvis disse er uenige, hvem bestemmer?). Her er det altså svært viktig med en klar avtale (samarbeidsavtale eller (heretter benevnt) aksjonæravtale).

En aksjonæravtale vil som regel skulle inneholde flere av de samme punktene som er listet opp i avsnittet om praksissamarbeid ovenfor. I tillegg vil en aksjonæravtale ofte med fordel kunne inneholde følgende punkter:

• Bestemmelse om selskapets inntekter og kostnader
• Bestemmelser om styring/ledelse av selskapet og selskapets økonomi
• Lønn/honorar: Hvor mye skal den enkelte part ta ut av selskapet i form av lønn (eller evt. som honorar)? Skal dette bestemmes som fast lønn basert på stillingsstørrelse eller som en prosent av egen omsetning? Dette punktet kan være kilde til diskusjoner og bør driskuteres nøye!
• Disponering av overskudd og utbytte: Hvor mye av overskuddet (fri egenkapital) kan/skal tas ut av selskapet? Hvordan er det hensiktsmessig at dette fordeles mellom eierne? Dette punktet må ses i sammenheng med forrige punkt.
• Eventuelle bestemmelser om krav til arbeidsplikt/aktivitetsplikt hos eierne
• Eventuelt noe mer utdypende bestemmelser omkring forkjøpsrett, herunder også eventuelle bestemmelser om medsalgsrett og medsalgsplikt.
• Hvordan konflikter skal løses

En samarbeidsavtale (aksjonæravtale) bør være på plass innen et samarbeid starter. Videre er det partenes felles eierskap i avtalen (og felles innsats ved utarbeidelse av avtalen) som kan gjøre avtalen god og hensiktsmessig for partene. Mange velger også å ha med bestemmelser om at avtalen skal gjenforhandles med jevne mellomrom, både for "å ha den i friskt minne" og for å tilpasse avtaleverket til omgivelser i stadig endring.