Skatter:

• Regjeringen foreslår å kutte skatt på alminnelig inntekt fra 23 til 22 prosent. Samtidig økes trinnskatten, som er en bruttoskatt som erstattet toppskatten i 2016. Det betyr at de fleste kommer ut noenlunde likt, eller med et svakt skattelette.
  Husk at reduksjon i skattesatsen på alminnelig inntekt også fører til redusert fradrag på skatten for betalte gjeldsrenter. For personlige aksjonærer motvirkes satsreduksjonen av at skatt på utbytte økes fra 30,59 % til 31,68 %. Dette skjer ved at oppjusteringsfaktoren økes fra 1,33 til 1,44. Den samlede marginalskatten på utbytte når man ser selskap og aksjonær under ett, opprettholdes dermed så og si uendret.
  
  
• Regjeringen har foreslått å øke bunnfradraget i formueskatten på 1,48 mill til 1,5 millioner kroner. For ektepar vil bunnfradraget bli 3 millioner.
  
  
• Aksjerabatten er foreslått økt til 25 prosent i 2019, det vil si grunnlaget for formuesskatten av aksjer og aksjefond blir 75 prosent av verdi.
  
  
• En reduksjon i maksimal eiendomsskattesats for bolig- og fritidseiendom fra syv til fem promille med virkning fra og med 2020. Regjeringen foreslår samtidig at eiendomsskattegrunnlaget ikke skal kunne overstige 70 prosent av markedsverdien.
  
  
• En utvidet ordning med aksjesparekonto, slik at det også blir utsatt beskatning på utbytte.
  
  

- Det er et nøytralt budsjett. Det går bra i Norge, med god lønnsvekst og lav arbeidsledighet og gode impulser fra oljesektoren. Så dette er et budsjett som hverken skal bidra til høyere eller lavere aktivitet i økonomien, sier Anne Motzfeldt.

Avgifter:

• Ingen endringer i fribeløpet på 350 kr for varesendinger fra utlandet, men vil heller følge med på utviklingen i EU. EU har vedtatt å avvikle sitt avgiftsfritak fra 2021 og vil fra samme tidspunkt ha på plass en elektronisk innrapporteringsløsning.
  
  
• Flyseteavgiften foreslås omlagt slik at reiser ut av Europa får en høyere sats på 200 kroner per passasjer, mens øvrige reiser får en lavere sats på 75 kroner per passasjer. Det tas sikte på at endringene iverksettes 1. april 2019, mens en prisjustering vil komme 1. januar 2019.
  
  
• Sukkeravgiften på sjokolade- og sukkervarer ble kraftig økt i fjorårets budsjett, mens det nå foreslås å senke den tilbake til 2017-nivå. Endringen vil ikke omfatte alkoholfrie drikkevarer som brus og saft, men her vil det settes ned et utvalg som som skal se på denne avgiften.
  
  
• Avgiften på snus og skråtobakk øker fra 105 kroner til 107 kroner, en økning på 1,9 prosent fra dagens nivå. Avgiften på sigaretter, sigarer og røyketobakk økes med 1,5 prosent.
  
  
• En foreslått økning av avgiften på brennevin med 1,5 prosent. Avgiften på vin og øl foreslås økt med 1,4 prosent.
  
  
• Reduksjon av elavgift med 1 øre per kwh. Det vil gi nordmenn en avgiftslettelse på 650 millioner kroner, ifølge statsbudsjettet.
  
  
• Det forelås økt avgift på drivstoff. Avgiften på bensin økes med 1,5 prosent, mens avgiften på diesel økes med 1,6 prosent.

Forbrukerøkonom Motzfeldt synes det er positivt at det stimuleres i å investere langsiktig og i aksjer og aksjefond. Blant annet ved å øke aksjerabatten samt innskuddssatsen på pensjon til 7% for selvstendig næringsdrivende. Sistnevnte vil de igjen få fradrag på skatten for. - Vi bør alle spare mer langsiktig, blant annet til pensjon, så dette er positivt både for forbrukeren og næringslivet, sier hun.

- Det er en del avgiftsøkninger som vil påvirke lommeboka noe, som blant annet flyseteavgift, økt avgift på drivstoff, alkohol og tobakk.  Samtidig senkes sukkeravgiften på sjokolade og sukkervarer til 2017-nivå, noe som jo vil merkes. Og nordmenn kan fortsatt handle varer fra utlandet inntil 350 kr inklusive frakt tollfritt, forteller Motzfeldt.